Voldsoffererstatning – NN født XXXX08

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

NN tilkjennes kr 20 000 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 19.05.2014 Klage mottatt KFV: 25.04.2014
Hendelsesdato: 10.02.2013 KFV saksnr: 14/03389-2

 

Politianmeldt: 12.02.2013 til X politidistrikt.
Avgjort: Ift. vold mot søker henlagt 28.11.2013 på grunn av  bevisets stilling. Ift. vold mot søkers mor avgjort ved påtaleunnlatelse av  28.11.2013.
Søknadsdato: 05.12.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt slått i ansiktet og vært vitne til vold mot sin mor av sin far i X. Som følge av dette skal søker ha begynt å blø neseblod samt fått psykisk skade.

Det er søkt om oppreisning med et ikke spesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 9. april 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått da det ikke ble funnet sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Advokat X har påklaget vedtaket på vegne av søker. Klagen er begrunnet med at KFV har vurdert bevisene feil, og at det er klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. SRF foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved henleggelsen.

Etter voldsoffererstatningsloven § 1 andre punktum kan et barn ha rett til oppreisning dersom det har vært vitne til vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Søkers mor har i avhør av 12. februar 2013 forklart at oppgitt skadevolder i november/desember 2011 hadde vært sur hele tiden, og sagt stygge ting til henne og knust ting i leiligheten. Ved noen anledninger hadde søker og søsteren sett hva han gjorde og begynt å gråte. Ved en anledning 10. februar 2013 hadde oppgitt skadevolder ligget på sofaen, da søker hadde klappet han i ansiktet. Oppgitt skadevolder hadde da blitt sur, og slengt søker bort ved å gi han et kraftig puff på rompa slik at han falt på en saccosekk. Det neste hun hadde sett var at oppgitt skadevolder bar søker som blødde fra nesen. Oppgitt skadevolder hadde tatt med seg søker på badet, og ikke latt søkers mor komme inn. Da de gikk inn på søkers rom, hadde søkers mor klart å få opp døren og presset seg inn for å se hva som skjedde med søker. Oppgitt skadevolder hadde da slått henne hardt med flat hånd i ansiktet to ganger. Han hadde også tatt kvelertak på henne.

Av politiets egenrapport fra hendelsen fremgår det at søkers mor hadde fortalt at søker hadde sittet på fanget til oppgitt skadevolder og fektet med armene mot oppgitt skadevolders ansikt. Plutselig hadde hun sett at søker falt mot gulvet. Hun hadde ikke sett selve slaget, men mente at søker hadde falt som følge av at oppgitt skadevolder hadde fiket til han.

Oppgitt skadevolder har i avhør av 13. februar 2013 forklart at han ved den aktuelle hendelsen hadde ligget på sofaen og sett på tv, da søker hadde forsøkt å ta fjernkontrollen fra ham. Søker hadde klappet ham i ansiktet to ganger. Oppgitt skadevolder hadde da tatt søker i armen og dratt han bort. Søker hadde så igjen slått ham i ansiktet. Irritasjonen hadde da tatt overhånd, og han hadde dyttet søker. Søker hadde snublet i en saccosekk som lå på gulvet og slått hodet i en dørkarm. Han hadde som følge av dette begynt å blø neseblod. Oppgitt skadevolder hadde tatt med søker inn på badet for å stanse neseblodet. Søkers mor hadde fulgt etter og dyttet oppgitt skadevolder for å få oppmerksomheten hans. Han hadde da snudd seg og tatt tak i halsen hennes med begge hender og ristet et par ganger. Han hadde også klappet til henne. Dette gjorde han for å få hennes oppmerksomhet, og ikke for å skade henne. Hun hadde etter dette begynt å slå og klore ham. Han hadde da klappet til henne to ganger til. Han hadde videre truet henne med at han ville drepe henne dersom hun tok fra ham barna, men hadde ikke ment noe med dette. Han forklarte at barna hadde blitt skremt av reaksjonene til søkers mor når de kranglet.

Oppgitt skadevolders far har i vitneavhør av 12. februar 2013 forklart at oppgitt skadevolder hadde fortalt at han hadde forsøkt å ta fjernkontrollen fra søker for å skrifte kanal. Søker hadde ikke villet gi fra seg fjernkontrollen og hadde slått oppgitt skadevolder to ganger med flat hånd. Oppgitt skadevolder hadde da dyttet søker bort, slik at han hadde falt over en pute og begynt å blø neseblod.

Det fremgår av dommeravhør fra X tingrett av 7. mai 2013 at søker hadde fortalt at oppgitt skadevolder hadde slått moren på kinnet, og dyttet søker slik at han falt og slo seg og blødde neseblod.

Av referat fra samtale med søker ved barnevernstjenesten i X av 12. mars 2013, fremgår det at søker hadde nikket på spørsmål på om han hadde opplevd den aktuelle episoden som skummel. Han hadde fortalt at oppgitt skadevolder hadde slått moren, og at han hadde slått ham på nesen slik at han fikk blod på nesen.

Etter SRFs syn er det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1 ved å ha vært vitne til vold mot mor ved den aktuelle anledningen, og at dette har vært egnet til å skade søkers trygghet og tillitt. SRF finner det også klart sannsynliggjort at søker selv ble dyttet slik at han falt og slo hodet og begynte å blø neseblod. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på forklaringene i saken, og at oppgitt skadevolder har erkjent å ha utsatt søkers mor for vold i søkers nærvær, samt at forholdet hva gjaldt vold mot søkers mor er avgjort ved påtaleunnlatelse.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voerstl. § 6. Ved fastsettelsen av oppreisningen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

SRF finner at oppreisningen passende kan settes til kr 20 000. Det er sett hen til handlingens karakter og de konsekvenser handlingen har hatt for søker, herunder søkers unge alder og at det fremgår at han ble skremt av hendelsen. Det er videre sett hen til at søker selv har blitt utsatt for vold, samt praksis i lignende saker, se bl.a. ENV-2013-3471 og ENV-2013-3469.

Klagen har ført frem.

Les mer om bistandsadvokat ved vold i nære relasjoner.