Voldsoffererstatning – NN født xxxx81

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes kr 20 000 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 14.08.2014    
ENV saksnr: 2014/887 KFV saksnr: 14/00212
Klage mottatt SRF: 17.03.2014 Klage mottatt KFV: 09.01.2014

 

Hendelsesdato: 17.05.2012    
Politianmeldt: 17.05.2012 ved X politidistrikt.    
Avgjort: Henlagt 18.09.2012 grunnet manglende opplysninger om  gjerningsmannen.    
Søknadsdato: 13.09.2013.    
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven.    

 

NN skal ha blitt utsatt for fysisk vold i X av to ukjente skadevoldere. Som følge av dette skal søker ha fått et kutt i leppen og bakhodet samt blitt påført angst og store søvnproblemer.

Det er søkt om oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 11. desember 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått fordi det ikke ble funnet klart sannsynliggjort at søker har blitt utsatt for en straffbar handling, jf. voldsoffererstatningsloven § 1.

Advokat X har på vegne av søker begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil. Skadene er åpenbart forenlig med fysisk vold. Det vises til bildene og beskrivelsen i epikrisen der det fremgår at han ble påført skade i bakhodet og munnområdet. Videre vises det til at det ikke foreligger omstendigheter i saken som skulle tilsi en annen skadeårsak, og at forholdet ble anmeldt av politiet og registrert som overtredelse av straffeloven § 229.

Vurdering av saken:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved frifinnelsen eller henleggelsen.

Nemnda viser til bevisgjennomgangen som fremgår av KFVs vedtak, herunder politiets egen anmeldelse av 17. mai 2012. Det fremgår av denne at politiet ble bedt om å rykke ut til X, hvor søker skal ha blitt slått ned. Da politiet ankom stedet lå søker på en båre. Han var blodig i ansiktet og det var blod på asfalten.

Det var ingen vitner som hadde sett hendelsen, men det ble opplyst at det hadde vært en krangel om noe «snus» og at to gjerningsmenn hadde løpt fra stedet.

Ambulansepersonellet opplyste at søker hadde skader i ansiktet, bakhodet og på halsen. Det ble konkludert med at søker trolig hadde vært utsatt for slag og/eller spark. Søker ble transportert til X sykehus for videre behandling.

Det er fremlagt innkomstjournal av 17. mai 2012 fra X sykehus, hvor det fremgår at søker skal ha blitt slått ned, og at det var uvisst hva som hadde skjedd. Søker husket lite fra hendelsen og har et lite kutt i bakhodet samt underleppen. Det ble sydd tre sting i bakhodet og to sting i leppen. Det ble også konstatert at han var blitt påført en hjernerystelse.

Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at søkers skader er forenlige med fysisk vold mot ansiktet, og at det ikke finnes andre rimelige forklaringer på hendelsen og skadeomfanget i saken. Det er også sett hen til at to personer ble observert løpende fra stedet. Det vises til politiets anmeldelse og den medisinske dokumentasjonen i saken.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6.

Ved fastsettelsen av oppreisningen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søker. Nemnda finner at oppreisningen kan fastsettes til kr 20 000. Det vises til at søker ble utsatt for en legemsbeskadigelse i form av fysisk vold mot ansiktet, og at han ble påført kutt i leppen og bakhodet. Det er sett hen til praksis i lignende saker, jf. ENV-2013-2271 og ENV-2012-716-1.

Klagen har ført frem.