En mann ble anmeldt for seksuell omgang med barn under 14 år, samt seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år. Tiltalte ble dømt til 4 år i fengsel, samt å betale henholdsvis 90 000 kroner og 70 000 kroner i oppreisning til de to fornærmede for overgrepene.

 

Saken gjelder straffutmåling ved overtredelse av straffeloven § 195, § 196 mv.

Statsadvokatene i Nordland satte den 16. mai 2012 A under tiltale ved Rana tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jf § 206

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie eller likestilt med samleie.

Grunnlag:

I perioden desember 2009 til 1. mars 2011 i X, i en bil og på egen bopel, fikk han ved flere anledninger B, f. 0.0.1997, til å masturbere seg. Videre masturberte han ved flere anledninger B, slikket hennes kjønnsorgan, førte en eller flere fingre inn i hennes skjede, og onanerte seg mens B så på. Ved to anledninger førte han sin penis inn i og mellom B kjønnslepper.
II Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år.

Grunnlag:

I perioden desember 2009 til 23. desember 2010 i X, i en bil og på egen bopel, fikk han ved flere anledninger C, f. 0.0.1996, til å masturbere seg. Ved enkelte anledninger onanerte han også seg selv mens C så på.
III Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum

for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende atferd.

Grunnlag:

I perioden desember 2009 til våren 2011 i X, fikk han ved en eller flere anledninger B, f. 0.0.1997, og C, f. 0.0.1996, til å ta bilder av sine kjønnsorgan og sine bryster, og å sende bildene til ham mot at de fikk penger av ham.
IV Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a for å ha produsert fremstilling som seksualiserer barn.

Grunnlag:

I perioden desember 2009 til våren 2011 i X, tok han ved en eller flere anledninger bilder av B, f. 0.0.1997, hvor hun viste frem kjønnsorganet og brystene sine.
V Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)

for å ha krenket forbud etter straffeprosessloven § 222 a.

Grunnlag:

Søndag 1. januar 2012 kl. 1030 i X, sendte han en epost til B, i strid med politiets beslutning av 15. april.2011 om besøksforbud overfor B. Besøksforbudet ble forkynt for ham 16. april 2011, og gjaldt frem til 15. april 2012.

Rana tingrett avsa 25. september 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.45, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, 1.ledd annet straffealternativ, jfr. § 206, straffeloven § 195, 1.ledd første straffealternativ, straffeloven § 196, 1.ledd, straffeloven § 200, 2.ledd annet punktum, straffeloven § 204a, 1. ledd bokstav a) og straffeloven § 342, 1. ledd bokstav c), alt sammenholdt med straffeloven §§ 62 ,1.ledd og 63, 2. ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder, hvorfra fragår 18 – atten – dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven § 6o.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 1 stk Fuji digitalt kamera og 1 stk Hpc datamaskin, jfr. straffeloven § 35.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale B, født 01.03.97, kr 120 000.- – etthundreogtjuetusen 00/100-.
4. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale C, født 0.0.96, kr 1oo ooo,- – etthundretusen 00/100-.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Siktede har erklært anke over dommen. Anken gjelder straffutmålingen og oppreisningserstatningen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 18. oktober 2012 å henvise anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Bodø 5. mars 2013. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble dessuten avhørt 2 vitner og foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboka.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Aktor la ned påstand om at anken forkastes.

Bistandsadvokaten la ned påstanden, for så vidt gjelder de sivile rettskrav, forkastes.

Lagmannsretten bemerker:

A er 67 år og bor i *** utenfor X. Han er pensjonist og mottar brutto 13.000 kroner pr. måned, har en formue på ca 1,5 million kroner, er gift og uten forsørgelsesbyrde.

Han er ved tingrettens dom funnet skyldig i flere tilfeller av seksuell omgang med to jenter på 13-14 år, hvorav ett samleie med den ene piken før hun fylte 14 år og det andre samleiet etter at hun var fylt 14 år (tiltalens post I og II), krenkende adferd ved at han fikk jentene til å ta nakenbilder av seg selv (tiltalens post III), samt at han tok bilder og videoopptak av den ene piken, fokusert på hennes bryster og kjønnsorgan (tiltalens post IV). Videre er han domfelt for brudd på ilagt besøksforbud (tiltalens post V).

