En 21 år gammel mann ble dømt til 4 år fengsel for seksuell omgang med en 13 år gammel jente. 1 år og 6 måneder av straffen ble gjort betinget, da det eksisterte et venneforhold mellom tiltalte og fornærmede utover den seksuelle kontakten, tiltalte var umoden i forhold til reell alder, lang saksbehandlingstid, samt at dersom overgrepet hadde funnet sted en uke senere, hadde mannen blitt tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år, noe som ville ha senket straffenivået. Ved vurdering av erstatningsutmålingen, bemerket Lagmannsretten at et seksuelt overgrep kan ha skadevirkninger for fornærmede både kortsiktig og i fremtiden. Oppreisning ble satt til 100 000 kroner.

Saken gjelder seksuell omgang med barn under 14 år.

Jæren tingrett avsa 30. august 2012 dom med slik domsslutning:
«1. A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av

straffeloven § 195 første ledd 2. straffalternativ

alt sammenholdt med straffeloven § 64,

til en straff av fengsel i 4 – fire – år hvorav 1 – ett – år gjøres betinget med en prøvetid på 3 – tre – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.
2. A dømmes til innen 14 – fjorten – dager å betale kr 100.000 – etthundretusen – i oppreisning til B.»

A har rettidig anket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og idømmelsen av oppreisningserstatning. Ved beslutning av 5. oktober 2012 henviste Gulating lagmannsrett anken til ankebehandling.

Påtalemyndigheten har fremmet den samme tiltalebeslutning for lagmannsretten som for tingretten, og som lyder:

Straffeloven § 195 førte ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie.

Grunnlag:

Kort tid forut for torsdag 9. september 2010 i — 00 i X eller omegn, hadde han samleie med B født 0.0.1996 .

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 8. og 9. april 2013. Tiltalte møtte med sin forsvarer, advokat Tore Høyer, og ga forklaring. Fornærmede møtte med bistandsadvokat, advokat Kjersti Jæger, og ga forklaring. Lagmannsretten mottok forklaring fra ytterligere tre vitner. De rettsoppnevnte sakkyndige, psykiater, professor dr. med. Tor Ketil Larsen og spesialist i klinisk psykologi, psykolog Dan Tungland møtte og ga forklaring. Det ble for øvrig foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.

Tiltalte A er født 0.0.1989 og har adresse — 00, 0000 X. Han er ugift, og har ett barn på tre år som han betaler bidrag for. Tiltalte har ikke fullført videregående skole. Han arbeider som industrilakkerer og oppgir at han har utbetalt ca. kr 19.000 pr måned. Han har egen leilighet som er belånt. Han har ikke formue eller gjeld utover dette.

Tiltalte erklærte seg ikke straffskyldig. Han er tidligere ustraffet, med unntak for bøteforhold.

Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål innenfor rammen av tiltalebeslutningen, gående ut på om tiltalte har hatt samleie med fornærmede.

Lagretten besvarte spørsmålet med «ja».

Retten – de juridiske dommerne – besluttet enstemmig å legge lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling av saken.
 
Lagmannsretten bemerker videre:
 
Straffekravet

Tiltalte blir å dømme for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, 2. straffalternativ, seksuell omgang til samleie med noen under 14 år.

Ved straffutmålingen legges følgende til grunn som bevist, under iakttakelse av at enhver rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.

Tiltalte og fornærmede kom i kontakt med hverandre via MSN vinteren/våren 2010. Tiltalte var da 20 og fornærmede var 13 og et halvt år. De hadde etter hvert hyppig kontakt. Fornærmedes foreldre mislikte at datteren var så mye sammen med tiltalte som var flere år eldre enn henne. Fornærmedes mor mistenkte etter hvert at de både hadde et kjæresteforhold og seksuell omgang med hverandre, men datteren snakket ikke med moren om dette. Sommeren 2010 gikk fornærmedes mor til politiet for å få råd med hensyn til hva hun kunne gjøre i forhold til å avklare mistanken om at datteren og tiltalte hadde et seksuelt forhold. På bakgrunn av råd fra politiet sikret fornærmedes mor en truse datteren hadde brukt og lagt i skittentøyet etter at hun hadde vært hos tiltalte en dag. Dette skjedde om kvelden 8. september 2010 etter at datteren hadde kommet hjem fra tiltalte. Trusen ble innlevert politiet og sendt til undersøkelse. Analyse av avstryk sikret fra trusen viste sædfraksjon med DNA fra tiltalte og DNA fra fornærmede.

