Voldsoffererstatning – NN født xx.xx.91

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

NN tilkjennes ytterligere kr 5 000 i voldsoffererstatning.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 19.05.2014 Klage mottatt KFV: 22.04.2014
Hendelsesdato: 22.04.2011 KFV saksnr: 14/03297-2

 

Politianmeldt: 27.10.2011 til X politidistrikt
Avgjort: Henlagt den 22.11.2011 på grunn av manglende  opplysninger om gjerningspersonen
Søknadsdato: 18.01.2012
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt slått to ganger i tinningen, slik at han mistet balansen og slo hodet i brosteinen. Handlingen skal ha funnet sted i X og ble utført av en ukjent skadevolder. Som følge av hendelsen skal søker ha fått hjernerystelse, dårlig hukommelse, redusert konsentrasjon, samt smerter i nakke og rygg.

Det er søkt om erstatning for lidt og fremtidig inntektstap, menerstatning, oppreisning og dekning av utgifter til spesialisterklæring.

I Kontoret for voldsoffererstatnings (KFV) vedtak av 31. oktober 2012 fikk søker avslag på søknad om voldsoffererstatning på grunn av søkers medvirkning til handlingen, jf. voldsoffererstatningsloven § 10. Nemnda kom i vedtak av 15. mai 2013 til at søker hadde slått på grunn av at han var blitt provosert og at hans retorsjonshandling ikke kunne anses for å ha medvirket til skaden. Saken ble returnert til KFV for utmåling av erstatning.

Klagen gjelder vedtak av 4. mars 2014 fra KFV, hvor søker ble innvilget kr 30 000 i oppreisning. Krav om erstatning for inntektstap ble avslått på grunn av manglende dokumentasjon for kravet. Krav om dekning av utgifter til spesialisterklæring og menerstatning ble avslått da det ikke var fremlagt dokumentasjon som belyste at søker ville få en varig skade.

Rådgiver X ved RKK har på vegne av søker påklaget vedtaket. Det er klaget over oppreisningens størrelse sett hen til at skadens omfang, og avslag på dekning av utgifter til spesialisterklæring og menerstatning. Det er vist til at det ikke kan være tvil om at søker har en varig skade, da han er henvist til å trene flere ganger i uken for å fungere normalt.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

Oppreisning

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Søkeren er av KFV tilkjent kr 30 000 for forholdene. Det er anført at oppreisningen er satt for lavt.

SRF har sett hen til praksis fra liknende saker. I sak ENV-2013-1421 var søkeren blitt slått ned av to ukjente skadevoldere. Han ble påført hjernerystelse, bevissthetstap og kuttskade. Han ble sykemeldt i 7 uker etter hendelsen og ble som følge av skaden forhindret i å ta yrkesspesialisering innenfor ortopedi. Nemnda tilkjente han kr 30 000 i oppreisning for forholdet.

Søkeren i sak ENV-2013-2814 var blitt slått og sparket i hodet av en bekjent. Han ble påført hodeskade og nedsatt førlighet i armer og ben. Han ble tilkjent kr 20 000 i oppreisning for forholdet. Videre i sak ENV-2012-1159 var søkeren blitt slått ned av flere ukjente skadevoldere. Søkeren fikk blåmerker, nakkesmerter og forverrede ryggproblemer. Nemnda tilkjente han kr 30 000 i oppreisning. Det ble lagt vekt på at skadevolderne hadde oppsøkt søker i hans eget hjem på nattestid og at han ble utsatt for massiv vold av flere personer, herunder spark mot hodet.

I sak ENV-2014-729 var søkeren ved to anledninger blitt utsatt for vold av sin samboer. Hun ble påført blåmerker, hevelser i ansiktet,  hjernerystelse og psykiske skader. Hun ble tilkjent kr 35 000 i oppreisning for forholdet. Nemnda lagt vekt på handlingens og skadenes art, samt at hun var gravid da hendelsene fant sted.

SRF viser til ovennevnte praksis og anser at søker er tilkjent en passende oppreisning i samsvar med liknende saker. Vi anser derfor at det ikke er grunnlag for å tilkjenne ytterligere oppreisning i saken.

Menerstatning

Det følger av voldsoffererstatningsloven § 5 at det kan tilkjennes menerstatning dersom skadelidte har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Det gis ikke menerstatning ved lavere invaliditetsgrad enn 15 %. Etter fast nemndspraksis må varigheten og den skaderelaterte medisinske invaliditet dokumenteres ved en spesialisterklæring.

I spesialisterklæring fra spesialist i ortopedi og generell kirurgi X datert 5. april 2013 fremgår det at søker antas å ha en medisinsk invaliditetsgrad på 25 % på grunn av ryggskade. Det er overveidende sannsynlig at skaden stammer fra voldshendelsen i april 2011. Han antas å ha strukturendringer i ryggskive 4 og 5. Det er ingen opplysninger i søkers sykehistorie som tilsier at han hadde slike skader forut for dette.

Etter SRFs syn er det ikke grunnlag for å tilkjenne menerstatning for forholdet på bakgrunn av ovennevnte spesialisterklæring. Det vises til at det ikke er foretatt en vurdering av varigheten og omfanget av søkers medisinske invaliditet. Spesialisten har ikke hatt tilgang til søkers journal og har derfor ikke tatt stilling til søkers eventuelle inngangsinvaliditet. Erklæringen, hva gjelder tidligere skader og årsaker til skaden, er basert på uttalelser fra søker.

Det bemerkes at det med «varig skade» menes at skaden varer i minst 8-10 år, jf. for eksempel nemndas vedtak ENV-2013-2652. Spesialisterklæringen er utferdiget i underkant av to år etter hendelsen. Søker hadde på dette tidspunktet skader forårsaket av voldsepisoden, men det er dermed ikke ensbetydende med at skaden er varig i lovens forstand. Det vises blant annet til at det følger av trygdemappen at søkers helse har bedret seg etter operasjonen og at han er i arbeid, noe som spesialisten ikke anså som sannsynlig på tidspunktet for vurderingen. Kravet om menerstatning avslås.

Dersom ryggskaden vedvarer over flere år, kan søker begjære ny behandling av søknaden, forutsatt at det fremlegges spesialisterklæring som dokumenterer størrelsen og varigheten av søkers medisinske invaliditet, samt årsakssammenhengen mellom denne og den aktuelle voldshendelsen.

Økonomisk tap

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling. Det er kun rimelige og nødvendige utgifter som kan kreves dekket.

Det er søkt om dekning av utgifter til uttalelse fra spesialist med kr 5 000.

SRF anser utgiftene som en saksomkostning knyttet til å fremme søknad om voldsoffererstatning. SRF er av den oppfatning at erklæringen har vært nødvendig for å belyse omfanget og alvorlighetsgraden av skaden i relasjon til utmåling av oppreisningserstatningen. Søker tilkjennes kr 5 000 i erstatning for økonomisk tap.

Klagen har delvis ført frem.

Les mer om erstatning etter vold på jobb.