Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En 16 år gammel gutt ble frifunnet for å ha voldtatt en jevnaldrene jente, men dømt til å betale 150 000 kroner i oppreisning til fornærmede. Dette som følge av ulike beviskrav for erstatningskrav og straffekrav.
Haugaland tingrett avsa 11. juni 2013 dom med slik domsslutning:
«A, født 0.0.1996, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a til fengsel i 2 – to – år og 2 – to måneder.
Fullbyrdelsen av 2 – to – år av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 3 – tre – år, og på det særskilte vilkår at han etter nærmere bestemmelse av X barneverntjeneste tar opphold ved totalinstitusjon for inntil 1 – ett – år. Han skal følge de bestemmelser om skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter som fastsettes av institusjonens ledelse. Frem til plass i institusjon eller til plass for soning av den ubetingede delen av dommen er fremskaffet skal han oppholde seg ved Y barnevernsenter.
A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale oppreisningserstatning til B med kr 150.000,- kronerethundreogfemtitusen -. Fra forfall påløper lovens forsinkelsesrente.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
A har inngitt anke. Ved lagmannsrettens beslutning av 3. juli 2013 er anken henvist til behandling.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 29.-30. oktober 2013.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Rogaland statsadvokatembeterden 9. april 2013 er A satt under tiltale ved Gulating lagmannsrett for overtredelse av
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a
For ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Torsdag 26. april 2012 ca. kl. 15:00 i parkeringshuset —gata i X holdt han B fast og førte penis inn i hennes skjede til tross for at hun forsøkte å motsette seg og sa at hun ikke ønsket å ha samleie.
Lagretten ble forelagt følgende spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål: (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie, ved å ha forholdt seg slik:
Torsdag 26. april 2012 ca kl. 15.00 i parkeringshuset —gata i X, dro/dyttet han og/eller holdt han B fast og førte penis inn i hennes skjede til tross for at hun forsøkte å motsette seg og sa at hun ikke ønsket å ha samleie?
Lagretten besvarte spørsmålet med nei. Retten la svaret til grunn for sakens videre behandling. Det skal derfor avsies frifinnelsesdom, jf. strpl § 376.
* * *
Lagmannsretten – de tre fagdommerne – fortsatte forhandlingene til behandling av det sivile kravet.
Advokat Strømme har på vegne av B gjort gjeldende at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A hadde opptrådt slik B har forklart. Det rettslige grunnlaget for oppreisningskravet er skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3 og § 3-1. Tingretten har utmålt oppreisningserstatningen riktig.
Hun har lagt ned slik påstand:
«A dømmes til å betale B oppreising fastsatt etter rettens skjønn. Beløpet forfaller til betaling to uker etter dommens forkynnelse. Deretter løper forsinkelsesrente.»
Advokat Reitan har på vegne av A gjort gjeldende at A ikke har gjort det B forklarer fordi den seksuelle handlingen var frivillig. Det er ikke tilstrekkelig bevis i saken for å tilkjenne oppreisningserstatning. En eventuell erstatning må lempes av hensyn til hans unge alder, vanskelige situasjon og manglende evne til å betjene et stort erstatningsbeløp.
Han har lagt ned slik påstand:
«A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.»
Lagmannsrettens vurdering:
Frifinnelse i en straffesak ikke er til hinder for at det i samme sak kan pådømmes sivile krav dersom retten kommer til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at handlingen er begått. Domsgrunnene må ikke rokke ved frifinnelsen eller skape tvil om riktigheten av den, jf. senest EMDs dom 15. mai 2008 [EMD-2004-31283] i saken Orr mot Norge og Rt-2008-1292. Det vises til Rt-2009-1456 (28).
Ved avgjørelsen av det sivile kravet skal det gjøres rede for den bevisvurdering avgjørelsen bygger på, jf. tvisteloven § 19-6 femte ledd andre punktum, ved at de sentrale deler av det faktiske forhold retten bygger avgjørelsen på gjengis og bevisvurderingen på viktige punkter begrunnes. Etter bestemmelsens femte ledd tredje punktum kan lagmannsretten i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til tingrettens begrunnelse i saken.
