Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 8 år fengsel på bakgrunn av gjentatte voldtekter av sin au pair. Dommen omfatter også åtte tilfeller av seksuelle overgrep mot jenter mellom 17 og 19 år. Au pairen ble tilkjent 200 000 kroner i oppreisning for overgrepene.
Anken gjelder skyldspørsmålet og erstatningsutmålingen.
Haugaland tingrett avsa 24.05.2013 dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1964, dømmes for overtredelse av strl § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a og første ledd bokstav b, jf strl § 61, til en straff av fengsel i 8 – åtte – år. Til fradrag ved soning av straffen kommer 238 – tohundreogtrettiåtte – dagers varetektsfengsel. Straffen er en fellesstraff med den betingede delen av Haugaland tingretts dom avsagt 06.09.2011, jf strl § 54 nr 3.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 200.000 – tohundretusen -. Beløpet forfaller til betaling 2 – to – uker etter at dommen er forkynt.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen er anket til Gulating lagmannsrett som ved beslutning datert 14.06.2013 tillot anken fremmet, også for erstatningsutmålingens vedkommende, se domsslutningens pkt. 2.
Ankeforhandlingen ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Stavanger i tiden 23.- 26. september 2013. Tiltalte møtte og forklarte seg. Fornærmedes forklaring skjedde gjennom avspilling av videoopptak av den forklaring hun ga i tingretten. Aktor for lagmannsretten var kst. statsadvokat Henriette Kvinnsland og forsvarer advokat Tor Magnus Fagermo. Bistandsadvokat for fornærmede var advokat Ellen Sandvold Strømme. Foruten fornærmede ble det avhørt 5 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken ovenfor.
Til grunn for ankeforhandlingen lå tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Rogaland, datert 5. april 2013, sålydende.
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a og første ledd bokstav b
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie, og/eller å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen
Grunnlag:
I perioden fra natt til 18. oktober 2012 og frem til 27. oktober 2012 i en bil i X-området, eller i —veg 00 på X, ved en rekke anledninger, førte han og/eller forsøkte han å føre sin penis inn i skjeden og/eller munnen til B og/eller stakk han en eller flere fingre inn i Bs skjede og/eller masturberte henne og/eller slikket henne i skrittet mens han holdt henne fast og/eller la seg over henne og holdt henne nede slik at hun ikke kom unna, til tross for at hun klart motsatte seg handlingen og/eller sov således var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Tiltalebeslutningen var opprinnelig tatt ut for Haugaland tingrett, men ble også lagt til grunn for lagmannsrettens behandling av ankesaken.
Lagretten ble forelagt følgende hovedspørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie, og/eller å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, ved å ha forholdt seg slik:
I perioden fra natt til 18. oktober 2012 og frem til 27. oktober 2012 i en bil i X-området, eller i —veg 00 på X, ved en rekke anledninger, førte han og/eller forsøkte han å føre sin penis inn i skjeden og/eller munnen til B og/eller stakk han en eller flere fingre inn i Bs skjede og/eller masturberte henne og/eller slikket henne i skrittet mens han holdt henne fast og/eller la seg over henne og holdt henne nede slik at hun ikke kom unna, til tross for at hun klart motsatte seg handlingen og/eller sov således var ute av stand til å motsette seg handlingen?
Spørsmålet ble besvart med ja med flere enn 6 stemmer.
Lagrettens svar ble av lagmannsretten lagt til grunn for den videre behandling av saken.
Etter dette blir tiltalte å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a og første ledd bokstav b.
Etter lagrettens avgjørelse foreligger etter Høyesteretts praksis intet springende punkt i saken, som gjør det nødvendig med en nærmere begrunnelse av skyldspørsmålet.
Aktor har lagt ned slik påstand:
1. A f. 0.0.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a og første ledd bokstav b, jf strl § 61, til en straff av fengsel i 8-åtte- år. Straffen er en fellesstraff med den betingede del av Haugaland tingretts dom av 06.09.2011. Varetekt kommer til fradrag med 333 dager pr 26.09.2013.
