fbpx

LB-2013-24905: Erstatning etter sovevoldtekt av beruset kvinne

Erstatning etter sovevoldtekt

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Fornærmede ble utsatt for voldtekt da hun sov tungt under ruspåvirkning, og ikke hadde mulighet til å motsette seg handlingen. Tiltalte ble frifunnet i straffesaken, men dømt til å betale fornærmede 175 000 kroner i erstatning for sovevoldtekten. Beløpet er noe høyere enn normen, grunnet fornærmedes unge alder da voldtekten skjedde.

 

Oslo statsadvokatembeter tok ved tiltalebeslutning 2. august 2012 ut tiltale mot A, nå A. Tiltalebeslutningen har slik utforming:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
For å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Torsdag 7. april 2011 om natten i –gata 00 i Drammen, kledde han delvis av B som lå i en seng på soverommet. Han førte så en eller flere fingre inn i hennes skjede og slikket hennes kjønnsorgan. Han holdt deretter bena hennes fra hverandre og førte sin penis inn i hennes skjede. B var ute av stand til å motsette seg handlingen fordi hun sov og/eller hadde sterkt nedsatt bevissthet på grunn av ruspåvirkning.
Drammen tingrett avsa 20. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1987, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a, til fengsel i 3 – tre – år.
Fullbyrdelsen av 1 – ett – år av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
I den ubetingede del av straffen fragår 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1987, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B 175 000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner i oppreisning.
A og Oslo statsadvokatembeter anket dommen. As anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Han begjærte også ny behandling av erstatningskravet som var pådømt i tingrettens dom. Påtalemyndighetens anke gjaldt straffutmålingen.
Begge ankene ble ved lagmannsrettens beslutning 14. februar 2013 henvist til behandling.
Fornærmede etter tiltalen, B, har etter tingrettens dom endret navn til B.
Ankeforhandling er holdt 27. til 29. august 2013 i Borgarting lagmannsrett i Drammen tinghus. A og åtte vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboka.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål. Spørsmålet lød:
Hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til torsdag 7. april 2011 i –gata 00 i Drammen førte han en finger inn i skjeden til B, slikket hennes kjønnsorgan og førte penis inn i skjeden. B var ute av stand til å motsette seg handlingen fordi hun sov eller hadde sterkt nedsatt bevissthet på grunn av ruspåvirkning.
Spørsmålet ble besvart med nei. Lagretten ble deretter stilt et nytt hovedspørsmål, der spørsmålet var om A ved grov uaktsomhet hadde skaffet seg seksuell omgang som beskrevet i grunnlaget. Også dette spørsmålet ble besvart med nei.
Etter at lagrettens kjennelse var avsagt og lagt til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40, fortsatte behandlingen av det sivile krav.

Bistandsadvokaten, advokat Sjak R Haaheim, har gjort gjeldende at det her foreligger slik klar sannsynlighetsovervekt for ansvarsgrunnlag, at oppreisning må tilkjennes. Særlig hensett til skadelidtes unge alder – 16 år og 9 måneder da forholdet fant sted – må oppreisningsbeløpet settes høyere enn det normerte oppreisningsbeløp på 150 000 kroner. Det vises særlig til Rt-2011-743 avsnittene 22 og 23. Oppreisningsbeløpet bør i saken her settes til 175 000 kroner. Det forhold at man står overfor voldtekt av en sovende jente, kan ikke lede til noen reduksjon i oppreisningsbeløpet, jf. Rt-2012-201 avsnitt 21.
Dersom lagmannsretten kommer til at A ikke har opptrådt forsettlig, men grovt uaktsomt, må det foretas en reduksjon oppreisningserstatningen. Det følger av rettspraksis, blant annet indirekte av Rt-2012-201 avsnitt 22, at oppreisningsbeløpet skal settes til 60 prosent av det som ville blitt tilkjent ved forsettlig handling. I dette tilfellet vil det utgjøre 105 000 kroner. Det er ikke under noen omstendighet grunnlag for lemping etter skadeserstatningsloven § 5-1.
Bistandsadvokaten har på vegne av B lagt ned slik påstand.
A dømmes til innen to – 2 – uker etter dommens forkynnelse å betale B oppreisningserstatning etter rettens skjønn.

