Voldsoffererstatning – NN født xxxx92

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

NN tilkjennes ytterligere kr 4 812 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 05.05.2014 Klage mottatt KFV: 11.02.2014
Hendelsesdato: 28.10.2012 KFV saksnr: 14/01178

 

Avgjort: xx tingretts dom av 29.04.2013. (Oppgitt skadevolder er  dømt for overtredelse av straffeloven § 229  annet straffalternativ og til å betale erstatning for ødelagte klær med kr 4  000, tapt arbeidsfortjeneste med kr 10 000, helseutgifter med kr 3709 og kr 40  000 i oppreisningserstatning)
Søknadsdato: 21.05.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN ble utsatt for fysisk vold i x av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette fikk han to brudd i kjeven.

Det er søkt om erstatning for lidt inntektstap, behandlings- og reiseutgifter, tannlegeutgifter, ødelagte klær, advokatutgifter, forsinket inntreden i yrkeslivet og oppreisning.

Klagen gjelder vedtak av 21. januar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 10 000 i erstatning for økonomisk tap, kr 3 709 for behandlingsutgifter, kr 9 000 i utgifter til psykolog, kr 4 000 i erstatning for ødelagte klær, kr 40 000 i oppreisning og kr 7 500 i erstatning for juridisk bistand. Den delen av søknaden som gjaldt reiseutgifter ble avslått som følge av at kravet ikke ble ansett å være tilstrekkelig dokumentert, mens kravet om tannlegeutgifter ble avslått som følge av at det ikke ble ansett å foreligge årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og skaden.

Søker har begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene og tolket loven feil. Det er vist til at han nå har sendt inn tilstrekkelig dokumentasjon på reiseutgifter, samt at det må være innlysende at han har hatt reiseutgifter knyttet til de psykologtimene han er tilkjent erstatning for i x. Det vises videre til at det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og utgiftene til tannlege, samt at det er grunnlag for å tilkjenne ytterligere dekning av advokatutgifter.

Søker krever også erstatning for forsinket inntreden i arbeidslivet som følge av at skaden medførte en forsinkelse i utdanningsløpet. SRF viser til at KFV har tatt kravet til behandling som en egen sak, jf. oversendelsesbrevet, og behandler av hensyn til prinsippet om to instans behandling ikke dette kravet i denne omgang.
Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4.

Reiseutgifter

Søker har fremlagt egenerklæring på reisekostnader ved bruk av privatbil til og fra behandling i x. Spørsmålet blir hvorvidt reisekostnadene omfattes av voldsoffererstatningsloven § 4.

KFV har i oversendelsesbrevet bemerket at søker kan få dekket reiseutgifter til og fra behandling fra folketrygden, så lenge utgiftene hans overstiger egenandelstak 1. En forutsetning for at reiseutgiftene dekkes av egenandelstak 1 er imidlertid at behandlingen er omfattet av folketrygdloven kap 5, jf. Syketransportforskriften § 3 bokstav a. Av ftrl. § 5-7 følger at det gis stønad til psykologhjelp når psykologen er godkjent spesialist i klinisk psykologi. SRF kan ikke se at søkers behandling faller inn under § 5-7. Søker har således ikke krav på å få dekket reiseutgiftene fra folketrygden. SRF finner på denne bakgrunn at søker kan få refundert reisekostnadene med hjemmel i voldsoffererstatningsloven § 4.

Det følger av vedlagt egenerklæring at søker har hatt reiseutgifter tilsvarende kr 4 812.

Søker tilkjennes erstatning for sine reiseutgifter med kr 4 812.

Tannlegeutgifter

Hva gjelder kravet om tannlegeutgifter er det et vilkår at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling for at tapet dekkes etter voldsoffererstatningsloven § 4. Dette kravet er i praksis og teori utdypet som et krav om at skaden ikke må være en upåregnelig følge av den skadevoldende handling, herunder at skadefølgen ikke må være for fjern eller avledet.

Søkers tannlege har i samtale med KFV uttalt at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom tannskaden og hendelsen. Søker hevder imidlertid i klagen at bakgrunnen for hans tannplager er at han som følge av depresjon og betydelige smerter ved tannpuss ikke greide å opprettholde tilstrekkelig tannhygiene med den følge at tennene hans råtnet.

SRF finner at råteskaden ikke er en påregnelig følge av den skadevoldende handling. Det er ved avgjørelsen sett hen til tannlegens uttalelse, samt at den dårlige tannhygienen skyldes, i følge søker for lite  pussing av tennene, som ikke alene kan forklares med depresjon og kjevebrudd.

Søker tilkjennes således ikke erstatning for utgifter til tannlege.

Advokatutgifter

Hva gjelder advokatutgifter slutter SRF seg til KFVs vedtak. Søker tilkjennes således ikke ytterligere advokatutgifter.

Klagen har etter dette delvis ført frem.