2. A f. 0.0.1964 dømmes til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn.
Forsvareren la ned slik påstand:
1. Tiltalte anses på mildeste måte.
Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
1. A dømmes til å betale B oppreisning fastsatt etter rettens skjønn. Beløpet forfaller til betaling 2 uker etter dommens forkynnelse. Etter forfall påløper lovens forsinkelsesrente.
Om straffutmålingen.
Straffutmålingen skal skje innen rammen av det besvarte spørsmål. Det faktum som legges til grunn skal være funnet bevist ut over enhver rimelig tvil.
Tingretten har gitt følgende redegjørelse for sakens bakgrunn:
Tiltalte har bodd i Norge fra 2006, og opplyste at han ca tre måneder før han ble pågrepet og varetektsfengslet hadde startet selvstendig næringsvirksomhet etter å ha vært lønnsmottager tidligere. Han er samboer med en kvinne født i 1985, som følgelig er 19 år yngre enn ham og to år eldre enn fornærmede i saken, og de har fire barn sammen. Han har i tillegg et mindreårig barn fra et tidligere forhold i Polen og i tillegg flere voksne barn der. Tiltalte er polsk borger. Han ble den 17.01.2013 innvilget varig oppholdsrett i Norge.
Høsten 2012 bestemte tiltalte seg for å ansette hjelp til omsorg for barna, og søkte etter au pair i hjemlandet Polen. Det er på det rene at han tidligere har engasjert to eller tre yngre kvinner til au pairarbeid, men at alle forlot tiltaltes hjem umiddelbart eller etter kort tid. Politiet har under etterforskningen ikke lykkes i å identifisere og kontakte disse personene.
Fornærmede B forklarte at hun har utdannelse innenfor omsorgssektoren, spesielt relatert til utviklingshemmede. Hun og foreldrene, som hun bor hos, har det svært vanskelig økonomisk, og hun har etter avsluttet utdannelse hatt vanskelig for å skaffe seg lønnet arbeid i Polen. Fornærmede valgte derfor å akseptere et tilbud om å reise til Norge som au pair i tre måneder, som hun fikk via en bekjent i samme alder. Vedkommende hadde selv fått tilbud fra A om å passe barn mot betaling, men hadde trukket seg fra oppdraget. B kjente ikke tiltalte fra tidligere. Hun var blitt lovet en månedslønn tilsvarende 800 euro, og oppdraget var forutsatt å vare i tre måneder.
Reisen til Norge foregikk med en privat minibuss, der tiltalte hadde rekvirert plass for henne sammen med polske arbeidstagere på vei til arbeid i Norge. B hadde avtalt med tiltalte at hun skulle gå av bussen etter ankomst ferjeleiet på Y, og møte tiltalte der. Hun fikk kontakt med ham der som avtalt, da de ankom onsdag den 17.10.2012 sent på kvelden, antagelig en gang etter kl 2200. Tiltalte betalte sjåføren for Bs reise, og kjørte sammen med fornærmede fra Y i tiltaltes Ford —. Dette er en stor familiebil/van som ifølge bildematerialet rommer sju personer fordelt på tre seterader. Den siste seteraden består av tre seter som står tett sammen som en sofa. Det synes som om bilen er utstyrt med innsynsvern i den bakre delen, i form av sotede vindusruter som gir sikt for passasjerene inne i bilen, men stenger all sikt inn. Tiltalte har også forklart at bilen er utstyrt med jealousier/gardiner innvendig bak.
Videre har tingretten beskrevet forholdene slik:
Fornærmede B har forklart at hun var forkjølet og antagelig hadde feber da hun møtte tiltalte. Hun var både varm og hadde skjelvetokter, og hadde i smskontakt med tiltalte forut for ankomst bedt om at han tok med te til henne. Det er uklart om tiltalte gjorde dette. Tiltalte var imidlertid klar over at hun var forkjølet og hadde feber, og han oppfordret henne til å ta av seg mest mulig av klærne sine for ikke å bli for varm. Etter kort tids kjøring begynte han å bli pågående og intim med henne, blant annet ved å legge en hånd på låret hennes, noe fornærmede reagerte på med overraskelse og tiltagende frykt. De stanset flere ganger, og tiltalte tilbød henne øl. Fornærmede hadde kjøpt med seg øl fra taxfreeutsalg på utenlandsferjene, etter oppfordring fra tiltalte. Under ett av stoppene inntok begge øl og skålte for «Freundschaft» ved å krysse armene før de drakk.
