En mann ble dømt til 4 år og 8 måneder fengsel, samt å betale 165 000 kroner i oppreisning til sin tidligere samboer. Fornærmede hadde blitt utsatt for en rekke tilfeller av voldtekt til seksuell omgang, vold og trusler.

 

A er født 0.0.1989 og bor i X. Han jobber som snekker, har samboer og bidragsplikt for ett barn.
Han er den 29. november 2012 ved tiltalebeslutning utferdiget av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter satt under tiltalte ved Nordmøre tingrett for overtredelse av

I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden mars 2011 til og med mai 2012, blant annet i Y, førte han en eller flere fingre inn i Bs vagina idet han holdt henne fast eller opptrådte truende overfor henne slik at hun ikke maktet eller torde å motsette seg handlingene.
II Straffeloven § 227 første straffalternativ
for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under sådanne omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden mars 2011 til og med mai 2012 blant annet i Y, sa han til B at han skulle drepe henne, noe som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
III Straffeloven § 228 første og annet ledd første straffalternativ
for å ha øvet vold mot en annens person legemsfornærmelsen hadde eller betydelig smerte til følge.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden mars 2011 til og med mai 2012 i blant annet Y, slo eller øvet vold han på annen måte vold mot B, slik at hun fikk sterke smerter. Dette skjedde blant annet slik:
– i august 2011 i Oslo, drog han henne langs bakken og slo henne kraftig mot kroppen, noe som blant annet medførte at hun fikk smertefulle brannsår på knærne,
– i september 2011 i Y slo han henne i ansiktet mot kjevepartiet, noe som medførte sterke smerter,
– i oktober 2011 i Y bet han henne i kinnet, noe som medførte stor smerte,
– ved flere anledninger i perioden knipset han brennende sigaretter på henne, noe som medførte smertefulle brannsår.
IV Straffeloven § 228 første ledd
for å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden mars 2011 og og med mai 2012 blant annet i Y, utenom de episoder som er beskrevet i post III, slo han B mot kroppen og ansiktet og tok kvelertak på henne.
V Straffeloven § 132a første ledd a jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ
for å ha motarbeidet rettsvesenet ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettstridig adferd overfor en av rettsvesenets aktører slik at det var egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling i forbindelse med en straffesak.
Grunnlag:
Fredag 17. februar 2012, formentlig i Z, sendte han meldinger til B som dagen i forveien hadde anmeldt ham til politiet. Han sa at hun måtte trekke tilbake anmeldelsen, og at hun skulle få penger for dette, eller lignende.

Nordmøre tingrett avsa 15. februar 2013 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av
– straffeloven § 192 første ledd bokstav a),
– straffeloven § 227 første straffalternativ,
– straffeloven § 228 første og annet ledd første straffalternativ,
– straffeloven § 228 første ledd og
– straffeloven § 132 a første ledd a jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 62 og § 64, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 3 -tre- måneder som er en særskilt straff i forhold til Romsdal tingretts dom av 14. juni 2012. Det skal gjøres et fradrag i straffen på 33 -trettitre- dager for utholdt varetekt.
A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, subsidiært over straffutmålingen, til lagmannsretten. Frostating lagmannsrett besluttet 26. februar 2013 å henviste anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansund 24. og 25. september 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne i tillegg til fornærmede og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagretten fikk seg forelagt ett spørsmål som den besvarte bekreftende. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Aktor nedla slik påstand:
A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nordmøre tingretts dom av 15.02.2013 til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 8 – åtte – måneder.
Straffen er en særskilt straff i forhold til Romsdal tingretts dom av 14. juni 2012.
I fradrag kommer 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt.

Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A, dømmes til, innen to uker far dommens forkynnelse, å betale oppreisningserstatning til B, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 200 000,-, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Forsvareren nedla slik påstand:
Domfelte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten legger, under hensyntagen til at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, følgende faktum til grunn som bevist ved avgjørelsen av straffespørsmålet, jf straffeprosessloven § 39 første ledd nr 1, jf § 40 annet ledd annet punktum:

Tiltalens post I:
A og B innledet et kjæresteforhold i desember 2010 etter at A ble løslatt fra soning fra Hustad fengsel etter soning av en dom på fengselsstraff. De tilbrakte mye tid sammen, og han overnattet ofte hos B, som bodde i sokkeletasjen hjemme hos sin mor. Forholdet mellom de to var preget av høyt konfliktnivå med mye krangling. Etter hvert utviklet dette seg også til voldsbruk og trusler fra tiltaltes side. Lagmannsretten finner det bevist, og det er heller ikke bestridt fra tiltaltes side, at han, mens kjæresteforholdet til B pågikk, hadde et rusproblem. Han misbrukte anabole steroider og amfetamin. Lagmannsretten legger også til grunn, slik som forklart av fornærmede, at tiltalte var svært sjalu. Han mistenkte henne til stadighet for å ha vært utro.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte i perioden mars 2011 til oktober 2011 ved en rekke anledninger holdt henne fast og stakk hånden sin ned i skrittet hennes, innenfor trusen, for å sjekke om hun hadde vært utro. Deretter førte han to fingre inn i skjeden hennes så langt fingrene rakk. Han gjorde dette under påskudd av å kjenne etter spor av sæd, og av og til luktet han også på fingrene etter å ha trukket hånden til seg. Disse undersøkelsene skjedde som regel i forbindelse med at fornærmede hadde vært ute på byen sammen med andre, eller på arbeid som bartender, og som regel etter at hun hadde kommet hjem. Ved minst en anledning skjedde overgrepet mens de var på utestedet — i Y. Fornærmede har i politiavhør forklart at dette skjedde ofte, kanskje 30-40 ganger i den aktuelle perioden. Hun har hatt vansker med å angi det nøyaktige antall. I et politiavhør ble hun spurt om det hadde skjedd minst 10 ganger, noe hun svarte bekreftende på. Tingretten la dette til grunn. Lagmannsretten tilføyer at fornærmede på spørsmål under ankeforhandlingen uttalte at hun også ville ha svart bekreftende om hun var blitt spurt om det hadde skjedde minst 20 ganger. Det har derfor vært atskillig tvil knyttet til omfanget. Lagmannsretten har, under henvisning til at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, funnet det bevist at hun ved minst 10 anledninger ble utsatt for slike overgrep fra tiltaltes side. Det dreier seg utvilsomt om seksuell omgang, selv om handlingene ikke var seksuelt motivert, jf Rt-2012-1103. Tiltalte brukte dels tvang, ved å holde hendene hennes fast med sin ene hånd, og dels trusler, for å gjennomføre overgrepene. Etter som fornærmede fant det nytteløst å kjempe mot overgrepene, avtok tvangs- og trusselmomentet. Det dreier seg like fullt om overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a), da overgrepene, og overgrepssituasjonene, må ses i sammenheng med tiltaltes hyppige volds- og trusselbruk også i andre sammenhenger. Tiltalte forstod utvilsomt at fornærmede motsatte seg overgrepene.
Straffutmålingen skal også omfatte de øvrige forhold tiltalte ble domfelt for ved Nordmøre tingretts dom 15. februar 2013, og som ikke er påanket. Disse forhold er nærmere beskrevet slik i tingrettens dom side 5 flg:

