Voldsoffererstatning – NN født xxxx85

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 26.08.2014 Klage mottatt KFV:
Hendelsesdato: 29.12.2013 KFV saksnr:

 

Politianmeldt: 09.01.2014 X politidistrikt
Avgjort: Henlagt den 17.02.2014 grunnet bevisets stilling.
Søknadsdato: 14.03.2014
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt utsatt for fysisk vold i X av en for søker kjent skadevolder. Som følge av dette skal søker ha fått brudd i ankelen.

Det er søkt om erstatning for behandlingsutgifter og oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 2. juli 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av at det ikke ble funnet klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Søker har begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd. Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.

SRF viser til bevisgjennomgangen som fremgår av KFVs vedtak, herunder forklaring til søker, oppgitt skadevolder og de to vitnene, samt den medisinske dokumentasjonen. SRF bemerker at det ikke er fremlagt ytterligere dokumentasjon i klageomgangen, utover en utfyllende egenerklæring fra søker.

Etter SRFs syn er det ikke godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at det foreligger motstridende forklaringer mellom partene, samt mellom partene og vitnene, og at hendelsesforløpet fremstår som uklart. Det fremstår ikke som tvilsomt at det har vært en fysisk konfrontasjon mellom søker og oppgitt skadevolder, og at søker er påført fysiske skader som følge av dette. Hendelsesforløpet bærer imidlertid preg av å være en slåsskamp der både søker og oppgitt skadevolder har vært aktive, og det fremstår uklart hvem som startet slagsmålet. SRF er etter dette kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelige bevis som underbygger søkers forklaring.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

bistand av en advokat til å anmelde et straffbart forhold.