I en situasjon som den foreliggende, hvor A er frifunnet for straff, er det et vilkår at faktum må fremstå med klar sannsynlighetsovervekt for å kunne idømme oppreisningserstatning. Dette er et mindre strengt beviskrav enn det som gjelder for krav om straff, hvor enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Ved behandlingen av oppreisningskravet er det videre en forutsetning at uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 ikke krenkes. Det vises til Rt-2009-1456. Eventuell konstatering av et sivilrettslig ansvar innebærer ingen krenkelse av uskyldspresumsjonen fordi beviskravet er forskjellig.
Lagmannsretten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A 26. april 2012 ca kl. 15.00 i parkeringshuset —gata i X holdt B fast og førte penis inn i hennes skjede mens hun forsøkte å motsette seg samleie og sa at hun ikke ønsket å ha samleie. I bevisvurderingen er lagt avgjørende vekt på forklaringen fra B. Hun har etter lagmannsrettens syn forklart seg troverdig om hendelsen.
Da hendelsen fant sted var A 16 år og 4 måneder gammel, mens B var 15 år og 4 måneder gammel.
Lagmannsretten presiserer at det ved dette ikke rokker ved frifinnelsen for straffekravet.
Lagmannsretten finner at vilkåret i skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd litra b, jf § 3-3 er oppfylt, og at det bør tilkjennes oppreisningserstatning.
Ved utmålingen legger lagmannsretten til grunn at B har fått store problemer som følge av den erstatningsbetingende handling. Tidligere var hun en rolig og stille jente, med lite skolefravær. Hun var en del trist på grunn av familiesituasjonen sin, men ville ikke være til bry for andre. Hun hadde god nytte av å snakke om følelser med de voksne. Hun slet med et lavt selvbilde.
Etter hendelsen i parkeringshuset fikk hun hyppige sammenbrudd, med raserianfall. Hun isolerte seg, fikk konsentrasjonsproblemer og hadde vanskeligheter med å ta i mot hjelp. Hun begynte også med selvskading, og kuttet seg kraftig. Hun fikk problemer med spising og hadde angst for å gå ut alene. Både skolen og helsesøster meldte bekymring til barneverntjenesten. Helsesøster beskrev det som om hun hadde «gitt opp». Hennes lærer beskrev i retten at også hun merket stor forskjell på B før og etter hendelsen i parkeringshuset. Hun fikk større fravær og karakterene ble dårligere. Fornærmede fremsto som sliten, stresset og oppgitt.
Ved utmålingen av oppreisningserstatningen vises det til skadeserstatningsloven § 3-5 hvor det ved krenking av denne type er gitt nærmere anvisning på momenter som skal tillegges vekt. Sentralt her er krenkingens art og objektive grovhet, den krenkedes alder og at den er utført av en person hun så opp til.
Lagmannsretten anser den norm Høyesterett har fastsatt for de tilfeller det utmåles oppreisningserstatning ved domfellelse for voldtekt, ikke er direkte anvendelig i foreliggende sak. Lagmannsretten ser det likevel slik at normen gir veiledning fordi mange av de hensyn som begrunner det nivået normen legger til grunn, også foreligger her.
Lagmannsretten fastsetter beløpet til 150 000 kroner.
Noen lemping av erstatningsbeløpet kan ikke lagmannsretten se det er grunnlag for, jf. skadeserstatningsloven § 5-2. Det vises blant annet til skyldforholdet og handlingens grovhet. Dessuten skal bemerkes at selv om A på kort sikt har begrenset evne til å betjene erstatningsbeløpet, legger lagmannsretten til grunn at han i overskuelig fremtid kommer i inntektsgivelse arbeid og kan betjene gjelden.
Det sivile kravet er avgjort av fagdommerne alene.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Straffekravet:
A frifinnes.
Det sivile krav:
A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning med 150.000 -etthundreogfemtitusen- kroner til B.
Ta kontakt med våre bistandsadvokater i Oslo om du ønsker hjelp til å anmelde straffbare forhold.