Tingretten har beskrevet bakgrunnen for saken og hendelsesforløpet i grove trekk slik:

«Tiltalte som i mange år har drevet eget ***, fikk på våren 2008 kontakt med B, født 0.0.97, og C, født 0.0.96, da han var iferd med å gjødsle et plantefelt. Etterhvert kom jentene på besøk i ny og ne og hjalp tiltalte. For dette ga han dem noe betaling. På høsten samme år var det bare enkelte telefonhenvendelser til tiltalte fra dem, men på våren 2009 begynte de på nytt å komme til *** og de ble også med og hjalp til på ***utsalget i ***. Etterhvert fikk tiltalte flere telefonhenvendelser fra dem og han ga uttrykk for at han ikke ville ringe dem, men de kunne ringe ham. Senere begynte jentene å beklage seg over at de ikke hadde penger på mobiltelefonen og han ga da dem penger til det. Jentene ville også bli kjørt rundt om og når det passet for tiltalte gjorde han det. De pratet mye sammen og jentene begynte å spørre om seksuelle forhold. Tiltalte fortalte da etter en tid om alt mulig; hva som var godt, om kjønnslepper og klitoris bl.a.

Jentene fortsatte å spørre om penger og tiltalte svarte at de ikke fikk penger uten å gjøre noe for dem, herunder seksuelle handlinger. Spurte de om å bli kjørt, hendte det at tiltalte svarte det samme. Det utviklet seg en praksis mellom tiltalte og jentene ved at det ble avtalt en pris(penger) eller gjenytelse (kjøring) for forskjellige seksuelle handlinger. Når det ble avtalt pris, ble den avtalt først og når den seksuelle handling hadde funnet sted, betalte tiltalte. Det kunne da dreie seg om fem hundre til tusen kroner. Når tiltalte tok bilder, jfr. nedenfor under tiltalens pkt. III og IV, betalte tiltalte først 100 kroner hver gang, men beløpene økte etter hvert til 3 og 500 kroner, jfr. nedenfor.. Hvis bildene ble tatt under onanering og/eller masturbering, hendte det at tiltalte betalte 1500 til 2000 kroner.

Retten har her lagt til grunn det tiltalte har forklart under hovedforhandlingen.»

Når det gjelder de enkelte tiltaleposter, har tingretten under tiltalens post I funnet følgende bevist:

«Utpå vinteren 2010 var B og C sammen med tiltalte på kjøretur og tiltalte viste dem da sin erigerte penis. Jentene kjente på den og etter hvert fikk tiltalte dem til å «ronke» seg (masturbere) seg til sædavgang. Dette skjedde flere ganger, utover vinteren 201 med begge jentene tilstede, oftest i tiltalte’s bil, men også hjemme hos ham..

I september 201 ville B bli kjørt og siden hun ikke fikk noe uten å gjøre noe, viste hun tiltalte sitt kjønnsorgan. Flere ganger ville hun bli kjørt og etter hvert utviklet dette seg til gjensidig masturbering eller til at tiltalte onanerte seg frem til sædavgang mens hun var tilstede. Utover høsten maste B om penger og tiltalte svarte da at hun måtte gjøre noe for dem. Hun kom ved én anledning denne høsten hjem til tiltalte hvor de hadde samleie.

Senere møttes de flere ganger hvor tiltalte onanerte og hvor de masturberte hverandre. Da de møttes i månedskiftet februar/mars 2011 i tiltaltes bil, masturberte tiltalte B ved berøre hennes klitoris, ved at han gned fingrene mellom kjønnsleppene og inn i hennes skjede og ved å slikke hennes kjønnsorgan før han førte sin erigerte penis inn i hennes skjede og gjennomførte samleie med henne.

De gangene tiltalte hadde samleie med B fikk hun tusen kroner.

Retten legger til grunn at det første samleie fant sted før B var fylt 14 år og de objektive straffevilkår foreligger derfor i forhold til straffelovens § 195, 1. ledd, annet straffealternativ, jfr. § 206.

Det råder noe tvil om det andre samleiet fant sted før eller etter at hun var fylt 14 den 0.0.11. Retten legger derfor det for tiltalte gunstigste tidspunkt til grunn, at det fant sted etter. Dermed foreligger de objektive straffevilkår i forhold til straffelovens § 196, 1.ledd.»

Det følger av ovennevnte at tingretten under tiltalens post II, også har funnet bevist at tiltalte ved flere anledninger utover vinteren 2010 fikk C til å masturbere seg, og at han ved enkelte anledninger onanerte seg selv mens hun så på. Det er lagt til grunn at dette for det meste foregikk i tiltaltes bil og ved enkelte anledninger hjemme hos ham.

Under tiltalens post III og IV har tingretten funnet følgende hendelsesforløp bevist:

«Ut over vinteren 2010 foreslo tiltalte overfor B og C at de skulle ta nakenbilder av seg selv. B tok et bilde av seg selv hvor hun lå naken på rygg og med beina fra hverandre med fokus på kjønnsorganet. C tok et lignende bilde av seg selv, men med påkledd overkropp og åpent kjønnsorgan.

Ut over våren 2010 fikk jentene låne tiltalte’s digitale kamera og de tok da forskjellige bilder av seg selv i forskjellige posisjoner, som oftest med fokus på kjønnsorganet og brystense. Dette fortsatte frem til like før tiltalte ble pågrepet i mars 2011.

