fbpx

LE-2013-4424: Erstatning etter voldtekt av ansatt

Erstatning etter vold

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Eieren av et vaskebyrå utsatte tre kvinnelige ansatte for voldtekt og seksuelle handlinger mot deres vilje. Tiltalte ble dømt til 4 år og 3 måneder fengsel, og 150 000 kroner til hver av kvinnene. Fengselsstraffen ble satt ned med ett år på grunn av lang saksbehandlingstid.

 

Statsadvokatene i Hedmark og Oppland satte 2. juli 2012 A, født 0.0.1962, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Mandag 8. februar 2010 i Bs bopel på X i Y, løftet han B opp fra gulvet og la henne ned på en seng, hold hendene hennes, la seg oppå henne, og førte sin penis inn i skjeden hennes. B var psykisk nedfor, gråt og sa før han la henne ned på sengen ‘ Jeg har sagt alt til mannen min, og jeg går til politiet’ eller lignende.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang
Grunnlag:
a) I tidsrommet april/mai 2009 om ettermiddagen/kvelden i lokalene til X Industrier i Y, dro han B med seg etter den ene armen inn på et siderom til kantinerommet hvor han dyttet B ned på gulvet, la seg oppå henne, dro av henne buksa, og førte sin penis mot hennes skjede og gned penis mot hennes underliv til han fikk utløsning. Mens dette pågikk gråt og skrek B og ba om at han ikke måtte gjøre det.
b) Ved en anledning i mai 2009 i 2. etg i ZZ sine lokaler i Y, etter at han fikk B med inn på et rom under påskudd av at han skulle vise henne hvor hun skulle vaske, låste han døren, klemte henne inn mot veggen, holdt fast hendene hennes, skjøv henne ned på gulvet, la seg oppå henne, dro av henne buksa, og førte sin penis mot hennes skjede og gned penis mot hennes underliv til han fikk utløsning. Mens dette skjedde var B fortvilet og tryglet om at han måtte slutte.
c) I januar/februar 2010 tidlig på morgene i Bs bopel på X i Y, tok han tak i Bs og dro henne med seg eller dyttet henne inn på soverommet og ned på sengen, han la seg oppå henne, og førte sin penis mot hennes skjede og gned penis mot hennes underliv til han fikk utløsning.
III Straffeloven § 200 første ledd
for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det
Grunnlag:
a) Ved flere anledninger i tiden november 2008 til februar 2009, på ulike steder i Y og Æ, presset han C inn mot en vegg og befølte henne på brystene og/eller i skrittet og/eller kysset henne og/eller gned seg mot henne.
b) Ved flere anledninger i tiden januar 2011 til februar 2011 på ulike steder i Y, dro han D inntil seg og la armene rundt henne og/eller tok tak i ansiktet hennes og kysset henne på munnen og/eller halsen og/eller berørte brystene hennes.
Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse
Nord-Gudbrandsdal tingrett avsa dom i saken 22. november 2012 med slik domsslutning:
1 A, født 0.0.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, og straffeloven § 200 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder.
Varetekt kommer til fradrag med 2 -to- dager.
2 A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3.
3 A frifinnes for oppreisningserstatning til C og D.
4 Saksomkostninger idømmes ikke
Det følger av premissene i dommen at det konkrete oppreisningsbeløpet som mangler i slutningens post 2, skal være 150.000 kroner.
Tiltalte har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for samtlige tiltalepunkter, subsidiært straffutmålingen. Han begjærte i tillegg ny behandling av det idømte oppreisningsansvaret.
Lagmannsretten henviste ved beslutning 28. januar 2013 anken til ankebehandling. Det er i henvisningsbeslutningen ikke sagt eksplisitt noe om behandling av det sivile kravet, men det er i den videre saksforberedelse lagt til grunn at kravet skal behandles, jf. bl.a. rettens forsvareroppnevning 26. februar 2013.
