Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 3 år i fengsel, hvorav tre måneder ble gjort betinget, samt å betale 150 000 i oppreisning, da han voldtok en kvinne på nachspiel. Tiltalte ble først navngitt etter fire år, og DNA-treff forelå seks år etter voldtekten. Lagmannsretten kom til at dette måtte gis begrenset vekt i både straffe- og erstatningsutmålingen.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 17. oktober 2012 satt A, født 0.0.1968, under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Søndag 3. desember 2006 ca. kl. 02.00 i —veien 00 i Y, tok han med seg B inn på et soverom, låste døren og kledde av henne. Han holdt henne deretter fast på sengen mens han førte sin penis inn i hennes skjede, til tross for at hun gjorde den motstand hun var i stand til og ba han la være.
Heggen og Frøland tingrett avsa 1. februar 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a til fengsel i 3 -tre – år, hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to – år, jf. straffeloven §§ 52-54.
2. A dømmes til å betale oppreisning med 150.000 -etthundreogfemtitusen – kroner til B innen to uker etter dommens forkynnelse.
3. Sakskostnader idømmes ikke.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 21. mars 2013 ble anken over bevisbedømmelsen henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt 23.-25. september 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og syv vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag:
Natt til søndag 3. desember 2006 i —veien 00 i Y, førte han sin penis inn i skjeden til B mens han og/eller andre holdt henne fast.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal bare besvares hvis spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer.)
Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?
Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor la ned slik påstand:
A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, til fengsel i 3 – tre – år, hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisning til B med et beløp stort kroner 150 000 kroner innen to uker etter dommens forkynnelse.
Forsvarer la ned slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Saksforholdet:
Ved straffutmålingen legges følgende saksforhold til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:
Tiltalte, A, var lørdag 2. desember 2006 på X [utested] i Rakkestad sammen med C og en annen kamerat. Her kom han i snakk med fornærmede, B, som ble invitert på nachspiel hos C. Hun takket ja til dette og kjørte sammen med de tre mennene til —veien 00 hvor C bodde. I leiligheten var det en bursdagsfeiring for D, med flere gjester til stede. B ble umiddelbart ført inn på et soverom i leiligheten av A og C. Her ble hun avkledd, dyttet ned og så holdt fast på sengen mens A hadde samleie med henne. Hun ba ham om å stanse, gråt og forsøkte å komme løs, men klarte ikke det.
A fikk sædutløsning inne i fornærmede, og hans sæd ble påvist på hennes mormunn og i hennes truse, jf. vitneforklaring fra avdelingsdirektør Bente Mevåg og den fremlagte sakkyndige uttalelsen av 10. februar 2012 fra Folkehelseinstituttet. Det ble ikke brukt prevensjon.
Flere av de tilstedeværende i leiligheten, blant annet vitnene D og E, reagerte på det som skjedde den aktuelle kvelden. Flere forsøkte å komme inn på soverommet, men lyktes ikke da døren ikke lot seg åpne. Verken A eller C ville slippe dem inn i rommet. Vitnene har forklart at både A og C befant seg i rommet sammen med B deler av tiden. Da B kom ut fra rommet etter en times tid var hun, ifølge vitnet E, gråtkvalt og hun fremsto som svært redd. Hun ble kjørt bort fra stedet av A og C, som satte henne av på en bensinstasjon. B ringte umiddelbart etter en taxi, og etter samtale med taxisjåføren som hentet henne, ble hun kjørt til Rakkestad lensmannskontor. Her anmeldte hun forholdet. Hun ble deretter kjørt til voldtektsmottaket i Fredrikstad, hvor det ble sikret biologiske spor.
Lagmannsretten legger til grunn at A handlet forsettlig, idet han var klar over at han skaffet seg seksuell omgang i form av samleie ved vold, og han visste at det var årsakssammenheng mellom volden og den seksuelle omgangen.
På anmeldelsestidspunktet kjente ikke fornærmede navnene på de som hadde vært til stede under hendelsen, og hun kjente heller ikke adressen hun hadde vært på. Etter en viss tids etterforskning ble det reist tiltale mot C. Han ble ved Heggen og Frøland tingretts dom 26. mars 2010 frikjent for forholdet. Dommen er rettskraftig.
Under hovedforhandling i saken mot C ble det opplyst om navn på flere av festdeltakerne den aktuelle kvelden, herunder A. Det ble iverksatt etterforskning og forsøkt tatt avhør av ham, uten at politiet lyktes med dette. Det lyktes heller ikke politiet å komme i kontakt med ham for avgivelse av frivillig DNA-prøve, slik at Sarpsborg tingrett 9. juni 2011 avsa kjennelse om innhenting av DNA fra tiltalte. Slik prøve ble deretter tatt, og sendt inn til analyse. Analyseresultatet, som viste at DNA fra A stemte med funn på Bs mormunn og i hennes truse, forelå 20. februar 2012. Tiltale i saken ble tatt ut 17. oktober 2012. Dom ble avsagt i Heggen og Frøland tingrett 1. februar 2013.
Straffutmålingen:
A skal dømmes for voldtekt til samleie etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a.