Fornærmede har forklart at hun er religiøs, og også er strengt oppdratt i en familie med praktiserende katolikker. Hun var uvant med alkohol, og har forklart både til politiet og i hovedforhandlingen at hun føler hun handlet uklokt ved å innta alkohol i den situasjonen hun var. Hun følte seg etter hvert beruset av ølet, selv om det antagelig har begrenset seg til maksimalt tre bokser 0,45 liter, og mener påvirkningen var ekstra stor fordi hun var syk og hadde inntatt tabletter.
Tiltalte stanset og parkerte bilen på et sted som fornærmede i ettertid forstod ikke var langt fra tiltaltes bolig. Tiltalte fikk fornærmede med seg inn i baksetet, og kledde raskt av henne resten av klærne hun hadde på seg, la henne ned på det bakerste, sofalignende setet, kledde delvis av seg selv og gjorde tilnærmelser og innledning til samleie. Fornærmede var nå forskrekket og også handlingslammet pga situasjonen hun var havnet i. Hun forsøkte å hindre tiltalte i å gå videre, ved å spørre om prevensjon og ved å foreholde ham at han hadde samboer og barn og at han gjorde noe galt. Tiltalte fikk henne imidlertid til å ta penisen hans i munnen, og la seg så over henne, trengte inn i henne og gjennomførte samleie.
Tingretten sier også:
Basert på fornærmedes forklaring legger retten til grunn at hun i de kommende dagene, frem til ca 27. oktober, ble utsatt for en rekke straffbare seksuelle krenkelser fra tiltaltes side, både på dag- og nattetid. Allerede samme natt som den beskrevne voldtekten fant sted, natt til 18.10.2012, kom tiltalte inn på rommet hvor fornærmede sov. Hun var blitt plassert på samme rom som tiltaltes datter C, som var og er tre år gammel. Han benyttet her som ved senere anledninger som påskudd at han hadde hørt lyder fra barnet som tydet på at hun var våknet, og la seg deretter i fornærmedes seng. Tiltalte befølte fornærmede på og inne i kjønnsorganet, og forsøkte uten å lykkes i å gjennomføre analt samleie med henne. Basert på den beskrivelse som er gitt ovenfor om fornærmedes situasjon, finner retten det ikke tvilsomt at også disse handlingene må bedømmes som overtredelse av strl § 192, subsumert under bokstav b og annet ledd bokstav a i form av analt samleie. Omfanget av fysisk makt er ikke stort, men voldsaspektet må ses i lys av at B allerede var påført et traumatiserende overgrep, og så på nytt ble konfrontert med at tiltalte forsøkte å tvinge seg til samleie. Hun har åpenbart klart å stritte imot eller vri seg unna i tilstrekkelig grad til å unngå at tiltaltelyktes i å fullføre noe analt samleie med henne. Beføling inne i kjønnsorganet er etter rettspraksis uten tvil å anse som seksuell omgang etter strl § 192.
De følgende dagene ble hun gjentatte ganger utsatt for lignende beføling i skrittet og/eller på kjønnsorganene. B har forklart at handlingene var så mange og likeartede at det er vanskelig for henne å gjengi detaljer, men har gitt eksempler – som da tiltalte stakk hånden ned innenfor pyjamasbuksen og befølte henne i skrittet mens hun selv hjalp et av barna med å pusse tennene. Videre finner retten ikke grunn til å trekke i tvil fornærmedes forklaring om at tiltalte tvang sin samboer til å bli med ham inn på fornærmedes rom en kveld, etter at både han og samboeren hadde inntatt en del alkohol. De la seg på hver sin side av fornærmede, og samboeren ble presset av tiltalte til å beføle fornærmede på brystene. Han oppfordret deretter samboeren til å beføle fornærmede i skrittet, noe samboeren først nektet å gjøre. Etter en stund etterkom hun imidlertid tiltaltes krav, og tok på fornærmede i skrittet.