Lagmannsretten ga i brev 29. januar 2013 de tre fornærmede kvinnene frist til 20. februar 2013 for sjøl å begjære sivile krav behandlet i saken. C og D framsatte via advokat Nina Braathen Hjortdal slike krav 30. januar 2013. Advokat Hjortdal ble ved rettens brev 26. februar 2013 oppnevnt som felles bistandsadvokat for alle tre fornærmede. I tingretten hadde kun B hatt bistandsadvokat.
Ankeforhandling fant sted i tinghuset på Lillehammer fra 27. til 29. august 2013. De fornærmede møtte med sin bistandsadvokat og forklarte seg. Tiltalte møtte med sin forsvarer og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter noen post i tiltalen. Det ble hørt 15 vitner, hvorav 3 over telefon. En politiforklaring, avgitt av et nå avdømt vitne, ble lest opp. Øvrig bevisførsel framkommer av rettsboka.
Lagretten fikk seg forelagt følgende 10 spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang, ved å ha forholdt seg slik:
Mandag 8. februar 2010 på formiddagen i Bs bopel på X i Y, la han henne ned på en seng, hold hendene hennes, la seg oppå henne, og førte sin penis mot hennes skjede og/eller gned penis mot hennes underliv?
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål:
Omfatter den i hovedspørsmål 1 seksuelle omgang samleie, ved at tiltalte førte sin penis inn i hennes skjede?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang, ved å ha forholdt seg slik:
I tidsrommet april/mai 2009 om ettermiddagen/kvelden i lokalene til X Industrier i Y, dyttet han B ned på gulvet, la seg oppå henne, dro av henne buksa, og førte sin penis mot hennes skjede og/eller gned penis mot hennes underliv?
Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål:
Omfatter den i hovedspørsmål 3 seksuelle omgang samleie, ved at tiltalte førte sin penis inn i hennes skjede?
Spørsmål 5 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang, ved å ha forholdt seg slik:
Ved en anledning i mai 2009 i ZZ sine lokaler i Y, dyttet han henne inn mot en vegg og/eller et bord, holdt fast hendene hennes, skjøv henne ned på gulvet, la seg oppå henne, dro av henne buksa, og førte sin penis mot hennes skjede og/eller gned penis mot hennes underliv?
Spørsmål 6 – tilleggsspørsmål:
Omfatter den i hovedspørsmål 5 seksuelle omgang samleie, ved at tiltalte førte sin penis inn i hennes skjede?
Spørsmål 7 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang, ved å ha forholdt seg slik:
I januar 2010 tidlig på morgenen i Bs bopel på X i Y, tok han tak i B og dro henne med seg og/eller dyttet henne inn på soverommet og ned på sengen, la seg oppå henne, og førte sin penis mot hennes skjede og/eller gned penis mot hennes underliv?
Spørsmål 8 – tilleggsspørsmål:
Omfatter den i hovedspørsmål 7 seksuelle omgang samleie, ved at tiltalte førte sin penis inn i hennes skjede?
Spørsmål 9 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det, ved å ha forholdt seg slik:
Ved en eller flere anledninger i tiden november 2008 til februar 2009, på ulike steder i Y og/eller Æ, befølte han C på brystene og/eller i skrittet og/eller kysset henne?
Spørsmål 10 – hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det, ved å ha forholdt seg slik:
Ved en eller flere anledninger i tiden januar til februar 2011 på ulike steder i Y, dro han D inntil seg og/eller la armene rundt henne og/eller tok tak i ansiktet hennes og kysset henne på munnen og/eller tok etter brystene hennes?
Lagretten svarte ja på alle hovedspørsmål og ja på spørsmål 2 – tilleggsspørsmål om voldtekt til samleie. Lagretten svarte nei på de øvrige tilleggsspørsmålene.
Lagmannsretten – de juridiske dommerne – besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn.
A blir etter dette å dømme for én overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, tre tilfeller av overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a og to tilfeller av overtredelse av straffeloven § 200 første ledd.