På det tidspunkt handlingen ble begått, var minstestraffen for seksuell omgang som innebar samleie, to år. Ved vedtakelse av ny straffelov 19. juni 2009, som foreløpig ikke er trådt i kraft, ble strafferammene for seksuallovbrudd betydelig hevet. For å bringe straffenivået opp på ønsket nivå, ble nåværende bestemmelser om seksuallovbrudd endret ved lov 25. juni 2010, i tråd med reglene i ny straffelov. Minstestraffen for seksuell omgang som innebar samleie, ble hevet til tre år. Det fremgår av lovforarbeider og rettspraksis at straffenivået gradvis skulle heves for handlinger som ble begått i perioden 19. juni 2009 til 25. juni 2010.
Også forut for 2009 var det gjennom rettspraksis en gradvis heving av straffenivået for seksuelle overgrep. Det fremgår av Prp. 97 L (2009-2010) at normalstraffenivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen, på det tidspunkt den straffbare handling i denne saken ble begått, var på fengsel i 2 år og 8-9 måneder. Samtidig følger det av Rt-2009-1412 avsnitt 27 at en tiltalt må finne seg i å bli bedømt etter en strengere målestokk der straffenivået er hevet i tiden mellom gjerningstidspunkt og domstidspunkt. Justeringen av straffenivået skal, i et tilfelle som det foreliggende, skje gradvis, jf. samme dom avsnitt 28. Dette innebærer at straffen må utmåles på bakgrunn av praksis før lovendringen i 2009, men likevel hensyntatt den skrittvise straffskjerpingen i sedelighetssaker som har funnet sted uavhengig av lovendringen, jf. Rt-2013-727 avsnitt 21.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten sett hen til at det seksuelle overgrepet mot fornærmede synes planlagt. Hun ble gjennom minst en time holdt fast inne på et rom og utsatt for seksuelle overgrep. Det er ikke tatt ut tiltale for gruppevoldtekt, og det er kun A som er domfelt for forholdet. Også C var inne på rommet i løpet av den tiden fornærmede befant seg der. Dette virket klart skremmende på henne, og bidrar ytterligere til at hendelsen må karakteriseres som alvorlig og brutal. Det er videre skjerpende at voldtekten ble begått uten bruk av kondom og med sædutløsning, noe som innebar risiko for graviditet og smitte av seksuelt overførbare sykdommer.
Det straffbare forholdet ble begått i desember 2006, dvs. for snart syv år siden.
Hendelsen ble umiddelbart anmeldt, men som følge av manglende opplysninger om gjerningspersonene, ble det først i 2010 iverksatt etterforskning mot A. Han ønsket da verken å møte til avhør eller å avgi DNA-prøve, noe som medførte at man måtte be om rettens kjennelse til dette. Etter at det 20. februar 2012 ble klart at As DNA var funnet på fornærmede, har fremdriften i saken ikke avveket i særlig grad fra hva som er vanlig i saker hvor tiltalte ikke er varetektsfengslet.
Etter rettspraksis skal det tillegges en viss vekt at det straffbare forholdet ligger langt tilbake i tid. Når tidsforløpet i saken i stor grad skyldes at tiltalte ikke var identifisert som gjerningsmann, kan det imidlertid ikke være tale om noen betydelig nedsettelse av straffen. Etter lagmannsrettens syn står man her overfor en annen situasjon enn hva tilfellet er hvor det er tale om lang saksbehandlingstid hos politiet, påtalemyndigheten eller domstolene.
Det fremgår av rettspraksis at det klare utgangspunkt er at den straff som fastsettes for forhold som i nærværende sak, skal være ubetinget fengsel. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten av den oppfatning at straffen bør settes til fengsel i tre år, jf. blant annet Rt-2008-890. Som følge av tidsforløpet i saken, gjøres fire måneder av straffen betinget.
Erstatning:
B har fremsatt krav om oppreisning, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3.
Lagmannsretten finner det klart at vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning er oppfylt. Når det gjelder beløpets størrelse vises det til Høyesteretts avgjørelse i Rt-2011-743, hvor normen for oppreisningserstatning til voldtektsofre ble satt til 150 000 kroner. Slik lagmannsretten ser det, kan normen også anvendes der forholdet ble begått før Høyesteretts avgjørelse i 2011. Det har de senere år funnet sted en stadig utvikling i kunnskapen om skadevirkninger ved voldtekt, samtidig som den strafferettslige utviklingen skal avspeile seg i oppreisningsnivået, jf. Rt-2011-743 avsnitt 18.
Av Rt-2011-743 fremgår det at det normalt skal særlige grunner til for å fravike normen. Forsvarer har anført at lagmannsretten bør vurdere å sette beløpet ned, under henvisning til tidsforløpet i saken og As svake økonomi. Etter lagmannsrettens syn er tidsforløpet tilstrekkelig hensyntatt gjennom utmåling av en delvis betinget straff. For fornærmede har den tid som har gått, medført en betydelig belastning. As økonomiske forhold kan heller ikke lede til noen nedsettelse av oppreisningsbeløpet. Han dømmes etter dette til å betale B oppreisning på 150 000 kroner.
De juridiske dommerne har alene tatt stilling til det sivile kravet, jf. straffeprosessloven § 376e.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 – tre – år, hvorav 4 – fire – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52-54.
2. A dømmes til å betale B 150.000 -etthundreogfemtitusen – kroner i oppreisning innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dommen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Ta kontakt med vårt kontor i Oslo dersom du trenger bistandsadvokat og trenger hjelp i forhold til voldsoffererstatning.