Videre har fornærmede beskrevet i hvert fall en gang der tiltalte med makt forsøkte å gjennomføre samleie, men ikke lyktes fordi hun knep bena sammen og hindret ham i å komme videre. Også denne hendelsen fant sted i fornærmedes seng, og må bedømmes som forsøk på overtredelse av strl § 192.
Basert på funn da fornærmede var på voldtektsmottaket den 30.10.2012, da overlege Oddenes konstaterte rester av ferske spermier, er det bevist at tiltalte har hatt samleie med henne på et tidspunkt ikke lenger enn maksimalt fem dager forut, altså ikke tidligere enn 25.10.2012. Denne tidsangivelsen er bygget på at spermier har en maksimal levetid på fem dager.
Retten legger til grunn at fornærmede i realiteten var fanget i tiltaltes hjem, selv om forholdet strafferettslig sett neppe kan oppfattes som frihetsberøvelse. Hun var praktisk talt uten økonomiske midler, snakket ikke annet enn polsk, og i tillegg et engelsk med knapt ordforråd, og hadde ingen kontaktpersoner utenfor tiltaltes familie. Fornærmede var følgelig helt avhengig av tiltalte og samboeren, og ble ytterligere fortvilt over overgrepene da tiltalte også kom med kritikk over arbeidsinnsatsen hennes og erklærte at han ville redusere lønnen hennes drastisk.
Etter rettens oppfatning foreligger i hvert fall, i tillegg til overgrepet i bilen, ytterligere to overgrep som er å anse som voldtekt etter strl § 192 og/eller forsøk på voldtekt i form av samleie. Antallet seksuelle overgrep er imidlertid langt flere, og mye kan tale for at alle overgrepene som klart er å anse som seksuell omgang også betraktes som overtredelser av strl § 192. Dette begrunnes med at fornærmede var satt i en situasjon der hun kontinuerlig levde i frykt for å bli utsatt for seksuelle krenkelser, og på handlingstidspunktet ikke hadde noen reell mulighet til å motsette seg handlingene. Retten betrakter i den forbindelse ikke tiltaltes samboer som noe aktuelt alternativ for hjelp. Det er uklart, med unntak av den ene beskrevne episoden, om samboeren var klar over tiltaltes handlinger. Samboeren er imidlertid bare to år eldre enn fornærmede selv, og det er etter hennes forklaring ikke tvil om at hun kjenner til de seksuelt betonte forgåelsene han tidligere er domfelt for. Når hun til tross for dette fortsatt har vært og er samboer med tiltalte, illustrerer dette at også hun har hatt et avhengighetsforhold til tiltalte.
Lagmannsretten finner denne redegjørelsen fyllestgjørende og i det vesentlige også dekkende for sitt syn og legger den til grunn for straffutmålingen.
Lovgiver har forutsatt at det skal skje en betydelig skjerping av straffnivået i voldtektssaker. Det vises til Prop. 97 L (2009-2010).
For voldtekt til samleie er minstestraffen satt til 3 års fengsel. Voldtekt til seksuell omgang omfattes ikke av denne minstestraffen, men det skal ikke gå noe markert skille mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen og andre voldtekter.
I voldtektssaker har lovgiver forutsatt et nivå for normalstraff som ikke bør være fengsel under 4 år. Normalstraffnivået skal være det samme uavhengig av om voldtekten rammes av § 192 første ledd bokstav a, b eller c. Disse formene for voldtekt er sidestilt av lovgiver. Det er videre uttalt et der det foreligger skjerpende omstendigheter, bør straffnivået ikke være under fengsel i 6 år. Det er også uttalt i proposisjonen at dersom det ved utøvelsen av handlingen ikke er brukt mer vold enn det minimum som kreves etter voldtektsbestemmelsen, kan det ikke være formildende, og det kan ikke gi grunnlag for å anse forholdet for å være i nedre sjikt av bestemmelsen. Vold som resulterer i påføring av skade, skal anses som straffskjerpende.
På denne bakgrunn skal domstolen i det enkelte tilfelle fastsette en forsvarlig straff basert på et bredt spekter av hensyn.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen den fornærmedes forklaring til grunn, slik at omfanget av de straffbare handlinger det skal utmåles en reaksjon for, blir som de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen.