Aktor la ned slik påstand:
A, f. 0.0.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, § 192 første ledd bokstav a og § 200 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.
Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten fremmet erstatningskravet på vegne av fornærmede B, og påsto tiltaltes anke forkastet. Hun opplyste at det ikke ble fremmet krav om oppreisning på vegne av de to andre fornærmede i saken, C og D.
Forsvarer ba om at tiltalte blir ansett på mildeste måte.

Begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet
Det følger av straffeprosessloven § 40 første ledd at domsgrunnene, når skyldspørsmålet er avgjort ved lagrettens kjennelse, bare skal «bestå i en henvisning til kjennelsen». Det følger imidlertid av sikker rettspraksis, med bakgrunn i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5, at det i enkelte tilfeller kan foreligge en begrunnelsesplikt utover dette. Det vises til den oppsummering av rettstilstanden som er gitt i Rt-2010-865 avsnitt 22 og 23, og særlig at det kan foreligge et konkret behov for begrunnelse om sentrale punkter i bevisvurderingen ellers blir stående uforklart. Det følger av Rt-2010-865 at lagmannsrettens dom må ses i sammenheng med tingrettens, og hvis «dommene lest i sammenheng gjør resultatet etterprøvbart og forståelig, vil det ikke være nødvendig med en ytterligere begrunnelse fra lagmannsretten».
Lagmannsretten legger til grunn at det er situasjonen i den foreliggende sak. Noen begrunnelse for skyldspørsmålet – utover den som følger av beskrivelsen av det straffbare forhold under straffutmålingen – blir derfor ikke gitt.
Straffutmåling
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist:
Tiltalte kom til Norge i 1993 og Y i 1994, som flyktning fra — [land]. I Y fikk han raskt arbeid i et byggefirma, det som i dag heter YY. Han får godt skussmål som arbeidstaker og fikk stadig større ansvar i firmaet.
I 2008 stiftet han sammen med F selskapet Y vaskebyrå. Selskapet hadde vaskekontrakt med bl.a. YY, ZZ, Å, X barnehage og ICA X. Arbeidet ble utført av tiltalte, hans ektefelle og ulike ansatte.
C, født 1968, ble ansatt i vaskebyrået høsten 2008. Hun hadde kommet til Y fra — [land] året før, bl.a. for å jobbe som servitør ved XX høyfjellshotell, men fordi hotellet holder vinterstengt måtte hun ha annet arbeid i tillegg. C bodde på Ø i Y sammen med sin samboer, i et hus der det bodde andre — [innbyggere] i andre leiligheter.
C merket tidlig at tiltalte hadde en tendens til å berøre henne, i form av bl.a. klapp på skulderen, men hun tok dette som et mulig tegn på anerkjennelse for godt arbeid. Etter noen uker ble han mer pågående, og forsøkte å klemme og kysse henne mens han dyttet henne mot en vegg. Dette førte til at C gikk til en norsk kollega fra hotellet, vitnet E, for å få henne til å oversette til norsk noen setninger C hadde skrevet ned på engelsk, bl.a. «Don’t touch me», «You are married, I have a boyfriend», «We are only workfriends».
C lærte seg utsagnene på norsk, og sa i fra til tiltalte, men det førte ikke til noen bedring. Det hjalp heller ikke at hun truet med å slutte i stillingen om han ikke sluttet med sine tilnærmelser. Tiltalte sa at han var forelsket i henne, og at han derfor ikke klarte å slutte, sjøl om han prøvde.
Under vask av et privathus i Æ – trolig før jul 2008 – en jobb hun og tiltalte skulle gjøre sammen, dyttet han C ned på en seng, tok hendene sine innenfor klærne hennes og tok henne på brystene. Han førte også en hånd ned i buksa hennes, alt mens han kysset henne. C forsøkte å dytte ham vekk, og han sluttet.