Tiltalens post II
Retten legger videre til grunn at tiltalte ved mange anledninger truet med at han skulle drepe B. Han truet også med at han skulle drepe hennes far og bror, men truslene mot hennes far og bror er ikke med i tiltalebeslutningen.
Det har ikke vært mulig å tallfeste antall ganger han truet med å drepe fornærmede. Tiltalte har imidlertid erkjent at han ved mange anledninger truet med å drepe fornærmede. Truslene ble som regel fremsatt i sammenhenger hvor tiltalte av ukjent grunn mente at fornærmede hadde vært utro mot ham. Det hendte at han framsatte slike trusler ved de krenkelsene som er nevnt i post I og ved de voldsepisodene som er nevnt i post III og IV. Truslene ble fremsatt direkte overfor fornærmede, eller gjennom SMS-meldinger eller over Facebook. Fornærmede har nevnt flere konkrete episoder, bl.a. da hun på grunn av tiltalte den 15. oktober 2011 måtte rømme hjemmefra og overnatte hos en venn, C. Tiltalte ringte til fornærmede og truet med at han skulle drepe henne. Også C hørte trusselen som ble fremsatt ettersom høyttaleren på mobiltelefonen ble satt på. Ved en voldsepisode den 23. oktober 2011 utenfor kinoen og Æ i Y, sa tiltalte at han skulle drepe fornærmede så snart de ble alene. Et eksempel på en SMS-melding er da tiltalte og fornærmede i august 2011 besøkte ei venninne av fornærmede i Oslo. Etter å ha vært ute på byen, satt fornærmede i stua sammen med venninnen. Tiltalte som lå i en seng på et soverom, sendte en SMS-melding til fornærmede hvor han truet med å drepe henne. Tidligere samme kveld da han utøvde vold mot henne, truet han også med å drepe fornærmede.
Tiltalte fremsatte av og til truslene sammen med annen sjikanøs opptreden. Han kalte fornærmede ofte for hore. Han tok ofte hennes mobiltelefon når hun kom hjem hvis han ikke hadde vært med henne. Tiltalte erkjente i retten at han ved slike anledninger sjekket hvilken kontakt fornærmede eventuelt måtte ha hatt med andre. I en Facebookmelding av 16. februar 2012 truet han med å sende følgende melding til fornærmedes far som bor i Oslo:
«Til D. Jeg er Bekymret for din datter B Hun har et alkahol problem. Drikker nesten alle dagene i uken. Røker mye sigaretter. Og Ligger med mange forsjelige gutter hvær gang hun er ute. Hun er bifil liker både gutter og jenter. Jeg er veldig lei for og fortelle deg dette. Hun lyver veldig mye til deg om alt Til og med når hun faster hun har mange gutter i leiligheten din, er ikke meiniga og komme med den dålige nyheten her mitt i ferien din».
Sistnevnte utkast til melding sendt fornærmede, er ikke med i tiltalen. Tiltalte visste at fornærmedes far er muslim, og han ville oppskake datteren ved å gi uttrykk for at han kom til å sende en slik melding til hennes far. Han sendte ikke meldingen til fornærmedes far.
Tiltalens post III
Tiltalte bestred straffeskyld etter denne posten da han innledningsvis under hovedforhandlingen ble spurt om han erkjente straffeskyld etter tiltalebeslutningen. Han erkjente imidlertid å ha brukt vold mot samboeren slik som beskrevet under post III da han forklarte seg, dog slik at han ikke kunne huske å ha knipset brennende sigaretter mot fornærmede slik som beskrevet i siste strekpunkt.
Retten legger til grunn at tiltalte ved flere anledninger i perioden mars 2011 til og med mai 2012 brukte vold mot fornærmede.
Begge var i Oslo en gang i august 2011 da de besøkte ei venninne av fornærmede. De var sammen ute på byen, og tiltalte ble sint på fornærmede. Han slo henne kraftig mot overkroppen slik at fornærmede falt på bakken. Tiltalte dro deretter fornærmede etter håndleddene ca. 10 meter bortover veien slik at fornærmede fikk hull i buksen. Hun fikk brannsår på knærne og fikk sterke smerter som vedvarte i flere dager. Tiltalte truet denne gangen med å drepe fornærmede, og han kalte henne en jævla hore. Situasjonen løste seg opp da noen forbipasserende grep inn.
I september 2011 på fornærmedes bopel i Y slo tiltalte til fornærmede flere ganger med knyttet neve i ansiktet. Et av slagene traff fornærmede over kjeven hvilket medførte at hun fikk sterke smerter som vedvarte. Han dyttet henne også slik at hun falt over en stol.
Den 23. oktober 2011 var tiltalte og fornærmede ute på byen i Y. Utenfor Æ bet tiltalte fornærmede i kinnet slik at hun begynte å blø. Såret ble infisert, og fornærmede fikk sterke smerter. Hun fikk feber og mistet også matlysten. Det er fremlagt legejournal som viser at fornærmede oppsøkte lege på grunn av dette bittet.
Det legges til grunn at tiltalte ved i alle fall to anledninger har knipset en sigarett mot fornærmede, herunder en gang i september 2011. Det gjorde han på den måten at en glødende sigarett eller deler av en glødende sigarett ble knipset mot fornærmedes hender. Sigarettgloen traff fornærmedes hud, og hun fikk vannblemmer og sterke smerter som vedvarte.
Tiltalte har erkjent disse forhold, dog slik at han ikke husker noen episoder med glødende sigarett.