Det betyr at lagmannsretten legger til grunn at det er skjedd flere voldtekter til samleie og flere voldtekter til seksuell omgang. Antall samleier kan ikke fastslås med sikkerhet, ut over at det i løpet av en periode på 9 dager har skjedd flere ganger. Den seksuelle omgang har bestått i innføring av fingre i skjede og slikking av kjønnsorgan.
I tillegg til dette har tiltalte også en rekke ganger foretatt handlinger med fornærmede som kunne vært rammet av strl. § 200, så som beføling av bryster, og beføling av kjønnsorgan innenfor og utenpå bukse. Disse forhold blir betraktet som skjerpende omstendigheter.
I skjerpende retning legger lagmannsretten til grunn at domfelte har utnyttet fornærmede på en kynisk og nedverdigende måte.
Fornærmede kom fra en fortvilet økonomisk situasjon i Polen. Hun skaffet seg arbeid i Norge for å betale gjeld og hjelpe sine foreldre i Polen. Hun hadde ikke vært i Norge tidligere, kunne ikke språket og behersket engelsk dårlig. Hun hadde ingen bekjente eller noen form for kontaktnett. Hun hadde ingen egne penger da hun kom til Norge. Således var hun helt prisgitt domfelte. Hun var både i økonomisk og praktisk forstand helt avhengig av domfelte.
Domfelte møtte henne på fergeleiet på Y for å kjøre henne til hjemmet i Z. Under kjøreturen skjenkte han henne med øl og han oppfordret henne til å ta av seg klær, så hun på grunn av sin forkjølelse ikke skulle føle seg så varm. Like før de kom til hjemmet i Z, fikk han henne med bak i bilen og gjennomførte et oralt og et vaginalt samleie med henne. Ved det vaginale samleie hadde han full sædutløsning.
Senere ble hun utsatt for overgrep til alle døgnets tider, også mens hun passet barn, for eksempel mens hun hjalp dem på badet eller ga dem mat. Også mens hun utførte annet husarbeid ble hun utsatt for overgrep. Det skjedde også mens hun lå i egen seng, og i tilfelle hvor hun hadde et av barna ved siden av seg i sengen.
Slik lagmannsretten ser det, ble fornærmede fra første øyeblikk brutt ned psykisk på denne måten. Hun kom fra et sterkt katolsk miljø i Polen og hun hadde ikke seksuell erfaring på forhånd. Før første samleie med domfelte, var hun jomfru. Hun var meget engstelig for å ha blitt gravid. Domfelte brukte ingen form for prevensjon.
Da hun ble tatt hånd om av politiet og på sykehuset var hun svært engstelig og nedbrutt.
Lagmannsretten legger videre til grunn at fornærmede som følge av oppholdet i domfeltes hjem er påført en posttraumatisk stresslidelse som i henhold til fremlagte attester fra polske helsemyndigheter krever psykiatrisk og psykoterapeutisk behandling.
Ved straffutmålingen legges videre vekt på at domfelte i 1997 i Polen ble dømt til 10 års fengsel for menneskehandel. Selv om saken ligger tilbake i tid, er den av betydning fordi den godtgjør at domfelte også tidligere har begått straffbare handlinger mye på samme måte som i nærværende sak.
Ved Haugaland tingretts dom av 06.09.2011 er domfelte dømt for i alt 8 overtredelser av straffeloven § 200. Straffen ble satt til fengsel i 6 måneder, hvorav 60 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år.
Under straffespørsmålet i nevnte sak, uttalte tingretten blant annet:
«Det er både i den anledning og i seg selv et ytterligere skjerpende moment at seks av de fornærmede er unge jenter på mellom 17 og 19 år og at de nettopp på grunn av sin unge alder har et særlig behov for rettslig vern mot slike integritetskrenkelser som den tiltalte har utsatt dem for. I to av tilfellene har tiltalte i tillegg sørget for at de fornærmede har hatt mindre mulighet til å verge seg mot tiltaltes handlinger ved at han har fått de fornærmede til å holde et barn som han har hatt med seg. Tiltaltes handlemåte må etter rettens oppfatning betegnes som utspekulert og frekk.»
