Voldsoffererstatning – NN født xxxx90

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes ytterligere kr 504 905 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 16.10.2014
ENV saksnr: 2014/890 KFV saksnr: 13/07882
Klage mottatt SRF: 17.03.2014 Klage mottatt KFV: 01.11.2013

 

Hendelsesdato: I perioden august 2008 til august 2010.
Politianmeldt: 12.08.2010 (X politidistrikt)
Avgjort: X tingretts dom av 15.09.2011. (Oppgitt skadevolder er  dømt for overtredelse av strl. § 219 første  ledd, samt andre forhold som ikke vedrører saken til fengsel i 6 måneder. Han  ble også dømt til å betale søker kr 50 000 i oppreisning)
Søknadsdato: 30.03.2012
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN ble utsatt for vold og trusler hovedsaklig i X av sin daværende kjæreste og samboer. Som følge av dette skal søker ha fått sår, blodutredelser og hevelser. Hun har også fått psykisk skade i form av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det er søkt om oppreisning, forhåndstilsagn på dekning av spesialisterklæring, menerstatning, behandlingsutgifter, samt lidt og fremtidig inntektstap.

I vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) av 9. oktober 2012 ble søker innvilget kr 50 000 i oppreisning. Videre ble det innvilget kr 14 400 til dekning av spesialisterklæring.

Den 14. mai 2013 ble det fremmet krav om menerstatning, lidt inntektstap for årene 2009 til 2012, behandlingsutgifter for årene 2009 til 2012, og fremtidige behandlingsutgifter for årene 2013 til 2015.

Klagen gjelder KFVs vedtak av 14. oktober 2013 hvor søker ble innvilget erstatning for behandlingsutgifter med kr 7 480, og menerstatning med kr 390 967. KFV avslo søkers krav om erstatning for lidt inntektstap og fremtidige behandlingsutgifter.

KFVs vedtak ble påklaget den 25. oktober 2012 hva gjaldt behandlingsutgifter og lidt inntektstap for perioden 2009 til 2012. Advokat X har på vegne av søker begrunnet klagen på lidt inntektstap med at KFV har vurdert bevisene feil.

KFV fattet i forbindelse med klagesaksbehandling vedtak den 7. februar 2014 hvor søker ble tilkjent ytterligere erstatning for behandlingsutgifter med kr 2 040. KFV fant ikke grunnlag for å endre sitt tidligere vedtak hva gjaldt erstatning for lidt inntektstap. Denne delen av klagen ble derfor oversendt nemnda.

Vurdering:

Spørsmålet i saken er hvorvidt søker skal innvilges erstatning for lidt inntektstap for perioden 2009 til 2012.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling.

KFV avslo i vedtak av 14. oktober 2013 søkers krav om lidt inntektstap for perioden 2009 til 2012 da de ikke fant at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom søkers inntektstap og den skadevoldende handlingen.

I klage av 25. oktober og 6. desember 2013 anførte søkers advokat at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at søker ville hatt en høyere inntekt i perioden 2009 til 2012 dersom skaden tenkes bort. Det anføres at søker, ved mishandlingen/skaden tenkt bort, ville klart å fullføre videregående skole våren 2009 og hatt en deltidsjobb ved siden av. Siste halvår 2009, etter skolens slutt, anføres det at søker ville trappet opp deltidsjobben. For årene 2010 til 2012 anføres det at søker ville hatt gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Advokaten krever etter dette erstatning for brutto lidt inntektstap for årene 2009 til 2012 med tilsammen kr 515 172 .

Spørsmålet i det videre er hvorvidt søker som følge av voldshandlingene, har lidt et inntektstap i perioden. Det må vurderes hvilken inntekt det er sannsynlig at søker ville hatt sett bort ifra voldshandlingene.