De første bildene ble betalt med 100 kroner, siden betalte tiltalte 300 til 500 kroner.

Jentene tok bildene av sine kjønnsorganer og bryster og sendte dem til tiltalte, som så betalte de nevnte beløp. Senere la han bildene inn på PC og brente dem inn på disketter.

De objektive straffevilkår foreligger etter dette.

Tiltalte visste hvor gamle jentene var og han ba dem med vitende og vilje om å ta bildene, som han senere mottok. De subjektive straffevilkår foreligger dermed også.

Ved flere anledninger ut over høsten 2010 og vinteren 2011 tok tiltalte bilder av B hvor hun lå med skrevende ben og med fokus mot hennes åpne kjønnsorgan. Ved totre anledninger tok han video av hennes åpne kjønnsorgan mens han masturberte henne.

Bildene betalte han fra 1oo til 500 kroner for, mens hun fikk 15oo til 2000 kroner for hver gang han tok opp video under masturbering. Prisen var avtalt på forhånd og tiltalte betalte etter at bildene var tatt og opptakene gjort. Bildene ble lagt inn på PC og deretter brent inn på disketter.»

Endelig ble A domfelt for brudd på besøksforbud overfor B ved at han 1. januar 2012 sendte henne en epost i strid med forbudet.

Tiltalte har i retten bekreftet det som er lagt til grunn i tingrettens dom, bortsett fra at han mener det ikke er riktig at han har stukket fingrene inn i B skjede. Lagmannsretten legger det til grunn. Han har dessuten forklart at han kan ha onanert seg selv til sædavgang 10-15 ganger i påsyn av jentene, at han og B masturberte hverandre ca. 5 ganger, at han fikk C til å masturbere seg ca. 5 ganger, og at han slikket B kjønnsorgan et par ganger i tillegg til at han hadde to samleier med henne. Dertil mener han at han fikk 10-20 bilder av jentene og at det dreide seg om to videoopptak under tiltalens post IV.

Det skal etter dette utmåles straff for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jf. § 206, straffeloven § 195 første ledd, første straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd, annet punktum, straffeloven § 204a første ledd bokstav a og straffeloven § 342 første ledd bokstav c).

Forholdet under tiltalens post I er i begått etter lovendringen den 25. juni 2010, hvor minstestraffen for samleie med barn under 14 år ble økt fra 2 til 3 år.

Når det gjelder fastsettelsen av straffen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet – alle rettens medlemmer unntatt lagdommer Bjørnar Eirik Stokkan og meddommer Leif Morten Slotvik – ser slik på saken:

Forholdene dreier seg om grove seksuelle overgrep foretatt av en 65 år gammel mann overfor to 13-14 år gamle jenter, som han hadde opparbeidet seg et tillitsforhold til, bl.a. gjennom et arbeidsgiverforhold. Han har over et tidsrom på over et år, planmessig og systematisk utnyttet jentenes forhold til ham, bl.a. ved å betale de for seksuelle tjenester og på den måten skapt et slags avhengighetsforhold.

I skjerpende retning legger flertallet også en viss vekt på at tiltalte foreholdt jentene at de ikke måtte fortelle noen om det som foregikk, og kom med trusler om at det i så fall kunne få alvorlige følger for dem.

Flertallet finner som tingretten at forholdet under post I ikke kan anses som et tilfelle der straffen i utgangspunktet ville ligge på et «normalnivå» på fire år, se Rt-2012-1261, samt Prop. 97L (2009-2010) side 25. Også forholdene under tiltalens post III og IV må anses som alvorlige overgrep mot jentene, ikke minst fordi det alltid kan foreligge en viss risiko for at slike bilder kan dukke opp og bli spredd senere. Flertallet er enig med tingretten i at forholdet under tiltalens post II ville ha medført fengsel i ca. ett år og fire måneder, mens post III og IV isolert sett ville ha medført kortvarige fengselsstraffer. Post V ville medført en bot, og anses som skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, jf. straffeloven § 63 annet ledd.

Selv om det ikke er rapportert om konkrete skadevirkninger for de fornærmede, medfører denne type overgrep erfaringsmessig alltid en risiko for alvorlige skadevirkninger på sikt.

Flertallet legger etter dette til grunn at straffenivået i denne saken samlet sett i utgangspunktet ville ligge på ca. seks år.

Tiltalte har i hovedsak erkjent de faktiske forhold og har også erkjent straffeskyld, noe som har forenklet iretteføringen av saken og fritatt de fornærmede for ikke å bli trodd. Han erkjente forholdene kort tid etter at saken kom opp, og forklarte seg da om straffbare forhold som sannsynligvis ellers ikke ville ha blitt avdekket, bl.a. gjelder dette samleiene. Det tok tid å få barna til å forklare seg om det som hadde foregått, og dette skjedde etter at tiltalte hadde erkjent forholdet. Han skal dermed tilstås et betydelig fradrag i straffen, jf. straffeloven § 59 annet ledd.