C har videre fortalt konkret om en hendelse i hennes leilighet på Ø i februar 2009. Hun hadde latt seg overtale til å la tiltalte komme på besøk for å prate noen timer, mens hennes samboer var på jobb. Han drakk litt brennevin. Tiltalte la seg da over henne i sofaen og tok på henne forskjellige steder, mens han kysset henne. Da hun ikke gjengjeldte kyssene, ble han sint. Hun klarte å stanse ham fra å foreta seg ytterligere, og hun tror det kanskje hadde sammenheng med at hennes hund var til stede. Etter dette ble de begge sittende i hver sin sofa natta gjennom, før hun kjørte ham hjem til X neste morgen. Tiltalte hadde nektet å la seg kjøre hjem i løpet av natta fordi han til ektefellen hadde sagt at han skulle overnatte borte, på grunn av et kurs på Lillehammer.
I tillegg til disse to konkrete episodene har C fortalt at tiltalte gjorde tilnærmelser også ellers, særlig knyttet til at han totre ganger hadde presset henne mot vegger mens han tok på henne og forsøkte å kysse henne. En gang hadde han gnidd seg mot henne i noe som kunne likne et forsøk på å få orgasme.
Tiltaltes oppførsel gjorde at hun grudde seg for å gå på arbeid, samtidig som hun trengte jobben. Ved noen anledninger, når samboeren hadde fri, ble han med henne på vaskejobben som en «livvakt» eller «anstand».
C sluttet i vaskebyrået i mars 2009. Da hadde hun samtidig sørget for at B, født 1974, en familievenn fra — [land], fikk overta hennes arbeid. C hadde fortalt at arbeidsgiveren hadde vært pågående mot henne, men både C og B oppfattet det slik at tiltalte var forelsket i C, slik at det ikke skulle være noe problem for andre kvinnelige ansatte.
B kom til Norge og Y i mars 2009. I — [land] hadde hun drevet som sydame og hatt en salong for negler. Hun ble innlosjert i samme hus i Ø som C, og C lærte henne opp i jobben. I den første arbeidsavtalen med Y vaskebyrå sto det at B skulle arbeide 10 timer i uka, men dette ga ikke grunnlag for oppholdstillatelse, og en fiktiv avtale som viste 100 prosent stilling, ble utformet. Reelt skulle B arbeide mindre, men hun fikk utsikter til mer arbeid etter sommerferien, fordi byrået da ville få flere vaskekontrakter.
B tok opp med tiltalte om han visste om arbeidsmuligheter også for hennes mann, som var igjen i — [land] med parets to tenåringssønner. Tiltalte mente det kunne være muligheter.
B ble tatt godt i mot av tiltalte og hans ektefelle, G. Hun var ofte invitert hjem til dem, og hun syntes godt om G. Ved et tilfelle før påske da B var inne på tiltaltes kontor hjemme i hans bolig, skrev han på russisk – som var det fellesspråket de to hadde – på en PC at om hun ville elske med ham, ville livet hennes bli lettere. B ble forskrekket. Tiltalte lo det da bort og kalte det en spøk. B dro hjem til påske og hadde – til tross for det tiltalte hadde skrevet på PC’en – ingen betenkeligheter med å vende tilbake til Y, fordi hun hadde oppfattet det slik at det var C tiltalte var interessert i.
Etter påske vasket B fast i fabrikklokalene til ZZ og i bygget til Å. Tiltalte kom av og til for å kontrollere arbeidet. Han kunne da bruke lang tid på generelt prat, også om følelser, og hun syntes han heftet henne i arbeidet. Når hun ga uttrykk for dette, ble han sint og sa han som sjef hadde rett til å komme når han ville.
I april/mai 2009 fikk byrået et ekstraoppdrag i X industrier, og vaskejobben skulle utføres av B og tiltalte. Hun ble hentet av tiltalte hjemme på Ø og de kjørte sammen til fabrikken. Tiltalte ville at de skulle snakke sammen før de begynte arbeidet. Tiltalte var interessert i om hennes mann fortsatt ønsket arbeid hos tiltalte. B avbrøt etterhvert samtalen og gikk for å hente vaskeutstyr. Hun hadde avtale om Skypesamtale med familien på en fast klokkeslett og ville derfor blir ferdig i tide.