Søker har i den aktuelle perioden og årene rundt hatt følgende brutto lønnsinntekt:

2008: 62 516

2009: 28 801

2010: 173 135

2011: 141 372

2012: 225 176

2013 318 861

I dokumentasjon fra NAV fremgår det at søker arbeidet som deltidsansatt butikkmedarbeider fra september 2006 til januar 2009. Videre fremgår at søker ble innvilget arbeidsavklaringspenger fra NAV fra 2010. I spesialisterklæring av 5. desember 2012 fra spesialpsykolog X fremgår det at søker på tidspunktet for erklæringen arbeidet i full stilling på kjedekontoret til en dyrebutikk, etter først å ha vært i utplassert i stillingen via NAV. Ut ifra opplysninger i spesialisterklæringen og NAV-dokumentasjonen forstår nemnda det slik at hun begynte i denne stillingen i mai 2011.

I epikrise fra X DPS av 19. august 2009 fremkommer det at søker ble henvist til DPS 18. april 2008 med diagnosene «Z29 Selvskadende levevaner/livsstil, P23 Atferdsforstyrrelse ungdom/depressiv og P76 Depresjon». På henvisningstidspunktet gikk søker i 2. klasse på videregående. I henvisningen ble det beskrevet «et vanskelig samspill mellom foreldre og pasienten. Barnevernet hadde hatt kontakt med familien i flere år. Pas. Bedrev selvskading i form av kutting, og hadde provosert oppkast 3 – 4 ganger pr. uke. Videre inntak av ulike B-preparater 2 – 3 ganger i uken. Hun hadde søvnproblemer, konsentrasjonsproblemet og stort skolefravær. Pas. hadde flere ganger tatt inntil 20 – 30 tabletter av foreldrenes medisiner i den hensikt å ta sitt liv». Videre fremkommer det av epikrisen at søker ved inntak hos DPS var i en svært vanskelig livssituasjon. Hun hadde falt ut av videregående skole, og ble av foreldrene bedt om å flytte hjemmefra. Søker kom etter dette til tre samtaler i løpet av forsommeren 2008. Hun ble vurdert moderat deprimert. Hun fremstod med en tilpasningsreaksjon, og i følelsesmessig konflikt. Det ble uttalt at tilstanden hadde sannsynlig opprinnelse i en personlighetsproblematikk, men søker ble ikke utredet pga. ustabilt oppmøte og krisepreget tilstand/situasjon.

I spesialisterklæring av 5. desember 2012 fra spesialpsykolog X fremgår det at søker har forklart at det begynte å gå dårlig utover 2. klasse på videregående. Det var konfliktfylt hjemme, og trass megling fra barnevernet ble det ikke bedre. Dette året flyttet hun hjemmefra sammen med en venninne. Det ble mer festing, og søker røykte hasj. Etter en stund ble hun kjent med skadevolder som hun bodde sammen med fra august 2008 til august 2010. Gjennom 2008 jobbet hun mer og mer, og droppet ut av skolen. Etter hvert ble det mye tull med arbeidsplassen, hun ble sykemeldt og sluttet etter hvert. Søker beskrev videre omfattende fysisk og psykisk misbruk fra skadevolder i perioden de to bodde sammen.

Det fremgår av erklæringen at søker i tiden under/etter det voldelige samboerskapet er utredet og at det er gitt diagnoser for personlighetsforstyrrelser med mer. X uttalte at slik søker fremstod på undersøkelsestidspunktet var det ikke tegn til personlighetsforstyrrelse som var fremtredende, men derimot omfattende angstproblematikk knyttet til opplevde traumer, samt opplevelsen av fortsatt å være utrygg/truet.

X anså at søker som følge av mishandlingen fra skadevolder ble påført PTSD. Videre anså X at søker hadde en medisinsk invaliditetsgrad på 40 % som følge av misbruket. Det fremgår at søker på tidspunktet for erklæringen hadde hatt sin psykiske lidelse i 3-4 år.