Videre må det hensyntas ved straffutmålingen at saken tok relativt lang tid fra den var ferdig etterforsket sommeren 2011 til tiltale ble tatt ut 16. mai 2012 og saken kom opp i tingretten. Dette tidsforløpet kan tiltalte ikke lastes for.

Flertallet finner etter dette at straffen bør settes til fengsel i fire år. Det er ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget.

Mindretallet, bestående av lagdommer Bjørnar Eirik Stokkan og meddommer Leif Morten Slotvik, er kommet til at straffens utgangspunkt bør fastsettes noe lavere enn det flertallet er kommet til. Tiltalte har gjort seg skyldig i grove seksuelle overgrep mot to mindreårige jenter, og det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn ved utmålingen. Mindretallet finner at utgangspunktet for domfellelsen etter tiltalens post I, ett samleie med fornærmede B før hun fylte 14 år, og ett samleie med fornærmede B etter hun var fylt 14 år, ligger innenfor det som i Prop. 97 L omfattes av normalstraff på fengsel i fire år. Det finnes ingen skjerpende momenter som i vesentlig grad forrykker dette utgangspunktet. Det er da tatt hensyn til at tiltalte, gjennom alle de forhold han er domfelt for, har betalt de fornærmede penger for den seksuelle kontakten. Tiltaltes alder og den store aldersforskjellen er også vurdert. Mindretallet er også enig i at domfellelsen for tiltalens post II, som utgangspunktet bør kvalifiserer til fengsel i omkring ett år og fire måneder, mens post III og IV omkring to måneder fengsel. Post V er et botforhold, og anses skjerpende, jf. straffeloven § 63 annet ledd.

Mindretallet finner at utgangspunktet bør være en straff av fengsel i omkring fem og et halvt år. Det er da tatt hensyn til straffeloven § 62 for de forhold som faller innenfor tiltalepostene I til IV. I formildende retning skal det i medhold av straffeloven § 59 annet ledd, legges vekt på at tiltalte, straks han var pågrepet, avga en fullstendig tilståelse, og at han erkjente straffskyld. Tiltalte forklarte seg ut over det de fornærmede på det tidspunkt selv hadde forklart i dommeravhør, noe som særlig omfattet det mest alvorlige forholdet i tiltalens post I. Mindretallet finner at tiltalte bør få fullt fradrag for denne tilståelsen, og det er da særlig lagt vekt på tilståelsens omfang, hensynet til de fornærmede og til prosessøkonomiske forhold. Ytterligere bør det i formildende retning legges vekt på at saken er blitt noe gammel. I denne type saker er det ofte slik at sakens alder ikke kommer tiltalte til gode i noen utstrekning fordi det ofte er vanskelige saker å etterforske. I saken her tilstod tiltalte mer enn hva de fornærmede hadde forklart allerede i første politiavhør, og sakens rammer var, for det alt vesentlige, lagt allerede rundt påsketider i 2011. Det ble funnet behov for ytterligere dommeravhør av de fornærmede, formentlig på grunn av tiltaltes forklaring sett i forhold til de fornærmedes første forklaring, uten at det kan legges tiltalte til last. Tiltale ble tatt ut i mai 2012, og hovedforhandling i tingretten ble avholdt høsten 2012. Noe av dette er ren liggetid.

Mindretallet finner, etter en samlet vurdering, at straffen passende bør fastsettes til fengsel i tre år og åtte måneder. Ut fra sakens alvor og omfang er det ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget. Tiltaltes egne, personlige forhold må komme i bakgrunnen i en sak som denne.

Oppreisning

Lagmannsretten finner som tingretten at vilkårene for å tilkjenne de fornærmede oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5. jf. § 3-3, er til stede og at erstatning bør gis. Ved fastsettelsen av erstatningens størrelse skal det legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders subjektive skyld, fornærmedes opplevelse av krenkelsen, samt skadevirkningene og risikoen for slike. Det foreligger ingen fast norm for erstatning i denne type saker, men lagmannsretten finner ut fra sammenlignbare tilfeller at oppreisningserstatningen bør settes til 90.000 kroner for B og 70.000 kroner for C.

Sakskostnader er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:
1. I tingrettens dom punkt 1 gjøres den endring at straffen settes til 4 – fire – års fengsel.
2. Innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse betaler A 90.000 – nittitusenkroner – til B.
3. Innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse betaler A 70.000 – syttitusenkroner til C.

Les mer om hvordan man anmelder voldtektssaker og om retten til bistandsadvokat i saker om voldtekt.

Hvordan anmelder jeg et overgrep?