Etter at analyseresultat forelå ble det foretatt dommeravhør av fornærmede hvor hun forklarte at hun og tiltalte hadde hatt ett samleie. Før dette hadde hun forklart at seksuell omgang med tiltalte ikke hadde funnet sted. Tiltalte har hele tiden benektet å ha hatt samleie med fornærmede, og har forklart tilstedeværelsen av sæd på trusen med at han ved anledning, hvor han var alene, onanerte og at det da kom sæd på en av fornærmedes truser som lå på badegulvet.

Fornærmede har i ett dommeravhør og for lagmannsretten forklart at tiltalte anvendte makt for å oppnå samleie. Forholdet ble etterforsket med tanke på voldtekt, men henlagt, og den avgjørelsen ble ikke påklaget. For lagmannsretten fremstår forholdet som et tilfelle av frivillig samleie. Det finnes bevist at tiltalte ikke benyttet kondom, og at han hadde utløsning i fornærmede. Fornærmede benyttet ppille på angjeldende tid. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte og fornærmede fortsatte å ha hyppig kontakt i tiden etter forholdet tiltalte nå er funnet skyldig i.

Trusen som det ble foretatt sporsikring fra, ble innlevert til politiet 9. september 2010. Tiltalte motsatte seg å gi DNA prøve, slik at det først ble foretatt etter beslutning av retten. DNA-prøve fra tiltalte ble mottatt av Folkehelseinstituttet 4. mars 2011. Analyseresultat godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon forelå 17. oktober 2011. Nytt dommeravhør, foretatt av fornærmede i april 2012, medførte at berammet hovedforhandling ble utsatt til august 2012. Det er ved pådømmelsen i lagmannsretten vel to og et halvt år siden det straffbare forhold fant sted. At tiltalte motsatte seg å gi DNA-prøve medførte noen måneders forsinkelse.

Det er foretatt judisiell undersøkelse av tiltalte som konkluderer med at det ikke var forhold ved hans person som kan frita ham for straffansvar. De sakkyndige har gitt ham diagnosen «R41.8 Andre og uspesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til kognitive funksjoner og bevissthet (inferioritas intellektualis, IQ i området 70-85).» De sakkyndige har videre gitt uttrykk for at han har et evne- og funksjonsnivå tilsvarende ca. 80 – 85 IQ poeng og at han «har nedsatt evnenivå, spesifikke vansker med lesing/skriving, samt vansker med å etablere og vedlikeholde sosial kontakt», men «at han tar ansvar for vanlige funksjoner i dagliglivet og tilpasser seg krav fra omgivelsene». Tiltalte fremstår som yngre enn biologisk alder tilsier. Lagmannsretten legger til grunn at det har vært et en form for vennskap og kjæresteforhold mellom partene, selv om ingen av dem har beskrevet det som et kjærlighetsforhold.

Tiltalte har vært i fast arbeid som industrilakkerer i om lag tre år. Han har førerkort for motorvogn.

Lagmannsretten bemerker at fornærmede var i opposisjon til sine foreldre som hadde problemer med å styre henne allerede før tiltalte kom inn i bildet. Herunder hadde hun et forhold til en (noenlunde) jevnaldrende som resulterte i graviditet. Hun hadde også prøvd ulike rusmidler. Hennes foreldre ønsket ikke at hun skulle oppholde seg så mye hos tiltalte, og tok dette opp med begge. Fornærmedes foreldre tok kontakt med barnevernet, og etter forholdet denne straffesaken gjelder, ble fornærmede plassert i institusjon, dernest i beredskapshjem og deretter i fosterhjem i Y kommune i en periode. Plasseringen i Y ble gjort for å skape geografisk avstand mellom tiltalte og fornærmede. De to har ikke lenger kontakt med hverandre. Fornærmede hadde problemer i forhold til skole før tiltalte kom inn i bildet. Hun begynte på utdanningsprogrammet helse og oppvekst på videregående skole høsten 2012, men sluttet etter kort tid og arbeider nå i SFO. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at det skyldes forholdet til tiltalte at hun droppet ut av skolen.

Ved vedtakelse av lov 25. juni 2010 nr. 46, med ikrafttredelse samme dag, sammenholdt med Prop. 97 L (2009-2010), er det bestemt at det gjelder en minstestraff på fengsel i tre år for overtredelser av straffeloven § 195 første ledd, 2. straffalternativ. Det er videre i lovforarbeidene gitt forholdsvis uførlige retningslinjer for fastsettelse av straff, herunder et normalstraffenivå. Videre er det gitt føringer for når det kan være aktuelt med deldom. Høyesterett har 22. august 2011 – HR-2012-1648-A – foretatt en gjennomgang av de generelle utgangspunktene for fastsettelse av straff etter straffskjerpelsen.

