En mann ble anmeldt for seksuelle handlinger mot et barn under 14 år. Fornærmede var tiltaltes ste-barnebarn, og overgrepene foregikk over en periode på 4-5 år fra hun var 7-8 år gammel. Tiltalte ble dømt til 6 måneders fengsel, samt til å betale 40 000 kroner i erstatning for de seksuelle overgrepene.

 

A, født 0.0.1950, ble av statsadvokatene i Hedmark og Oppland ved tiltalebeslutning av 15. mars 2012 med senere endringer satt under tiltale ved Nord-Gudbrandsdal tingrett for overtredelse av

Straffeloven § 200 annet ledd første punktum jf tredje ledd

for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år. Handlingen ansees som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold,

Grunnlag:

I tidsrommet fra sommeren 2004 til sommeren 2008 på gården X i Y i Z, befølte han ved flere anledninger B, født 0.0.1996 på brystene og i skrittet utenpå klærne.

Nord-Gudbrandsdal tingrett avsa dom i saken 24. juni 2012 med slik slutning:
1. A, født 0.0.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, jf. tredje ledd til fengsel i 8 – åtte – måneder.

Fullbyrdelsen av 120 – etthundreogtjue – dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
2. A dømmes til å betale B 15.143 – femtentusenetthundreogførtitre – kroner i erstatning for økonomisk tap innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale B 40.000 – førtitusen – kroner i oppreisning innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
4. A dømmes til å erstatte det offentliges omkostninger med 7.000 – sjutusen – kroner.

A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen, erstatningen og oppreisningen. Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning av 24. august 2012 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Gjøvik tinghus 27.-28. november 2012. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum jf. tredje ledd til en straff av fengsel i 8 måneder hvorav 120 dager gjøres betinget. Det er også påstått saksomkostninger. Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning og oppreisning som i tingretten. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han behandles på mildeste måte, og at han frifinnes for erstatningskrav.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltaltes sønn og fornærmedes mor giftet seg i 2003 og bosatte seg i Z. Fornærmede var da 7 år gammel. Fornærmede og hennes fire år yngre bror var ofte hos stefarens foreldre, som de kalte bestemor og bestefar. Det oppsto et godt forhold mellom barna og stebesteforeldrene. Barna var på besøk minst en gang i uken og overnattet ofte. Fra fornærmede var ca. 10 år, vegret hun seg imidlertid mer og mer for å besøke stebesteforeldrene, og fra hun ble 12 år, var det lite kontakt.

Da hun var 14 år, fortalte hun kjæresten sin at tiltalte hadde befølt henne, og at det var derfor hun hadde problemer med fysisk kontakt. Hun hadde også begynt å skade seg selv. Fornærmedes mor var bekymret for henne og bestilte time for fornærmede hos helsesøster. Da mor fortalte fornærmede om dette, fikk også hun vite at tiltalte hadde befølt fornærmede. Saken ble anmeldt, og i dommeravhør av 5. juli 2010 forklarte fornærmede seg om flere tilfeller av seksuelle handlinger fra tiltaltes side. Det var særlig tre episoder hun husket godt, og som hun også har forklart seg om både i tingretten og lagmannsretten.

Ved den første episoden, som skal ha skjedd da fornærmede var 7-8 år gammel, hadde tiltalte ligget under dyna sammen med fornærmede og lillebroren hennes og lest for dem, mens han befølte fornærmede i skrittet utenpå trusen. Fornærmede har forklart at stebestemoren kom i døren og så dem, at hun virket paff, spurte hva de drev med, og gikk igjen. Ved en annen anledning gjorde tiltalte samleielignende bevegelser, «tørrjokket», mot underlivet hennes mens de lå med klærne på i høyet på låven, han under og fornærmede oppå. Hun forsøkte å vri seg unna og kom seg til slutt fri og løp vekk. Ved en tredje anledning sto fornærmede, som gjerne ville lære å kjøre traktor, mellom beina til tiltalte i styrehuset på traktoren, mens han tok på henne både i skrittet og på brystene utenpå klærne, klemte og masserte. Da de stoppet traktoren, holdt han henne igjen og forsøkte å få henne til å kysse seg på munnen, men hun kom seg unna.

Fornærmede har ellers forklart at tiltalte befølte henne ved en rekke anledninger når de var alene, og at dette pågikk over 4-5 år. Han tok henne ofte på fanget eller holdt henne fast inntil seg og ville kose. Han befølte henne utenpå klærne eller prøvde å kysse henne på munnen. Hun har forklart at det skjedde noe nesten hver gang hun var hos stebesteforeldrene, blant annet i PC-rommet der fornærmede likte å sitte ved PCen. Tiltalte kunne for eksempel komme inn og ta på brystene hennes. Han sov ofte middag på sofaen i PC-rommet. Fornærmede sørget da for å gå fra rommet før han våknet. Fornærmede har også forklart at det var 3-4 episoder i traktoren av samme karakter som den hun husker spesielt.