Advokat Ole Lien har på vegne av A gjort gjeldende at det ikke er grunnlag for retten til å tilkjenne B oppreisning. Det framstår som sannsynlig at B hadde frivillig sex med A. De hadde tidligere vært kjærester og den aktuelle kvelden hadde de flørtet. De hadde begge inntatt GHB, et stoff som forsterker seksuell lyst. Opptakten til det som senere skjedde, tyder derfor på at dette var frivillig fra B side. Vitneforklaringene fra de andre som var i leiligheten og de som etter hvert kom dit, har begrenset vekt; de var alle mere eller mindre ruset.
Legger lagmannsretten til grunn at B var falt i søvn da den seksuelle omgangen fant sted, er det ikke bevismessig dekning for å konkludere med at A opptrådte forsettlig eller grovt uaktsomt. Foreligger det subjektiv skyld som kan lede til ansvar for A, dreier det seg i så fall bare om grov uaktsomhet i nedre sjikt. Anses A ansvarlig, bør oppreisningsbeløpet uansett lempes etter skadeserstatningsloven § 5-1. B hadde i løpet av kvelden gitt uttrykk for at hun ønsket å ha sex med A. Videre er det ikke bevismessig dekning for at hendelsen har hatt negative fysiske eller psykiske konsekvenser for B.
Advokat Lien har lagt ned påstand om at A frifinnes.