Tiltalte gikk da etter henne og stoppet henne mot en vegg, mens han begynte å beføle henne. Han kysset henne på halsen og sa at han likte henne. Han lovde å gjøre alt for henne om hun elsket med ham. Hun forsøkte å dytte ham vekk, men klarte ikke å få ham unna. Til slutt gled beina under henne og hun ble dratt inn på et siderom. Der var det noen sofaputer, og tiltalte dyttet henne ned på disse. Han dro av henne buksa og la seg oppå henne. Han dro også ned sin egen bukse, og forsøkte deretter å føre sin penis inn i henne. Han brukte hendene for å få beina hennes fra hverandre.
Penis ble ikke helt stiv, og han klarte ikke å komme inn i henne. Han gned penis mot hennes underliv til han meget raskt fikk sædutløsning. Deretter reiste han seg og gikk. B var blitt tilsølt med sæd og gikk derfor for å finne vann.
Etterpå utførte tiltalte hele vaskejobben aleine, mens B gikk utslått rundt mens hun ventet på skyss hjem til Ø. I bilen på vegen til hennes husvære beklaget tiltalte det som hadde skjedd, og sa at det aldri skulle skje igjen. B oppfattet dette som en oppriktig beklagelse. Overgrepet beskrevet her gjelder tiltalens post II a (spørsmål 3 i spørsmålsskriftet).
Noe tid etter ble det klart at hennes mann og barna kunne komme til Y etter at skolen hadde sluttet, og at mannen nok kunne få arbeid gjennom tiltalte. Tiltalte hjalp til med å skaffe B en bedre leilighet i X, rett ved der tiltalte sjøl bodde. Tiltaltes ektefelle, G, bisto med bl.a. gardiner og dekketøy. Tiltalte ønsket å beholde en nøkkel til Bs leilighet, men det aksepterte hun ikke. Hun flyttet inn ca 20. mai 2009.
En lørdag i mai 2009, mens B vasket i ZZs lokaler, dukket tiltalte opp uten forvarsel. Det var fortsatt ansatte på arbeid i noen kontorer. Tiltalte sa at de skulle gå til kantina og snakke sammen. Tiltalte snakket bl.a. om at ektemannen hadde fått tilbud om snekkerarbeid, og at han hadde takket ja. Da hun skulle til å gå, ville tiltalte vise henne et nytt rom som også skulle vaskes. Han låste opp, og låste deretter døra bak seg. Et tennisbord opptok nesten hele rommet. Tiltalte presset seg deretter mot henne slik at hun på grunn av veggen og tennisbordet ikke kunne komme seg unna. Han uttrykte da at han savnet henne og ikke kunne tenke på annet. Han ville gjøre alt for henne – både mann og barn kunne komme – om hun elsket med ham.
Hun sa at han burde frykte både Gud og sin kone, men det hadde ingen synlig effekt på tiltalte. Han presset henne deretter ned på gulvet, og dro av henne buksa, som denne gangen var tights. Det videre hendelsesforløpet var deretter i stor grad likt det som hadde skjedd sist: Han fikk ikke skikkelig ereksjon, og sjøl om han hjalp til med hendene for å få penis inn i henne, fikk han ikke til samleie. Etter kort tids gnikking mot hennes underliv fikk han utløsning.
B hadde under overgrepet skreket til tiltalte at han skulle slutte, men hun hadde samtidig ikke turt å skrike så høyt at noen annen kunne høre henne. Hun oppfattet situasjonen så pinlig, at hun ikke ville at noen annen skulle komme. Overgrepet beskrevet her gjelder tiltalens post II b (spørsmål 5 i spørsmålsskriftet)
Ektemannen og barna kom ca 25. mai 2009 og ble til skolestart i august/september. Da dro alle hjem til — [land], og hun kom tilbake i september. I oktober kom også ektemannen, og han arbeidet i Y fram til jul 2009.
