Voldsoffererstatning – NN født xxxx92

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes kr 150 000 i voldsoffererstatning fra staten.

Aktuelle saksopplysninger:

Dato:

20.01.2015

ENV saksnr:

2014/3067

KFV saksnr:

14/06464

Klage mottatt SRF:

28.08.2014

Klage mottatt KFV:

15.08.2014

Hendelsesdato:

10.08.2013

Politianmeldt:

10.08.2013 til x politidistrikt.

Avgjort:

Henlagt 12.05.2014 pga. mangel på opplysninger om gjerningsmannen.

Søknadsdato:

23.06.2014

Rettsgrunnlag:

Voldsoffererstatningsloven.

NN skal ha blitt utsatt for en voldtekt i x av en ukjent skadevolder. Som følge av dette skal søker ha fått psykiske skader.

Det er søkt om oppreisning med uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 5. august 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått fordi KFV ikke fant det klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling etter voldsoffererstatningsloven § 1.

Advokat x har på vegne av søker begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil. Det vises til at gjerningsmannen er ukjent og at politiet har brukt mye ressurser på å etterforske saken. Videre er det vist til at det er funnet mannlig DNA fra fornærmedes negler, samt funnet sæd som ikke strammer fra hennes kjæreste. Det er videre anført at rapporten fra overgrepsmottaket viser at søkers reaksjoner er forenlige med reaksjoner etter voldtekt.

Vurdering:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. Nemnda foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved henleggelsen.

Søker har i anmeldelse og avhør av 10. august 2013 forklart at hun ble dratt inn i parken på vei hjem og lagt i bakken. Oppgitt skadevolder gjennomførte et vaginalt samleie der han holdt hånden sin over ansiktet hennes, tidvis over øyne og tidvis over munn. Søker skal ha forsøkt å ta opp mobiltelefonen sin, men oppgitt skadevolder tok telefonen og kastet den vekk slik at søker måtte plukke den opp etterpå. Søker har videre i avhør den 27. september 2013 forklart at hun har slitt med gjentagende mareritt etter hendelsen.

Søkers kjæreste har i avhør den 10. august 2013 forklart at da søker kom hjem så det ut som om hun hadde det vondt og gråt. Hun hadde på seg en revnet strømpebukse, og fortalte om overgrepet. Søker ville først ikke kontakte politiet, fordi politiet ikke kom til å finne noe da oppgitt skadevolder ikke hadde hatt utløsning. Vitnet fikk overtalt søker til å kontakte politiet.

Søkers venninne har bekreftet søkers forklaring frem til søker dro alene hjem fra byen, jf. avhør den 30. august 2013.

Politiet foretok åstedsundersøkelser den aktuelle dagen, men fant ikke spor etter hendelsen, jf. Åsteds- og undersøkelsesrapport av 14. november 2013. Søkers klær skal ikke hatt noen tegn til grønske. Ut fra politiets etterforskning av overvåkningskameraer er det konkludert med at åstedsundersøkelsene ikke ble tatt på riktig sted, jf. Rapport i politidokument 07,01,01.

Ved sporsikringsundersøkelsen fra legevakten datert 10. august 2013 ble det ikke funnet skader på kroppen. Vedrørende søkers psykiske tilstand var søker lei seg og gråt, samt at hun selv oppga å føle seg krenket, skitten og redd for smitte. I oppfølgingssamtalene fremgikk det at søker slet med å sove og hadde mye mareritt. Hun var videre redd for å gå ut når det var mørkt og hadde konsentrasjonsproblemer. Ut fra undersøkelsen kunne en verken bekrefte eller utelukke om seksuelt overgrep hadde funnet sted.

Ved undersøkelse av biologiske spor ble det funnet spor av mannlig DNA, jf. Sakkyndig uttalelse vedrørende undersøkelse av biologiske spor av 13. september 2013. Det ble funnet DNA under søkers negler som var av mannlig opprinnelse forskjellig fra søkers kjæreste, samt sædfraksjon i prøven for truseskritt som var identisk med kjærestens DNA. Videre ble det funnet få sædceller i prøvene for ytre og indre kjønnslepper. Sædfraksjon i prøven for ytre kjønnslepper ga ikke typeresultat i første test. I den ytterligere undersøkelsen den 10. februar 2014 ga fraksjonen delvis typeresultat lik søkers kjæreste DNA. I testen for indre kjønnslepper ga fraksjonen ikke typeresultat.

Søker har videre vært til behandling hos x DPS, jf. erklæring av 21. mai 2014. Det fremgår av erklæringen at søker har fått økende symptomtrykk. Hun sover fortsatt dårlig og sliter med hyppige mareritt, har redusert konsentrasjonsevne, samt er sliten og energiløs.

Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at søkers forklaring fremstår som troverdig, sammenholdt med at øvrig dokumentasjon, herunder vitneforklaringer og medisinsk dokumentasjon, i tilstrekkelig grad underbygger søkers forklaring. Det er videre lagt vekt på søkers umiddelbare reaksjoner overfor politi og helsepersonell.

Oppreisning

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Den veiledende normen for voldtekt til samleie er kr 150 000, jf. Rt-2011-743. Nemnda finner ikke at det foreligger omstendigheter i inneværende sak som tilsier at normen bør fravikes. Nemnda finner etter dette at søker passende kan tilkjennes kr 150 000 i oppreisning.

Klagen har ført frem.