Lagmannsretten bemerker:
I og med lagrettens kjennelse, blir A å frifinne etter tiltalen.
B oppreisningskrav er begrunnet i det forhold som er beskrevet i tiltalen. Som det framgår ovenfor, er A ikke funnet straffskyldig etter tiltalen. Det følger imidlertid av rettspraksis at frifinnende dom i straffesak ikke er til hinder for at en skadelidt tilkjennes oppreisningserstatning med grunnlag i samme handling som tiltalte ble frifunnet for i straffesaken. Dette har særlig sammenheng med at det gjelder mindre strenge beviskrav i erstatningssaken. For å idømme oppreisningserstatning i et tilfelle som dette, må det foreligge kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at den tiltalte har begått handlingen. Avgjørelsen av de sivile krav må imidlertid ikke begrunnes slik at det skapes tvil om tiltaltes strafferettslige uskyld, jf. EMK artikkel 6 nr. 2. Det vises i denne forbindelse til Rt-2008-1292 og Rt-2009-1456.
Lagmannsretten finner det først nødvendig å gå noe nærmere inn på hendelsesforløpet.
B og A hadde rundt årsskiftet 2010-2011 vært kjærester. Sent om kvelden den 6. april 2011 var de sammen med to andre i en leilighet i Drammen. De hadde begge drukket noe øl og etter hvert inntok de GHB. B drakk to bruskorker av stoffet. Det er på det rene at B etter relativt kort tid ble sterkt beruset og at hun etter hvert gikk inn og la seg på soverommet i leiligheten. A har erkjent at han også gikk inn på soverommet, at han låste døra og at han og B hadde seksuell omgang i form av at han stakk en finger inn i skjeden hennes, slikket kjønnsorganet hennes og hadde vaginalt samleie med henne. Det er ikke holdepunkter for at han hadde sædavgang. B kan for sin del ikke huske noe av hva som skjedde etter at hun kom inn på soverommet.
Lagmannsretten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at B var i en bevisstløs tilstand, eventuelt sov tungt, da den seksuelle omgangen fant sted og at hun av den grunn var ute av stand til å motsette seg handlingen, samt at A var klar over dette. Lagmannsretten viser for det første til at B hadde inntatt både alkohol og GHB i slike mengder forut for den seksuelle omgangen at bevisstløshet var en forventet følge. Innholdet av den GHB B inntok er analysert og beregnet til gjennomsnittlig 573 mg per mL. Urinprøve tatt av B kl. 08.15 den 7. april viste en konsentrasjon i urinen på 0,3 promille etanol. Det ble videre påvist 7-aminoklonazepam, et omdannelsesprodukt av legemiddelet Rivotril samt GHB. Prøvene har vært analysert av Folkehelseinstituttet, som i rapport av 15. mai 2012 har beskrevet B sannsynlige tilstand under hendelsen slik:
Den beregnede dosen GHB som fornærmede har inntatt, anslagsvis 130 mg GHB per kilo kroppsvekt, er en høy dose, spesielt tatt i betraktning at fornærmede ikke har noen erfaring med GHB fra tidligere. Til sammenligning oppgis det i faglitteraturen at for ikke tilvendte individer vil en dose på 10 mg/kg føre til hukommelsessvikt, 20 mg/kg til søvn, at 50 mg/kg og oppover er doser som anvendes ved bruk av stoffet som narkosemiddel og vil føre til bevisstløshet.
Det kan da fastslås at fornærmede i tiden for de påklagde handlinger hadde en alkohol promille som kan ha vært i området 1,4 promille eller lavere, en høy konsentrasjon av GHB i blod, antagelig høyere enn 2 000 mikromol per liter og en antagelig ikke spesielt høy konsentrasjon av klonazepam. Konsentrasjonen av GHB alene er i et område der bevisstløshet er en forventet virkning, noe som vil forsterkes av samtidig inntak av både alkohol og klonazepam. Vitnenes forklaring om fornærmedes tilstand, det at hun på et tidspunkt ikke reagerte selv på kraftig risting, er godt forenlig med dette.
Om hvor lang tid etter inntak virkningen inntrer, heter det:
For både etanol og GHB er tiden mellom inntak og maksimal virkning vanligvis fra 15-20 minutter og opp til en time. GHB har en raskt innsettende effekt og det er typisk for dette stoffet at bevisstløsheten både inntrer og opphører nokså brått etter noen timer noe avhengig av dosen.
En venninne av B, som også var i leiligheten den aktuelle kvelden, har forklart at hun var inne på soverommet hos B før A gikk inn og låste soveromsdøra. Venninnen prøvde å vekke B, som da lå påkledd i senga og sov. Venninnen klarte imidlertid ikke å få liv i henne. Da venninnen kom inn på soverommet etter at A hadde vært innelåst der sammen med B, klarte hun fortsatt ikke å få liv i B. B hadde da tisset på seg, mest sannsynlig før den seksuelle omgang fant sted; benklærne som lå på gulvet var våte av urin. Opplysningene om at B sov både før og etter at A hadde sex med henne, gjør at det er klar sannsynlighetsovervekt for at hun også sov mens den seksuelle omgangen fant sted.
Når det gjelder As kunnskap om at B sov/var bevisstløs da den seksuelle omgangen fant sted, mener lagmannsretten det er lite sannsynlig at A ikke forsto hva slags tilstand B var i. I tillegg til venninnen har to andre som var i leiligheten – den ene som var der hele tiden og den andre kom etter at den seksuelle omgang hadde funnet sted – beskrev B som bevisstløs/at hun var i dyp søvn. A beskrev selv i forklaring til politiet samme dag B som «jævlig drita», «hun virket drita før vi begynte», «hun var skikkelig fjern». Lagmannsretten nevner også at ifølge forklaringen fra en av de tilstedeværende i leiligheten, skal A idet han kom ut av soverommet ha blitt spurt om han hadde voldtatt B. Til dette skal A bare ha glist.
Lagmannsretten har blant annet vurdert opplysningene om at B og A tidligere hadde vært kjærester og at de den aktuelle kvelden/natten skal ha flørtet og kysset før B gikk inn på soverommet og la seg. Dette endrer imidlertid ikke lagmannsrettens oppfatning av at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A hadde seksuell omgang i form av samleie med B mens hun var bevisstløs/sov slik at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen, og at A var klar over dette.
Vilkårene for å tilkjenne B oppreisningserstatning er etter dette til stede, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Høyesterett har i Rt-2011-743 normert oppreisningsbeløpet til voldtektsofre til 150 000 kroner, likevel slik at beløpet kan fastsettes høyere der det foreligger særlige grunner. Det følger av avgjørelsen at der skadelidte er under 18 år vil det gjennomgående være riktig med en forhøyet oppreisningserstatning, jf. avsnitt 22. Lagmannsretten antar at normen, med de unntak Høyesterett gir uttrykk for i nevnte avgjørelse, også må gjelde der den seksuelle omgang har funnet sted med en bevisstløs/sovende person som er ute av stand til å motsette seg handlingen, jf. Rt-2012-201 avsnitt 21, og der den ansvarlige er frifunnet i straffesaken men domfelles i erstatningssaken.
I likhet med tingretten finner lagmannsretten at oppreisningserstatningen bør settes til 175 000 kroner. Oppreisningserstatningen settes høyere enn det normerte beløp fordi B var mindreårig – 16 år og 9 måneder – på tidspunktet for handlingen.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å sette oppreisningsbeløpet ned i medhold av skadeserstatningsloven § 5-1. Verken omstendighetene omkring den erstatningsbetingende handling eller det forhold at handlingen i ettertid måtte ha hatt begrensede negative konsekvenser for B, tilsier noen slik reduksjon.
I og med at lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten hva gjelder det sivile krav blir As anke over tingrettens avgjørelse av det sivile krav (begjæring om ny behandling av kravet) å forkaste, og tingrettens avgjørelse slik den kommer til uttrykk i dens domsslutning punkt 2 blir stående.
For øvrig blir A å frifinne etter tiltalen.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A frifinnes etter tiltalen.
2. Anken over det sivile krav forkastes.

Les mer om retten til bistandsadvokat ved voldtekt og advokathjelp ved seksuelt overgrep.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!