Voldsoffererstatning – NN født xxxx95

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes kr 60 000 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 16.10.2014
ENV saksnr: 2014/981 KFV saksnr: 14/02211
Klage mottatt SRF: 25.03.2014 Klage mottatt KFV: 13.03.2014

 

Hendelsesdato: 01.04.2003-01.09.2003
Politianmeldt: 25.07.2013 X politidistrikt
Avgjort: Henlagt 17.10.2013 (anmeldte under 15 år)
Søknadsdato: 14.11.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i X av en stebror. Som følge av dette skal søker ha fått psykiske plager.

Det er søkt om oppreisning med kr 175 000.

Klagen gjelder vedtak av 14. februar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av at en ikke fant det kart sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket og anført at vilkåret om klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt, og at det derfor er grunnlag for å utbetale oppreisningserstatning. Det er i klagen påpekt at politiet skulle ha etterforsket saken bedre. Det er vist til at oppgitt skadevolder har gitt annerledes tids- og stedsangivelse enn det anmeldelsen omfatter. Videre er det vist til at de medisinske journalene underbygger at søker har vært utsatt for slike overgrep som beskrevet i anmeldelsen.

Vurdering:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

I anmeldelsen har søker forklart at da han var 8 år, i tiden fra april til september 2003, så skal oppgitt skadevolder, som da var 11 år, ha lagt seg over ham og voldtatt ham. Dette skjedde i hjemmet før foreldrene kom hjem fra arbeid.

Oppgitt skadevolder har i avhør 23. september 2013 forklart at han og søker sommeren 2003 ved to til tre anledninger utforsket seksualitet ved «at de runket sammen og tok på hverandre».

Det er fremlagt journal fra sykehuset X hvor det fremgår at søker i juli 2006 ble henvist fra PPT X. Bakgrunnen var hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Han ble fulgt opp frem til februar 2009. Han fikk da diagnosen ADD og det ble konstatert leseforstyrrelse. Han ble behandlet medikamentelt. I 2013 ble søker rehenvist etter at han hadde fortalt om seksuelle overgrep som hadde funnet sted 8 år tidligere. Han slet psykisk og hadde fått søvnproblemer. Han ble gitt individuell terapi. Behandlingen ble avsluttet i september samme år. Søker hadde da fått en bedre daglig fungering.

Etter nemndas syn er det ikke klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som kan subsumeres under straffeloven (strl.) § 192 første ledd bokstav a (voldtekt). Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at søker og oppgitt skadevolder har gitt motstridende forklaringer på den seksuelle aktivitetens innhold og omfang. Det er heller ikke fremlagt medisinsk dokumentasjon som i tilstrekkelig grad støtter søkers forklaring. For øvrig bemerkes at politiets henleggelse av straffesaken ble påklaget. Klagen ble ikke tatt til følge.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved frifinnelsen eller henleggelsen.

Nemnda anser at forholdet kan subsumeres under strl. § 195 første ledd, da oppgitt skadevolder i avhør har erkjent flere tilfeller av seksuell omgang med søker da han var 7 år gammel. Handlingen faller dermed inn under voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Nemnda bemerker at reglene om straffebortfall i strl. § 195 fjerde ledd ikke gjør handlingen rettmessig, men åpner for at straff likevel kan bortfalle. De forhold på skadevolders side som gjør at han kan gå straffri, vil ikke nødvendigvis tilsi at handlingen ikke er erstatningsverdig. Vurderingstema er derfor om det er rimelig å tilkjenne oppreisning i saken. Momenter ved vurderingen av om det er rimelig å tilkjenne erstatning ved overtredelser av strl. § 195, er aldersforskjellen mellom oppgitt skadevolder og søker, graden av utnyttelse og etterfølgende personskade. Bestemmelsen gir adgang til å frifinne ved relativt små aldersforskjeller, og får større betydning jo yngre de involverte er. Nemnda går ikke inn i denne vurderingen da det som er vurderingstema for nemnda er hvorvidt det er rimelig å tilkjenne oppreisning i saken.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6.

Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Oppgitt skadevolder har i avhør erkjent flere tilfeller av seksuell omgang som har strukket seg over noe tid. På denne bakgrunn finner nemnda det rimelig å tilkjenne søker oppreisningserstatning.

Det er ved avgjørelsen blant annet sett hen til aldersforskjellen på 3 år og 3 måneder. Dette er en relativt stor forskjell når barna er så vidt unge. Videre fremgår det i legejournal av 12. oktober 2007 at søker var forholdsvis liten av vekst. Han fremstår derfor noe mindre enn hans alder skulle tilsi. Han slet også med konsentrasjonsvansker. Årsaken til søkers vansker fremstår som sammensatte, men nemnda legger til grunn at de aktuelle forholdene har vært en medvirkende årsak til søkers vansker. At handlingen ble utført av et barn får imidlertid betydning for vurderingen av handlingens alvorlighet og grovhet, og kan ikke uten videre sammenlignes med forholdene og de oppreisningsnormene som er fastsatt i øvrig nemnds- og rettspraksis.

Nemnda finner at oppreisningen passende kan settes til kr 60 000.

Klagen har etter dette ført frem.