Påtalemyndigheten har for lagmannsretten nedlagt påstand om at straffen settes til fengsel i fire år hvorav ett år gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Forsvarer har bedt tiltalte ansett på mildeste måte.

Med utgangspunkt i lovforarbeidene og høyesterettspraksis etter lovendringen, finner lagmannsretten at utgangspunktet for straff vil være det angitte normalstraffenivået på fengsel i fire år. Lagmannsretten er likevel, som også er reflektert i påtalemyndighetens påstand, kommet til at allmennpreventive hensyn vil være tilstrekkelig ivaretatt selv om en del av straffen gjøres betinget. Lagmannsretten er blitt stående ved at den betingede del av straffen kan settes til ett år og seks måneder. Lagmannsretten finner at man ved å gjøre halvannet år av straffen betinget, balanserer de allmennpreventive og individualpreventive hensyn mot de hensyn som taler mot å holde tiltalte i fengsel. Lagmannsretten peker på de skjerpende momenter som er nevnt ovenfor, herunder at fornærmede var i en sårbar situasjon hvor tiltalte gjennom kontakt fra fornærmedes foreldre ble gjort tydelig oppmerksom på at fornærmede bare var 13 år gammel, og at det tette forholdet var uheldig og uønsket. På den annen side var det et venneforhold som ikke opprinnelig synes seksuelt motivert, mellom en jente på nesten 14 år og en mann som personlighetsmessig var klart yngre enn alderen hans tilsa. I tillegg kommer at saken er blitt to og halvt år gammel. Tiltalte kan bare bebreides en mindre del av tidsbruken.

Lagmannsretten peker også på det faktum at dersom overgrepet hadde funnet sted om lag to og en halv måned tidligere, ville straffen blitt utmålt etter regler som hadde stilt tiltalte vesentlig gunstigere. Hadde overgrepet funnet sted en uke senere, ville fornærmede ha fylt 14 år, og forholdet hadde vært straffbart ikke etter § 195, men etter § 196. Også i det tilfellet ville utgangspunktet for fastsettelse av straff vært langt lavere. Det tas noe hensyn til disse omstendighetene.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i fire år, og at ett år og seks måneder av straffen gjøres betinget. Prøvetiden settes til tre år. Det er ved utmålingen av straff tatt hensyn til at tiltalte 5. november 2010 ble ilagt en bot for overtredelse av alkoholloven. Forholdet han nå dømmes for, er begått før dette, slik at straffeloven § 64 kommer til anvendelse ved straffeutmålingen.
 
Det sivile krav

Denne del av saken er behandlet og avgjort av de juridiske dommere alene.

Ved tingrettens dom ble fornærmede tilkjent oppreisning med kr 100.000. Bistandsadvokaten har for lagmannsretten lagt ned påstand om at tiltaltes anke på dette punkt forkastes. For lagmannsretten har forsvarer lagt ned påstand om at tiltalte frifinnes.

Retten finner at det er grunnlag for å tilkjenne oppreisning med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-3, jfr. § 3-5. I voldtektssaker har Høyesterett etablert normerende retningslinjer for utmålingen, jf. Rt-2011-743. Ved overtredelse av overtredelse av straffeloven § 192 første ledd, 2. straffalternativ er normbeløpet for tiden kr 150.000. Når det gjelder utmålingen av oppreisning ved overtredelse av straffeloven § 195 første, 2. straffalternativ, finnes ikke tilsvarende retningslinjer. Normen ved overtredelse av straffeloven § 192 første ledd, 2. straffalternativ gir likevel atskillig veiledning også for saker som gjelder samleie med barn under 14 år. Retten bemerker at selv om det ikke er påvist skadevirkninger for fornærmede i denne sak, medfører overgrep mot en så ung person alltid risiko for skader, både kortsiktig og i fremtiden. Retten finner passende den oppreisning på kr 100.000 som er fastsatt av tingretten. Domfeltes anke blir for denne posten å forkaste.

***

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd 2. straffalternativ, jf. straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 4 – fire – år hvorav 1 – ett – år og 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 3 – tre – år, jf. straffeloven §§ 52 flg.
2. Anken over domsslutningens punkt 2 forkastes.

Har du spørsmål vedrørende å anmelde voldtekt eller seksuelle handlinger?.