Tiltalens post IV
Tiltalte har erkjent at han ved andre anledninger enn de som er beskrevet under post III, har utøvd vold mot fornærmede. Det kunne skje på den måten at han slo henne, at han dyttet henne eller at han tok kvelertak på henne. Fornærmede har forklart at hun flere ganger fikk vanskeligheter med å puste når tiltalte tok kvelertak på henne ved å klemme to hender mot hennes hals.

Tiltalens post V
B anmeldte forholdene den 16. februar 2012. Tiltalte sendte i tiden 17. – 22. februar 2012 mange meldinger til fornærmede på Facebook. Disse meldingene er fremlagt for retten. Det fremgår av meldingene at han ba fornærmede trekke anmeldelsen og at hun skulle få penger for å trekke anmeldelsen. I politiavhør forklarte hun også at tiltalte hadde bedt henne forklare til politiet at det ikke var sant det hun hadde sagt i anmeldelsen.
Tiltalte har erkjent forholdet.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten vekt på at tiltalte har utsatt fornærmede for grove krenkelser av både seksuell, fysisk og verbal art over lengre tid. Handlingene fremstår som en del av et kontrollregime. Kontrollen omfattet nær sagt alle sider ved fornærmedes liv, hvor hun befant seg, og hvem hun var sammen med, både på fritiden og på jobb. Tiltaltes misbruk av steroider og amfetamin, i kombinasjon med hans voldsomme sjalusi, gjorde at fornærmede oppfattet ham som uberegnelig. Fornærmede har levd i et forhold preget av stor utrygghet og frykt for vold, trusler og seksuelle overgrep. Det anses skjerpende at de fleste overgrepene skjedde hjemme hos henne, i omgivelser hvor hun burde kunne føle seg trygg og ivaretatt av tiltalte. Overgrepene, dersom man ser bort fra de seksuelle, ligger nært opp mot tilfeller som strafforfølges etter straffeloven § 219. Det må likevel tilføyes at forholdet mellom partene utvilsomt har vært et kjærlighetsforhold, preget av sterke følelser. De er begge diagnostisert med ADHD og har hatt betydelige utfordringer som følge av dette i oppveksten. Forholdet mellom tiltalte og fornærmede tok slutt i oktober 2011. Det bemerkes at fornærmede og tiltalte kortvarig gjenopptok forholdet i forbindelse med behandlingen av saken i tingretten – hvilket illustrerer hvor turbulent og ustabil relasjonen har vært mellom dem.
Fornærmede fremstår ikke som vesentlig skadet av de fysiske og psykiske overgrep hun er blitt utsatt for, selv om belastningene utvilsomt har vært svært store. Hun har for retten fremstått som sterk og besluttsom i sitt ønske om å få avsluttet saken og komme seg videre i livet.
Tiltalte har på sin side, etter eget utsagn, vært rusfri siden saken kom opp for tingretten. Han har fått en datter og er i arbeid som snekker og mekaniker. Det er intet formildende ved hans handlinger.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte tidligere har blitt straffet for vold, jf straffeloven § 61 første ledd. Ved Romsdal tingretts dom 27. oktober 2009 ble han domfelt bl.a. for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, jf § 232 og § 229., jf § 232, til en straff av fengsel i 120 dager. Ved Romsdal tingretts dom 14. juni 2012 ble han dessuten dømt for bl.a. bilbrukstyveri, overtredelser av legemiddelloven og diverse overtredelser av vegtrafikkloven, til en straff av fengsel i 120 dager. Dommene er sonet. I forhold til sistnevnte dom kommer straffeloven § 64 første ledd til anvendelse, da de straffbare forhold i nærværende sak ble begått før tingrettens dom. Det avsies særskilt dom for de forhold som pådømmes i nærværende sak, og hvor det er tatt hensyn til den utmålte straff på 120 dager ved tingrettens dom.