Lagmannsretten legger til grunn at det ikke skjedde overgrep i de periodene ektemannen var i Norge. Tiltalte arrangerte det også i disse periodene det slik at han og fornærmede B kunne bli aleine på oppdrag. Hun kunne f.eks. få beskjed om at hun og en annen ansatt skulle vaske en privatbolig, mens tiltalte kunne dukke opp i stedet for den andre ansatte, under dekke av at den andre var blitt sjuk.
Tiltalte gjennomførte ingen voldtekter i denne perioden, men B følte ham som en konstant trussel, som hun ikke klarte å gjøre noe med. Hun har vist til at det var han som bestemte hvor mye hun – og ektemannen – fikk arbeide. Tiltalte hadde dessuten fortalt henne at politiet i Norge var korrupt, slik at de ikke var til å stole på. Hun ville ikke bli trodd, men derimot ville hun bli kastet ut av landet. Tiltalte hadde også sagt at det var vanlig i Norge at alle «pulte» med alle. I perioder følte hun truslene fra tiltalte så sterke at hun låste seg inn og ikke tok telefonen, noe som gjorde tiltalte sint.
Hun undersøkte muligheten for annet arbeid, men det virket som tiltalte klarte å fange opp dette. Han sa at hun var utakknemlig. Tiltalte kunne også dukke opp «som et spøkelse» mens hun var på butikken. Hun følte seg derfor overvåket av ham.
Lagmannsretten legger til grunn at hendelsen omtalt i tiltalebeslutningen post II c (spørsmål 7 i skriftet) skjedde på omtrent samme måte som de to tidligere voldtektene: Tiltalte tiltvang seg seksuell omgang ved å benyttet sin fysiske overmakt til å dytte eller dra henne inn på soverommet og tvinge henne ned på senga. Hun gikk i morgenkåpe uten noe under. Han forsøkte også denne gangen på samleie, men fikk det ikke til. Derimot fikk han sædutløsning etter å ha gnidd seg mot fornærmedes underliv.
Mandag 8. februar 2010 kom tiltalte, i følge Bs forklaring, hjem til henne på formiddagen. Tiltalte har anført at dette ikke kan stemme, fordi han har alibi for hele formiddagen. Han har vist til at han drakk kaffe på YY ved 7-tida, sammen med vitner, og var ute på et oppmålingsoppdrag med vitnet F mellom kl 12 og 12.15. Det samme vitnet har dessuten opplyst at tiltaltes bil sto parkert på YY hele resten av den aktuelle formiddagen. Disse opplysningene er etter lagmannsrettens oppfatning ikke av en så sikker karakter at de kan tjene som utelukkelsesbevis. Forøvrig vises det til lagrettens svar på spørsmål 1 og 2.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte denne formiddagen gjennomførte voldtekt til samleie mot B slik som beskrevet i tiltalebeslutningen post I. Voldtekten skjedde inne på hennes soverom. B var psykisk nedfor og gråt hysterisk. Hun uttalte også til tiltalte at hun ikke klarte mer, at hun hadde sagt alt til ektemannen og ville gå til politiet.
Dagen etter – tirsdag 9. februar 2010 – gikk B til politiet og anmeldte forholdet. På grunn av språkproblemer og manglende tilgang til tolk, ble formelt avhør først gjennomført noen dager seinere, fredag 12. februar 2010.
C var blant dem som politiet ville avhøre som vitne i saken. Hun ble avhørt 21. februar 2010, og fortalte da deler av sin egen historie, men uten å ville anmelde. Hun anmeldte forholdet 2. november 2010 og avga da samtidig en fyldigere forklaring.