Nemnda har merket seg at X ikke anså at søker hadde noen inngangsinvaliditet. Herunder viser X til at søker forut for samboerskapet med skadevolder ble henvist til DPS med diagnosene «Z29 Selvskadende levevaner/livsstil, P23 Atferdsforstyrrelse ungdom/depressiv og P76 Depresjon». X uttalte at søker «hadde problemer forut for det voldelige samboerskapet, og en noe redusert funksjonsevne av den grunn. Det anses som sannsynlig at dette er faktorer som bidro til at søker gikk inn i, og ble så lenge i et så voldelig forhold. Det kan også bidra til å forklare at hun i dag er i større risiko for å bli deprimert om hun møter motstand. Men dette forklarer ikke på noen måte observandens symptomatologi i dag, som er sterkt preget av hennes traumehistorie og tilhørende reaksjoner. Det foreligger ikke noen data som tilsier at observand har opplevd alvorlige traumer forut for samboerskapet.»

Nemnda viser også til X tingretts dom av 15. september 2011 hvor det ble lagt til grunn at søker hadde betydelige psykiske problemer også før hun møtte skadevolder, herunder depresjon, lav impulskontroll og et turbulent forhold til familien.

Basert på det overstående anser nemnda det sannsynlig at søker har lidt et tap i den aktuelle perioden som følge av voldshandlingene hun ble utsatt for.

Nemnda anser det for det første ikke sannsynliggjort at søker falt ut av videregående skole som følge av voldshendelsen. Herunder vises det til epikrise fra X DPS hvor det fremgår at søker allerede i april 2008, altså før hun møtte oppgitt skadevolder, hadde falt ut av videregående skole, og at søker på dette tidspunktet hadde betydelige psykiske problemer. Det vises også til epikrise av 25. februar 2009 fra X sykehus hvor det fremgår at søker fullførte 1. og 2. klasse på videregående, men med mye fravær. Videre fremgår at hun sluttet på skolen i 3. klasse, tidlig høsten 2008. Nemnda bemerker herunder at søker i spesialisterklæringen fra X forklarer at volden først startet senhøstes 2008, altså etter at søker hadde sluttet på skolen.

Nemnda anser det imidlertid sannsynlig at søker ville kommet ut i arbeidslivet på et tidligere tidspunkt dersom man ser bort ifra voldshendelsene. At søker etter å ha blitt utsatt for de aktuelle voldshandlinger faktisk evnet å komme seg ut arbeidslivet i løpet av 2011 tilsier at hun, på tross av sine opprinnelige psykiske problemer, ville evnet å kommet seg ut i arbeidslivet på et tidligere tidspunkt sett bort ifra voldshandlingene. Nemnda anser det sannsynlig at voldshendelsene forsinket hennes inntreden i arbeidslivet med omtrent 2 år. Herunder vises det til at søkers situasjon ved inngangen til sommeren 2008 tilsier at hun ville brukt noe tid før hun kom ut i arbeid. Det anses som mest sannsynlig at søker ville kommet ut i en jobb tilsvarende den hun faktisk har. Nemnda legger etter dette til grunn at søker fra siste halvdel av 2009 og frem til 2012 ville hatt omtrent samme inntektsutvikling som den hun faktisk hadde fra 2012. Nemnda legger til grunn en bruttoårsinntekt på kr 225 000 fra midten av 2009 til midten av 2010. Videre legger nemnda til grunn at søker ville hatt en inntekt omtrent som hennes 2013-inntekt fra midten av 2010 til utløpet av 2012. Nemnda legger med dette til grunn at søker fra midten av 2010 ville hatt en inntekt på kr 320 000, med en årlig lønnsvekst 3,5 % fra årsskiftet 2011.

Ved beregning i ejus finner nemnda at søker som følge av voldshandlingene har hatt et lidt inntektstap på til sammen kr 504 905 i perioden. Nemnda anser at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom tapet og voldshandlingene.

Søker tilkjennes kr 504 905 i lidt inntektstap for perioden 2009 til og med 2012.

Klagen har etter dette ført frem.

Beløpet vil bli utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved eventuelle spørsmål om utbetalingen kan KFV kontaktes på telefonnummer 78 98 95 00.

Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 36 at dersom et vedtak endres til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Krav om dekning av saksomkostninger vedlagt arbeidsoppgave/timeliste må fremsettes for Statens sivilrettsforvaltning senest 3 uker etter at melding om vedtaket er kommet frem. Saksomkostninger kan ikke påregnes dekket dersom søker har vært bistått av bistandsadvokat.