Handlingene i nærværende sak er begått i prøvetiden for den betingede del av tingrettens dom og det blir utmålt en felles straff.
Lagmannsretten finner ved straffutmålingen ingen formildende omstendigheter.
Domfelte har i sin forklaring for lagmannsretten benektet enhver seksuell forbindelse med fornærmede. Spørsmål om strafferabatt oppstår derfor ikke.
Lagmannsrettens flertall, samtlige utenom lagrettens leder, rektor Bjarne Christian Ogne, har kommet til at straffen bør settes til fengsel i 8 år, slik den også ble fastsatt av tingretten.
På grunn av de skjerpende omstendigheter bør straffen som et utgangspunkt ikke være under fengsel i 6 år, men særlig domfeltes kyniske opptreden i forhold til fornærmede, tilsier at straffen bør settes høyere enn dette. Mindretallet mener at straffen bør settes til fengsel i 9 år.
Erstatningsspørsmålet.
Dette spørsmålet er behandlet kun av de juridiske dommere.
Domfelte ble i tingretten dømt til å betale oppreisningserstatning til fornærmede med kr 200 000.
Domfelte har anket på erstatningssummens størrelse og anført at den bør settes til kr. 150 000 som er den standarderstatning som er fastsatt av Høyesterett.
Fornærmede har anført at på grunn av overgrepets varighet og domfeltes kynisme bør erstatningen settes høyere enn kr 200 000.
Lagmannsretten – de juridiske dommere – finner det klart at de rettslige vilkår for å ilegge oppreisningserstatning er til stede.
Når det gjelder erstatningens størrelse, har Høyesterett i Rt-2011-743 uttalt at ved overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a bør den veiledende normen være 150 000 kroner. Det uttales videre i den samme avgjørelsen at den veiledende normen bare bør fravikes hvor det foreligger særlige grunner, og at fornærmedes alder kan være en slik grunn, slik at det vil være riktig med en forhøyet erstatning hvor offeret er mindreårig. I den saken ble erstatningen satt til 175 000 kroner fordi offeret var 17 ½ år gammel. I Rt-2008-50 uttalte Høyesterett at ettervirkningene av den straffbare handlingen ikke kan begrunne at normen skal fravikes. I Rt-2008-65 ble erstatningen satt til 200 000 kroner etter en gruppevoldtekt med 6 gjerningsmenn.
Lagmannsretten er under tvil kommet til at det er grunnlag for å fravike den fastsatte norm, slik denne er utformet av Høyesterett. En normerstatning vil som utgangspunkt måtte omfatte forskjellige tilfeller med ulik alvorlighetsgrad. Etter praksis kan verken aldershensynet eller spørsmålet om ettervirkninger i denne sak utvirke at man fraviker normen. Det at overgrepene var flere og fant sted over en lengre tid, kan etter lagmannsrettens oppfatning medføre at noen av de samme synspunkter som ble gjort gjeldende for gruppevoldtekten kan komme til anvendelse. Lagmannsretten legger således betydelig vekt på tidsaspektet. Videre finner lagmannsretten at de øvrige straffskjerpende momenter som er lagt til grunn, sammenholdt med domfeltes kynisme i saken, tilsier en økt erstatning. Lagmannsretten er således blitt stående ved samme erstatningsutmåling som tingretten.
Saksomkostninger er påstått, men blir ikke ilagt.
Dommen er avsagt med den dissens det er redegjort for ovenfor.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a og første ledd bokstav b og som felles straff med den betingede del av Haugaland tingretts dom av 06.09.2011 jf. straffeloven § 61 til en straff av fengsel i 8 -åtte- år. Til fradrag kommer 333 -trehundredetrettitre- dager for utholdt varetekt.
2. A betaler oppreisningserstatning til B med kroner 200.000,- -tohundredetusen00/100-. Beløpet forfaller til betaling to uker etter dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.
Les mer om voldsoffererstatning etter voldtekt og bistandsadvokathjelp i voldtektssaker.
Les også om advokathjelp ved heving av bilkjøp.