Vedrørende fornærmede D, jf. tiltalens post III b (spørsmål 10) legger lagmannsretten til grunn at hun kom til Norge fra Litauen i februar 2010, sammen med mann og en datter. Hun fikk arbeidsavtale med Y vaskebyrå fra 1. juli 2010. Hun vasket stort sett sammen med sin svigerinne, som også hadde fått kontrakt med byrået, men på mer ad hoc oppdrag i privatboliger kunne hun vaske sammen med tiltalte og/eller hans ektefelle. Fra november 2010, fordi G A var sjuk, hadde hun flere oppdrag hvor det kun var hun og tiltalte som arbeidet sammen.
Under en kaffepause hadde han tatt hendene hennes og sagt at hun var veldig pen, og gitt henne andre komplimenter. Hun hadde da blitt engstelig og bedt om å bli kjørt hjem. I bilen på veg hjem hadde han unnskyldt seg, og bl.a. sagt at han uttrykte seg dårlig på russisk, som var fellesspråket dem i mellom.
Deretter hadde det ikke skjedd noen ureglementert den neste måneden, før han hadde ringt til henne mens hun vasket privat i Z. Han tilbød seg å komme og hjelpe, men hun sa at det ikke var nødvendig. Da sa han at han sto på trappa utenfor, og hun lukket ham inn. Etter dette kom han ofte dit hun vasket, men det skjedde ikke noe så lenge svigerinnen var med.
Etter nyttår 2011 var det kun D som fikk forlenget kontrakt. Hun opplevde da – fram til 21. februar 2011 – flere ganger at tiltalte kunne omfavne henne bakfra, ta etter brystene hennes og kysse henne på halsen. Hun sa i fra at han ikke kunne oppføre seg slik, men han svarte da bare at hun var «kald». Hennes protest hjalp ikke og han fortsatte sin praksis med å ta rundt henne bakfra. Ved ett tilfelle tok han tak i ansiktet hennes og holdt dette mens han kysset henne på munnen.
I denne perioden sa tiltalte at om de to ble sammen – og om han fikk ha sex med henne – skulle hun få en bedre stilling, og flere fra Litauen kunne få jobb, også hennes svigerinne. Det hele var opp til henne. D oppfattet det også slik at hun i desember fikk mer lønn enn hun hadde krav på, og at det sto i sammenheng med hva tiltalte ønsket fra henne.
D anmeldte tiltalte den 21. februar 2011. Bakgrunnen var for det første at den seksuelle trakasseringen tok på henne psykisk. I tillegg anmeldt hun ham for mistanke om at han ville gjøre noe urettmessig med hennes Visakort. Hun var på det tidspunktet ukjent med de to andre anmeldelsene.
På grunn av den nye anmeldelsen, fortsatte etterforskningen mot tiltalte, og de tre sakene ble oversendt som samlet sak til påtaleansvarlig i politiet i mai 2011. Her ble saken liggende urørt i lengre tid, og først sendt statsadvokaten 4. juni 2012 – 13 måneder seinere. Tiltale ble tatt ut 2. juli 2012, og dom i tingretten ble avsagt 22. november 2012. På grunn av andre større straffesaker var det ikke mulig å avholde ankeforhandling i lagmannsretten før i slutten av august 2013.
Straffenivået for seksuelle overgrep, særlig overgrep mot barn og voldtekter, har gradvis blitt skjerpet over flere år. Ved lovendringen som fant sted i 2010, jf. lov 25. juni 2010 nr. 25, ble minstestraffen for voldtekt til samleie hevet fra 2 til 3 år. I forarbeidene til straffeloven av 2005 – som ikke har trådt i kraft – ble det gitt signaler om et merkbart forhøyet straffenivå for slike overgrep. Disse endringene i minstestraffene og straffenivå får imidlertid ikke anvendelse på overgrep begått før lovendringene, jf. Høyesteretts storkammeravgjørelse i Rt-2009-1412. Det er imidlertid i samme avgjørelse avsnitt 34 presisert at det også for overgrep begått før lovendringen, har funnet sted en gradvis økning av straffenivået, og at denne utviklingen bør fortsette.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at straffen skal fastsettes ut i fra gjeldende straffenivå i perioden da de straffbare handlinger ble begått, og under hensyn til den gradvise økningen av straffenivået som har funnet sted.