Tiltalte har ikke erkjent at han har begått seksuelle handlinger mot fornærmede, og mener det er oppspinn. Han har bare tatt henne inntil seg eller på fanget, klemt henne og tullet med henne, slik barn liker, og har ikke merket at hun mislikte det eller vegret seg for kontakt med ham. Han har lest for barna i sengen, men ikke befølt fornærmede. Han hadde hendene på boka. Han husker at kona kom i døren, men hun reagerte ikke på noe spesielt. Fornærmede har fått styre traktor sammen med tiltalte, men han har ikke bevisst tatt på henne. Han hadde hendene på ratt og girstang. Hvis han har kommet borti brystene hennes, var det ikke med vilje. Det var trangt i styrehuset. Også fornærmedes lillebror var med når de kjørte traktor. Tiltalte kan ikke huske noen episode på låven. Han har antydet at anmeldelsen er økonomisk motivert, og at det er fornærmedes mor som står bak.

Etter en totalvurdering av det som er kommet fram under ankeforhandlingen, finner lagmannsretten det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte har befølt fornærmede på brystene og i skrittet utenpå klærne ved flere anledninger over 4-5 år fra hun var 7-8 år gammel. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at dette ble gjort bevisst og forsettlig. Lagmannsretten finner det heller ikke tvilsomt at det er tale om seksuelle handlinger, selv om de ligger i nedre sjikt.

Lagmannsretten har lagt fornærmedes forklaring til grunn. Det anses helt usannsynlig at fornærmede, som var 14 år da hennes første forklaring ble protokollert, har diktet opp den historien hun fortalte i dommeravhøret og senere har bekreftet. Lagmannsretten kan ikke finne noen grunn til at hun skulle forklare seg usant. Tiltaltes henvisning til økonomiske motiver er det ikke holdepunkter for. Fornærmedes forklaringer både fra dommeravhøret og i retten er troverdige. Hun har forklart seg til dels svært detaljert, for eksempel om episoden i sengen da stebestefaren leste for barna. Hun hadde nattkjole og truse på, og tiltalte befølte henne utenpå trusen i 5-10 minutter. Også enkelte andre episoder husker hun spesielt godt. Hun har forklart seg nøkternt og presist uten overdrivelser og har blant annet rettet opp sin forklaring der andre har tolket henne feil til skade for tiltalte. Hun har også fortalt overbevisende om hvor ekkelt det var å bli befølt, hvor dypt tiltalte såret henne, og hvor vondt hun fikk inne i seg. At hun etter hvert ikke ønsket å besøke stebesteforeldrene og i 12-års alderen nesten brøt enhver kontakt, støtter opp under hennes forklaring. Også det forhold at hun fortalte kjæresten om tiltaltes overgrep fordi hun hadde problemer med fysisk kontakt, underbygger hennes forklaring.

Lagmannsretten finner at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, og at straffeloven § 200 tredje ledd får anvendelse. Det er ikke holdepunkter for at seksuelle handlinger som ikke er av kvalifisert art, er unntatt fra tredje ledd. Bestemmelsen lyder slik:

I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Slik lagmannsretten ser det, avspeiler strafferammen i bestemmelsen ikke i første rekke at handlingen må være av kvalifisert art, men hvor alvorlig lovgiver ser på visse typer skjerpende omstendigheter ved seksuelle handlinger mot barn. Det er tidsforløpet, misbruk av ulike tilknytningsforhold og særlig smertefull eller krenkende atferd som trekkes frem som sentrale vilkår for anvendelse. Det vises ellers til LF-2011-56594 hvor beføling av kjønnsorgan utenpå klærne anses omfattet av § 200 tredje ledd.

At lovgiver i ny straffelov 2005 som ikke er trådt i kraft, har valgt en annen løsning, kan ikke være avgjørende. I 2005 loven er kvalifiserte seksuelle handlinger med barn under 14 år (som berøring av nakne kjønnsorganer) flyttet til bestemmelsen om voldtekt av barn under 14 år med 10 års strafferamme. Man har beholdt en strafferamme på 3 år for de øvrige seksuelle handlingene begått mot barn under 16 år og opphevet tredje ledd om særdeles skjerpende omstendigheter under henvisning til at skjerpende omstendigheter kan tillegges vekt innenfor strafferammen.

Tiltalte var fornærmedes stebestefar og det utviklet seg et meget nært og godt forhold mellom dem. Fornærmede så på stebesteforeldrene som trygge omsorgspersoner og var svært glad i dem. Det er særdeles skjerpende at tiltalte i denne situasjonen misbrukte fornærmedes tillit ved å utsette henne for seksuelle handlinger han visste måtte være ekstremt sårende. Handlingene skjedde hjemme hos stebesteforeldrene hvor tiltalte som utgangspunkt følte seg trygg. Det ble dessuten brukt en viss fysisk makt ved at tiltalte holdt fornærmede tilbake eller trakk henne inntil seg og holdt henne fast. Lagmannsretten legger til grunn at seksuelle handlinger har pågått over lang tid. Det er tale om eklatante brudd på et godt og varmt omsorgs- og tillitsforhold.

Lagmannsretten finner at det i et tilfelle som dette må idømmes en ikke helt kortvarig fengselsstraff. Det er imidlertid opp mot seks år siden hendelsene, og saken har ligget svært lenge hos politiet uten at det er gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for dette, og uten at det kan lastes tiltalte. Det er en stor påkjenning å leve med en slik sak hengende over seg, og dette må få betydning for straffutmålingen. Fornærmede har også hatt store tilleggsbelastninger på grunn av den tiden som er gått, blant annet ved at hun har måttet møte i retten to ganger. I en sak som denne er det svært kritikkverdig at politiet ikke har fått iretteført saken på et tidligere tidspunkt.

Lagmannsretten er kommet til at straffen bør settes til fengsel i seks måneder hvorav fem måneder gjøres betinget. At fem måneder gjøres betinget, har først og fremst sammenheng med politiets sendrektighet, men også med at overgrepene ligger noen år tilbake i tid.

Lagmannsretten finner at det er grunnlag for både erstatning og oppreisning. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at fornærmede har psykiske problemer og at tiltaltes overgrep er hovedårsaken til dette. Lagmannsretten legger her vekt på at psykologen, som har behandlet fornærmede på Barnehuset i Hamar, har forklart at hennes stadig tilbakevendende minner om tiltaltes overgrep har vært et helt sentralt tema under behandlingen. Andre mulige årsaker som er trukket fram i saken, anses å ha begrenset betydning. Psykiske problemer er en påregnelig følge av overgrepene. Fornærmede har hatt store problemer med angst og depresjon og har fått samtaleterapi og traumebehandling for å kunne forholde seg mer avslappet til minnene. Hun har også hatt mye sorg og har grått mye. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Da psykologen sluttet ved Barnehuset i august 2012, hadde fornærmede fortsatt behandlingsbehov. Hun går nå på antidepressiver, men har ikke kommet i noe nytt behandlingsopplegg.

Etter dette er fornærmede påført psykisk skade ved tiltaltes handlinger, og skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd får anvendelse. Fornærmede har krevd dekket sine reiseutgifter i forbindelse med psykologbehandlingen på Barnehuset. Utgiftene, kr 15.143 som gjelder kjøring tur/retur Hamar-Z, er dokumentert. Beløpet er ikke bestridt og tilkjennes i lagmannsretten som i tingretten. Bistandsadvokaten har tatt forbehold om å komme tilbake med erstatningskrav dersom det skulle vise seg at fornærmedes psykiske problemer varer ved.

Fornærmede har krevd oppreisning begrenset oppad til kr 40.000. Oppreisning kan tilkjennes etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd. Det er bokstav b som er påberopt. Den viser til § 3-3 som igjen viser til blant annet straffeloven § 200 tredje ledd. Lagmannsretten er kommet til at tiltalte forsettlig har tilføyd krenking og utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, og at fornærmede bør tilkjennes oppreisning for voldt tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art. Hun har vært utsatt for misbruk i et nært omsorgs- og tillitsforhold over lang tid fra sin stebestefar og har vært plaget med vonde tanker over mange år. Overgrep mot et lite barn er svært alvorlig og kan ha betydning for barnets senere utvikling. Fornærmede, som nå er 16 år, er stadig deprimert og skader fortsatt seg selv i perioder. Dette antas i hovedsak å skyldes tiltaltes handlinger, men kan ha blitt forsterket ved at saken har tatt så lang tid, og at den har skapt en vond og alvorlig splittelse mellom familier som har stått hverandre svært nær. Uansett finner lagmannsretten at en rimelig oppreisning i dette tilfellet er kr 40.000, slik også tingretten kom til.

Med 2005 loven endres også skadeserstatningsloven slik at verken seksuelle handlinger i øvre sjikt med barn mellom 14 og 16 år eller handlinger i nedre sjikt med barn under 14 år kan begrunne oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Dette styrker etter lagmannsrettens syn at endringene i 2005 ikke kan tillegges avgjørende vekt ved tolking av § 200 tredje ledd i gjeldende straffelov.

Påtalemyndigheten har påstått at tiltalte må betale saksomkostninger til det offentlige. Lagmannsretten er enig i dette og setter omkostningene for tingrett og lagmannsrett til 17.000 kroner til sammen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning
1. A, født 0.0.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum jf. tredje ledd til fengsel i 6 – seks – måneder.

Fullbyrdelsen av 5 – fem – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
2. A dømmes til å betale B 15.143 – femtentusenetthundreogførtitre – kroner i erstatning for økonomisk tap innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale B 40.000 – førtitusen – kroner i oppreisning innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
4. A dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten med 17.000 – syttentusen – kroner.

Les mer om advokathjelp ved seksuelle ovegrep, og erstatning ved voldtekt.