Tiltalte erkjente straffeskyld i tingretten for de forhold som ikke er anket til lagmannsretten. Under etterforskningen bestred han alle anklager. Tilståelsen hadde begrenset betydning for sakens gjennomføring i tingretten, særlig fordi tiltalte benektet de seksuelle overgrepene – som måtte ses i sammenheng med de øvrige forhold han stod tiltalt for. Ved straffutmålingen legges det en viss, men beskjeden, vekt på at tiltalte har erkjent straffeskyld for vold og trusler, noe som også har hatt betydning for fornærmede.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at et enkeltstående tilfelle av voldtekt til seksuell omgang (ikke samleie) normalt skal medføre en straff av fengsel i 3 år og 3 måneder, jf Rt-2013-848. Det vises også til Rt-2013-853 og Rt-2013-856. I denne sak dreier det seg om minst 10 overgrep, noe som i alle fall tilsier en straff av fengsel i overkant av 4 år. Dette, sammen med den vold og trusler fornærmede har blitt utsatt for i over et halvt år, samt overtredelsen av straffeloven § 132a, innebærer at den samlede straff som utgangspunkt må ligge på fengsel i fem år. Overtredelsen av straffeloven § 132a ville isolert sett ha gitt en kortere ubetinget fengselsstraff. Straffeloven § 62 første ledd kommer også til anvendelse.
Det gis et beskjedent fradrag for tiltaltes tilståelse under tingrettens behandling vedørende forholdene i tiltalens post II-V. I tillegg kommer effekten av straffeloven § 64 første ledd. Etter en samlet vurdering fastsettes straffen slik som påstått av aktor til fengsel i 4 år og 8 måneder.
Tiltalte tilkommer et varetektsfradrag på 33 dager.
Kravet om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf § 3-3, er behandlet av de tre fagdommerne alene, jf straffeprosessloven § 376 e).
Vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning knyttet til tiltalens post I – IV er oppfylt, hvilket heller ikke er bestridt av tiltalte. Erstatningen skal fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av krenkelsens art og omfang, samt partenes forhold. Fornærmede har fremsatt krav om oppreisningserstatning oppad begrenset til 200 000 kroner.
Høyesterett har i Rt-2011-743 fastsatt en veiledende norm for oppreisningserstatning ved voldtekt til samleie til 150 000 kroner. Ved voldtekt til seksuell omgang legger lagmannsretten til grunn at oppreisningserstatningen i et normaltilfelle vil ligge noe lavere, men uten at det bør være noe markert skille i nivået, på samme måte som ved straffutmålingen.
I dette tilfellet skal erstatningen fange opp at det dreier seg om minst 10 overgrep, og at fornærmede også har blitt utsatt for omfattende vold og trusler – alt over et tidsrom på et drøyt halvt år. Disse forhold gjør det berettiget – og nødvendig – å utmåle en erstatning som avviker fra et normaltilfelle, jf Rt-2008-50. Etter en samlet vurdering, under hensyntagen til overgrepenes karakter, omfang og det kontrollregimet tiltalte utøvde mot fornærmede, setter lagmannsrettens flertall, lagdommer Lindsetmo og tingrettsdommer Collin-Hansen, oppreisningserstatningen til 165 000 kroner. Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Stensrud finner at beløpet passende bør fastsettes til 140 000 kroner.
Dommen er enstemmig, med unntak for avgjørelsen om oppreisningserstatningens størrelse, som fastsettes i samsvar med flertallets syn.
Tatt i betraktning tiltaltes svake økonomiske stilling og den langvarige fengselsstraffen, dømmes han ikke til å betale saksomkostninger.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a), straffeloven § 227 første straffalternativ, straffeloven § 228 første ledd og annet ledd første straffalternativ, straffeloven § 228 første ledd og straffeloven § 132 a første ledd a jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 62 og § 64, til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 8 – åtte – måneder som er en særskilt straff i forhold til Romsdal tingretts dom av 14. juni 2012. Det skal gjøres et fradrag i straffen på 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 165.000 – etthundreogsekstifem – tusen kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.