Sist oppdatert 1. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble tiltalt for seksuell omgang med barn under 14 år. Tiltalte hadde møtt fornærmede på et offentlig badeanlegg der han hadde utført oralsex på den 12 år gamle gutten. Handlingen ble likestilt med samleie, og erstatningsutmålingen tok derfor utgangspunkt i norm for voldtektsaker. Mannen ble dømt til 3 år i fengsel, samt til å betale 100 000 kroner i oppreisning.
Rogaland statsadvokatembeter har den 2. november 2011 satt A, født 0.0.1949, under tiltale ved Haugaland tingrett for overtredelse av
Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
Lørdag 19. mars 2011 ca. kl. 16.00 i badstuen på X i Y, dro han ned badebuksen til B, født 0.0.1998, slik at hans penis ble blottstilt og tok guttens penis inn i sin munn.
Saken ble behandlet av Haugaland tingrett, som 06.02.2012 avsa dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1949, dømmes for overtredelse av strl § 195 første ledd første straffalternativ til en straff av fengsel i 2 – to – år. Til fradrag ved soning av dommen kommer 5 – fem – dagers varetektsfengsel.
2. Han dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 75.000 – syttifemtusen -. Beløpet forfaller til betaling 2 – to – uker etter at dommen er forkynt.
3. Han dømmes til å erstatte det offentlige omkostningene ved saken med kr 4.000 – firetusen -. Beløpet forfaller til betaling 2 – to – uker etter at dommen er forkynt.
Tiltalte har anket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Han har også begjært ny behandling av det sivile rettskravet som ble pådømt av tingretten. Ved lagmannsrettens beslutning 9. mars 2012 ble anken henvist til ankeforhandling, samtidig som begjæringen om ny behandling av det sivile kravet ble tatt til følge.
Påtalemyndigheten fremmet den samme tiltalebeslutning for lagmannsretten som for tingretten, og ankeforhandling med lagrette ble avholdt 21. til 23. august 2012. Retten ble hevet uten at dom ble avsagt idet lagmannsrettens juridiske medlemmer i medhold av straffeprosessloven § 376a enstemmig besluttet at saken skulle behandles på nytt.
Ny ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus 13. og 14. mars 2013. For påtalemyndigheten møtte kst. statsadvokat Henriette Kvinnsland. Fornærmedes bistandsadvokat, advokat Benedicte Storhaug var også til stede. Tiltalte møtte med sin forsvarer, advokat Arild Birkeland, og ga forklaring. I tillegg ble videoopptak med dommeravhør av fornærmede avspilt, og retten fikk forklaring fra 6 vitner. Det ble videre foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor la ned påstand om at tiltalte skal dømmes til en straff av fengsel i 2 år, samt saksomkostninger etter rettens skjønn, mens bistandsadvokaten la ned påstand om at han skulle dømmes til å betale oppreisning til fornærmede oppad begrenset til kr 100.000. Forsvarer la ned prinsipal påstand om at tiltalte skal frifinnes, subsidiært at han skal anses på mildeste måte.
Tiltalte A er litauisk statsborger og har adresse c/o C, 0000 Z. Han arbeider i en betongbedrift, tjener kr 165,00 pr time og hadde i 2012 en inntekt på ca kr 230.000. Tiltalte er gift, men har ikke forsørgelsesplikt for barn. Han erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagmannsretten, som under hensyntaken til prinsippet om at rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legger følgende til grunn som bevist:
Lørdag 19. mars 2011 var tiltalte og ektefellen i badeanlegget på X i Æ kommune, og tiltalte gikk til badstuen ved herregarderoben.
Fornærmede, B født 0.0.1998, var også på badeanlegget sammen med faren, lillebroren, farens samboer og hennes sønn. Litt før kl 16.00, etter at de hadde badet i bassenget, gikk fornærmede og faren til badstuen, mens de tre andre gikk direkte til garderoben for å kle seg. Fornærmede – iført badeshorts – og faren har begge forklart at det satt en mann i badstuen da de kom inn, og at de la merke til at mannen hadde lue på hodet, men at han ellers var naken. Det er ubestridt at denne mannen var tiltalte, men de tre har forklart seg til dels ulikt om hva som skjedde der inne. Tiltalte har forklart at de to satt i badstuen da han kom inn, og at han hadde et håndkle rundt livet og en «badstulue» på hodet, angivelig for å beskytte seg mot varmen. Han har videre forklart at han satte seg i et hjørne, og at han masserte seg inn med salt og kremer over hele kroppen for deretter å tørke seg. Det er enighet om at fornærmedes far forlot badstuen etter anslagsvis fem minutter, mens fornærmede ble sittende igjen. Tiltalte og fornærmede har imidlertid gitt svært forskjellige forklaringer om hva som skjedde etter at faren forlot badstuen.