De alvorligste forhold i saken og som vil være bærende for straffutmålingen, tiltalen post I og II, er begått før lovendringen i juni 2010. Det er tale om én voldtekt til samleie og tre voldtekter til seksuell omgang, og lagmannsretten finner at straffen i utgangspunktet vil ligge på fengsel i vel 5 år. De to overtredelsene av straffeloven § 200 første ledd vil gi et tillegg på snaut 6 måneder, slik at utgangspunktet – før eventuelt fradrag for lang saksbehandlingstid – blir om lag 5 år og 6 måneder.
Det er da i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte har utnyttet kvinnenes vanskelige situasjon. Han har vært i besittelse av goder – nemlig tilgang til arbeid og inntekt – som kvinnene av gode grunner har vært interessert i, og han brukt denne posisjonen til å tilfredsstille egne seksuelle behov. Han har åpenbart vært klar over kvinnenes utsatte posisjon og benyttet dette kynisk. Det forhold at flere av hans kvinnelige arbeidstakere har vært utsatte for det samme – om enn i ulik grad – viser hans kynisme. Kvinnenes økende fortvilelse over den situasjonen de hadde havnet i – en fortvilelse han gjennom kvinnenes reaksjoner må ha vært vel kjent med – har ikke avholdt ham fra nye overgrep.
Det er videre skjerpende at han ved løgner om at norsk politi er korrupt og derfor ikke ville hjelpe B, men heller ville kaste henne ut av landet, har skremt henne fra å anmelde forholdet. Han har på den måten utnyttet at hun var ny i Norge og uten kjennskap til lokale forhold.
Saken har blitt gammel uten at det kan lastes tiltalte. Påtalemyndigheten har erkjent at det må gis en merkbar reduksjon i straffen som en kompensasjon for saksbehandlingstida, jf. også Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1. Lagmannsretten vil vise til, at i tillegg til at saken ble liggende 13 måneder ved Gudbrandsdal politidistrikt, har også saksbehandlingstida ved lagmannsretten vært for lang.
Tiltalte har redegjort for sin helsesituasjon, men lagmannsretten kan ikke se at disse forholdene kan få betydning for straffutmålingen i en så alvorlig sak.
Straff settes etter dette passende til fengsel i 4 år og 3 måneder. Varetektsfradraget er 2 dager.
Oppreisning
Fornærmede B har framsatt krav om oppreisning. Kun de tre fagdommerne har behandlet dette spørsmålet.
Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd gir hjemmel for å pålegge den som gjør seg skyldig i blant annet overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, å betale den fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art». Utgangspunktet er følgelig en individuell og skjønnsmessig fastsettelse, ut fra krenkelsen og partenes forhold. Høyesterett har imidlertid i flere avgjørelser, jf. bl.a. Rt-1988-532 og Rt-2011-743, lagt til grunn at det bør gjelde en veiledende norm for oppreisningserstatningen i slike tilfeller. Det er videre uttalt at den veiledende normen bare bør fravikes når det foreligger «særlige grunner».
I Rt-2011-743 ble den veiledende normen hevet fra 100.000 kroner til 150.000 kroner – som derfor er gjeldende norm i dag. Tingretten fastsatte i vår sak oppreisningserstatningen i samsvar med normen. Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det i saken ikke særlige grunner som tilsier at man fraviker normen. Oppreisingserstatningen fastsettes derfor til 150.000 kroner.
Saksomkostninger
Saksomkostninger er ikke påstått, og blir heller ikke – særlig under hensyn til at tiltalte står foran en lengre fengselsstraff – ikke idømt.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1962, dømmes for
– én overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a,
– tre overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, og
– to overtredelser av straffeloven § 200 første ledd,
alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 4 – fire – år og 3 – tre – måneder.
Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
3. Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt.

Les mer om erstatning etter voldtekt og advokathjelp ved voldtekt.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!