ENV-2014-1150: Voldsoffererstatning etter overfall

Sist oppdatert 11. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

Saken returneres kontoret for voldsoffererstatning for utmåling av erstatning.

NN skal ha blitt overfalt i sitt hjem i X og utsatt for vold av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette skal søker ha fått fysisk skade og psykiske plager.

Det er søkt om erstatning for tap i fremtidig inntekt med kr 154 000, behandlingsutgifter hos naprapat med kr 15 000, behandlingsutgifter hos lege med kr 2 020, annet økonomisk tap, herunder installert boligalarm, lyskaster, parkeringsavgift og rekvisita med til sammen kr 10 659, ødelagte briller med kr 7 201, skader på huset med kr 84 056 og oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 4. februar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av at KFV ikke fant det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker hadde vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket. Søker har begrunnet klagen med at KFV har tolket voldsoffererstatningsloven feil og vurdert bevisene i saken feil.

Vurdering:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved frifinnelsen eller henleggelsen.

Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det derfor vanligvis bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.

Søker har i anmeldelse av 2. oktober 2011 forklart at hun hendelsesdagen var i huset som hun og familien nettopp hadde overtatt, for å male. Hun var alene i huset på tidspunktet for hendelsen. Plutselig ble hun oppmerksom på en lyd nede i første etasje og bestemte seg for å sjekke det opp. I trappen møtte hun en mann med en strømpe over hodet. Det skal ha oppstått et basketak mellom dem. Han skal ha tatt tak rundt halsen hennes og av en eller annen grunn skal hun ha havnet på gulvet i vindfanget ved utgangsdøren. Da søker havnet på gulvet skal hun ha blitt stående på alle fire mens han stod bak henne og fortsatte å holde grepet rundt halsen hennes. Hun skal ha forsøkt å snakke rolig til han, men mannen skal ikke ha svart. Oppgitt skadevolder skal så ha tatt opp en spray og sprayet henne i ansiktet og håret i to omganger. Søker hadde på seg briller så hun fikk ikke spray i øynene. Søker skal så ha kommet seg opp på beina og bort til utgangsdøra. Hun forklarer at hun forsøkte å låse den opp tre ganger før hun klarte det og kom seg ut. Da hun var ute skal hun ha ropt på hjelp og opplevde at mannen som hadde overfalt henne, løp forbi henne. Rapportskriveren bemerker at søker var rosa i ansiktet, håret og på hendene etter at hun skal ha blitt sprayet i ansiktet, og at hun hadde røde merker på halsen. Hun skal på et tidspunkt ha fått en flenge i den kortermede genseren hun hadde på seg. Dette fremgår også av illustrasjonsmappe datert 2. oktober 2011.

Det fremgår av rapport datert 2. oktober 2011 at det ble foretatt hundesøk i området. Søker pekte ut retningen hvor gjerningsmannen hadde løpt. Det ble startet et sporopptak i hagen på baksiden av nevnte adresse. Sporet ledet nordover, ut av hagen og over et gjerde og deretter over et friområde og inn på X. Fra X gikk sporet østover til krysset X. I krysset gikk sporet nordover på X, men gikk tapt etter noen titalls meter.

I undersøkelsesrapport av 19. mars 2012 fremkommer det at de kriminaltekniske undersøkelsene alene ikke gir grunnlag for å danne seg et klart og entydig bilde av hendelsesforløpet for det anmeldte forholdet. Videre påpekes det følgende: «KRIPOS, Kjemisk og teknisk seksjon, har ikke klart å identifisere det rosa materialet som var avsatt på t-skjorten X. Det er ukjent om materialet er skadelig for mennesker. De kan ikke utelukke at fargestoffet kan stamme fra en forsvarsspray».

Av skriv fra Incestsenteret i X av 12. oktober 2011 fremgår det at søker tok kontakt med senteret første gang 3. oktober 2011. Hun tok kontakt for å snakke om et voldtektsforsøk som hun hadde blitt utsatt for i eget hjem. Søker har vært til tre samtaler hos senteret etter dette. I skrivet uttales det at søker i det første møtet hadde tydelige merker på halsen etter «basketaket» med gjerningsmannen. Hun var svært preget av hendelsen og hadde kraftige følelsesmessige utbrudd som kom ut i gråt. Hun fortalte at hun følte seg anspent og at hun hadde vanskelig for å sitte i ro. Videre uttales følgende: «Nå etter tre samtaler sliter X fortsatt med reaksjoner som utrygghet, anspenthet, konsentrasjonsvansker, dårlig matlyst og er ikke tilbake i arbeid. Hun forteller at all hennes kapasitet går til å tenke på hendelsen hun har vært utsatt for.»

I legeerklæring av 28. oktober 2012 fra spesialist i allmennmedisin X fremkommer det at søker har vært til regelmessige konsultasjoner der i tiden etter overfallet, samt til hyppige konsultasjoner hos terapeut ved krisesenteret. Hun skal etter overfallet ha fått helsemessige plager både psykisk og fysisk og skal blant annet ha utviklet uttalte muskelspenninger. Søker skal fra tidligere ha gått til behandling hos naprapat, blant annet for tendinitt i fot, og skal ha oppsøkt ham også etter overfallet. Hun skal også ha utviklet angst etter overfallet, og tåler stress dårlig. Videre fremgår det av ovennevnte legeerklæring at søker på dette tidspunktet fortsatt strevde mye i hverdagen og at hun hadde vanskelig for å forholde seg til flere ting samtidig.

Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at forholdet ble anmeldt umiddelbart og at søkers forklaring fremstår som troverdig, sammenholdt med at politiet har observert skade på søker som er forenlig med søkers forklaring. Videre er det lagt vekt på den medisinske dokumentasjonen hvor det fremgår at søker har fått psykisk og fysisk skade som en følge av overfallet.

Vedtak

I henhold til prinsippet om toinstansbehandling returneres saken til KFV for videre behandling.

Klagen har ført frem.

Beløpet vil bli utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved eventuelle spørsmål om utbetalingen kan KFV kontaktes på telefonnummer 78 98 95 00.

Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 36 at dersom et vedtak endres til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Krav om dekning av saksomkostninger vedlagt arbeidsoppgave/timeliste må fremsettes for Statens sivilrettsforvaltning senest 3 uker etter at melding om vedtaket er kommet frem. Saksomkostninger kan ikke påregnes dekket dersom søker har vært bistått av bistandsadvokat.

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss