Voldsoffererstatning – NN født xx.xx.83

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

NN tilkjennes kr 69 350 i voldsoffererstatning fra staten.

Aktuelle saksopplysninger:

Klage mottatt SRF:

18.07.2014

Klage mottatt KFV:

17.06.2014

Hendelsesdato:

27.08.2012 og 14.09.2012

KFV saksnr:

14/04634

Avgjort:

X lagmannsretts dom av: 01.11.2013 (De oppgitte skadevolderne er dømt for overtredelse av strl. § 229, jf. § 232, § 223, § 132a første ledd, jf. fjerde ledd, første straffalt., § 227 og § 266, og til å betale kr 6 519 i økonomisk tap og kr 100 000 i oppreisning)

Søknadsdato:

28.10.2013

Rettsgrunnlag:

Voldsoffererstatningsloven

NN ble utsatt for utpressing, trusler, frihetsberøvelse og grov vold med kniv, elektrosjokkpistol og pistol av to bekjente i X. Som følge av dette skal søker ha fått kutt i overarmen og knusningsskade i albuen som måtte opereres, samt psykiske skader.

Det er søkt om oppreisning med kr 100 000 og erstatning for økonomisk tap med kr 28 820,96.

Klagen gjelder vedtak av 30. mai 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av medvirkning til skaden ved å være involvert i et kriminelt miljø.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket og vist til at det ikke foreligger grunnlag for å si at medvirkningsbestemmelsen kommer til anvendelse. Det er subsidiært anført at erstatningen eventuelt kun skal nedsettes med en 1/3, sett hen til nemndspraksis.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

SRF anser det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søkeren har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Hendelsesforløpet, slik det fremgår av X lagmannsretts dom legges til grunn. Det heter at søker ble utsatt for frihetsberøvelse, gjentatte slag mot hodet og kroppen, utsatt for elektrisk støt ved elektrisksjokkpistol og ledningen fra en knust lampe, tvunget til å leke russisk rulett, og senere skutt i armen med pistolen. Tiltalte B tok så frem en kjøkkenkniv og skar ut prosjektilet fra søkers arm. Videre legges det til grunn at han i de påfølgende ukene ble utsatt for trusler, presset til ikke å inngi anmeldelse og til å gi de tiltalte kr 50 000.

SRF anser etter dette at lovens § 1 er oppfylt, og finner at det er grunnlag for å vurdere medvirkning etter voldsoffererstatningsloven § 10.

For nedsettelse eller bortfall på grunn av søkers medvirkning gjelder reglene i skadeserstatningsloven § 5-1 tilsvarende, jf. voldsoffererstatningsloven § 10. Dersom søker har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Det følger av fast nemndspraksis at dersom søker er blitt utsatt for vold ved å ha vært aktiv deltaker i et kriminelt miljø, og det foreligger årsakssammenheng mellom handlingen og tilknytningen til det kriminelle miljøet, kommer medvirkningsbestemmelsen til anvendelse, jf. blant annet ENV-2011-35, ENV-2010-1552 og ENV-2010-1384. Voldsoffererstatningsordningen er ikke ment å dekke følgene av voldshandlinger begått mellom deltakerne i slike miljøer.

Det fremgår av lagmannsrettens dom at bakgrunnen for hendelsen var at søker i begynnelsen av august 2012 mottok 20 gram amfetamin av tiltalte A, men fikk beskjed om å levere tilbake 10 gram. Tiltalte A hadde angivelig blitt veldig dårlig av denne narkotikaen og mente at søker hadde forgiftet ham. Den 27. august ble søker bedt om å komme hjem til tiltalte A for å ordne opp. Søker ble så utsatt for den volden som er nevnt ovenfor.

SRF finner det ikke godtgjort at søker på tidspunktet for handlingen var aktiv i et kriminelt miljø. Vi viser likevel til at søker økte risikoen for å bli utsatt for vold ved å delta i kriminell virksomhet, herunder kjøp av narkotika, og at det under slike omstendigheter er en nærliggende risiko for at man selv kan bli skadet. SRF har etter dette kommet til at erstatningen som følge av det ovennevnte bør settes ned noe, og har etter en konkret vurdering kommet til at erstatningen bør nedsettes med 1/3 sett hen til søkers skader, alvoret og varigheten av volden. Det vises til praksis fra liknende saker ENV-2013-2541 og ENV-2014-81 (delegert).

Økonomisk tap

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling.

Det er fremlagt kvitteringer for egenandeler ved legehjelp, purringer og inkassokrav, samt reiseutgifter til behandling i perioden 15-27. november 2012 til 18. april 2013 totalt kr 19 987.

Vi bemerker at søker har tapsbegrensningsplikt overfor det offentlige og at det følger av dette at inkassokrav og purregebyrer ikke anses dekningsmessige etter voldsoffererstatningsordningen.

Det følger av folketrygdloven § 5-3 at trygdens medlemmer ikke skal betale mer i egenandel for lege- og psykologhjelp i løpet av ett år enn det som følger av Stortingets fastsatte egenandelstak. Således vil søkers tap ikke overstige den til enhver tid gjeldende egenandel. I henhold til pasientrettighetsloven § 2-6 har en pasient rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av folketrygdloven kapittel 5, herunder legebehandling. Reiseutgiftene faller innunder egenandelstaket.

For 2012 og 2013 var egenandelstaket på henholdsvis kr 1 980 og kr 2 040.

SRF anser at det er godtgjort at søker trengte behandling for skaden i alle fall i 2012 og noe i 2013, og finner derfor å kunne tilkjenne erstatning for egenandelstaket for disse årene med totalt kr 4 020.

Det er videre krevd erstatning for diverse klær med kr 5 500. Kravet er ikke dokumentert eller nærmere eller spesifisert. Kravet anses ikke tilstrekkelig dokumentert og avslås på dette grunnlag.

Oppreisning

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6.

Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Søker er av retten tilkjent kr 100 000 i oppreisning. SRF er ikke bundet av rettens avgjørelse med hensyn til erstatningens størrelse. Rettens avgjørelse er likevel etter fast nemndspraksis et tungtveiende moment, da den er avgjort på bakgrunn av umiddelbar bevisførsel for domstolen.

Det følger av legeerklæring fra lege X av 30. oktober 2012 at søker ble innlagt på ortopedisk avdeling grunnet skuddskade i høyre arm. Det ble påvist brudd i albuen og skader i bløtvevet. Det var ikke tegn til kar- eller nerveskade. Bruddskaden ble fiksert med en ekstern ramme grunnet fare for infeksjon ved slike skuddskader. Det var for tidig å si noe om det endelige utfallet av skaden.

Det fremgår av journalnotat fra 6. februar 2013 at metallskinnene i armen ble fjernet og at søker hadde fri bevegelse i albuleddet uten feilstilling.

SRF finner etter dette at søker bør tilkjennes kr 100 000 i oppreisning. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at søker ble påført legemsskader og utsatt for frihetsberøvelse den 27. august 2012, og at han i halvannen måned etter dette ble utsatt for utpressing og drapstrusler. Det legges til grunn at truslene for søker må ha opplevdes som reell, da han var blitt utsatt for grov vold den 27. august 2014. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som belyser at søker ble påført psykiske skader og SRF finner ikke å kunne legge vekt på det.

Erstatningen skal nedsettes med 1/3, jf. drøftelsen over, og søker tilkjennes etter dette kr 69 350 i voldsoffererstatning.

Klagen har delvis ført frem.

Les mer om bistandsadvokatordningen.