Tiltalte har forklart at han etter noen minutter gikk ut for å bade i bassenget, og at han deretter tok en dusj før han gikk tilbake til badstuen ca 20 minutter senere. Da han kom inn i badstuen så tiltalte at fornærmede, som hadde trukket shortsen litt ned, satt i et hjørne og mastruberte seg, og sa «deilig, deilig». Tiltalte satte seg i motsatt hjørne, men bestemte seg for å snakke til fornærmede for upassende oppførsel. Han satte seg derfor nærmere fornærmede og trakk shortsen hans opp med den ene hånden, mens han holdt den andre foran skrittet for å skjule kjønnsdelene sine. Tiltalte sa til fornærmede at han ikke skulle gjøre «slikt» og han ba ham gå på toalettet. Videre forklarte han at fornærmede prøvde å ta på tiltaltes penis. Fornærmede reiste seg da opp og gikk til døren, men ble stående en stund før faren kom og fikk gutten med seg. I følge tiltalte kunne ikke fornærmede gå ut fra badstuen fordi han hadde «bul foran på shortsen». Tiltalte nekter for at han befølte fornærmede, og fastholdt at han bare dro opp shortsen hans. Tiltalte har ellers opplyst at han er impotent, har hatt ereksjonsproblemer siden 2007/2008 og har oppsøkt lege i Litauen for å få hjelp.
Fornærmede, som har forklart seg i dommeravhør, sa at han ville sitte litt lenger, og derfor ble igjen i badstuen da faren gikk ut. Han forklarte at tiltalte flyttet seg nærmere og satte seg helt inntil ham etter at faren hadde forlatt badstuen. Tiltalte begynte å ta på håret og skuldrene hans, og holdt ham tilbake i skulderen da fornærmede ville reise seg. Fornærmede forklarte videre at tiltalte dro ned badeshortsen hans slik at penis kom frem, og at tiltalte holdt ham tilbake med den ene hånden samtidig som han bøyde seg ned og tok fornærmedes penis i sin munn. Mens tiltalte satt slik, holdt han hånden sin på sin egen penis, og fornærmede oppfattet at tiltalte holdt på å beføle seg selv. Fornærmede sa at han «fikk sjokk», sprang opp og sa han måtte på do. Da kom faren og fornærmede kom seg ut av badstuen. Han forklarte ellers at han opplevde det hele som ekkelt og at han først ikke ville fortelle om det som hadde skjedd.
Fornærmedes far, D, forklarte at han forlot badstuen etter ca fem minutter på grunn av varmen, mens fornærmede sa han ville være litt lenger. Faren, som gikk for å kle seg, ventet på fornærmede, som ikke kom. Faren ropte først på ham og gikk deretter inn for å hente ham. Han måtte bruke makt for å få opp døren til badstuen, og mener at noen holdt igjen døren innenfra. Da døren gikk opp, så han tiltalte rett innenfor, mens fornærmede, som så redd ut, satt på benken. Faren, som med en gang oppfattet at noe var galt, spurte fornærmede om noe hadde skjedd. Fornærmede sa først ingen ting, men svarte etter en stund «ja» og de gikk til badevakten, som tilkalte politiet, samtidig som tiltalte ble utpekt som mistenkt.
Lagmannsretten fester ikke lit til tiltaltes forklaring. Det vises til at tiltaltes forklaring hverken stemmer med fornærmedes forklaring eller forklaringen til fornærmedes far.
Lagmannsretten finner derimot at fornærmedes forklaring fremstår som troverdig. At fornærmedes først unnlot å fortelle at tiltalte hadde tatt hans penis i munnen rokker ikke ved dette. Etter lagmannsrettens syn underbygges fornærmedes forklaring av farens forklaring. Videre tilsier fornærmedes reaksjoner etter hendelsen at han ble utsatt for noe i badstuen. Det vises da til at både faren og fornærmedes mor forklarte at gutten, som tidligere var svært aktiv, har endret seg etter det som skjedde; han har slitt med søvnvansker og blitt mer engstelig. Dessuten har fornærmede fått diagnosen Posttraumatisk stresslidelse, hvilket også underbygger at han har blitt utsatt for et overgrep.
Et annet vitne, E, har også gitt forklaring som retten finner støtter fornærmedes forklaring. E var riktignok ikke til stede i badstuen da overgrepet skal ha skjedd, men han var på badeanlegget samme dag og hadde da vært innom badstuen. Der satt det en mann som hadde på seg en lue, men ellers var naken. Lagmannsretten legger til grunn som bevist at dette var tiltalte. E, som reagerte på at mannen tok seg i skrittet, mellom bena, følte dette så ubehagelig at han gikk ut etter kort tid. E kontaktet selv neste dag politiet, etter å ha lest om saken på nettet, til tross for at det ikke var nevnt hvor hendelsen fant sted.
Lagmannsretten finner det etter dette hevet over rimelig og fornuftig tvil at tiltalte objektivt sett har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Det legges videre til grunn at tiltalte handlet forsettlig, og han blir derfor å dømme for dette.
Straffeutmåling.
Tiltalte er funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, nemlig seksuell omgang med barn under 14 år, der strafferammen er fengsel inntil 10 år. Bestemmelsen har en minstestraff på 3 år dersom den seksuelle omgang er samleie, men den er ikke aktuell her. Riktignok dreier det seg om innføring av penis i munn, noe som etter straffeloven § 206 annet punktum likestilles med samleie, men ifølge lovens forarbeider gjelder det bare der gjerningsmannen innfører sin penis i fornærmedes munn, mens innføring av fornærmedes penis i gjerningsmannens munn er å anse som seksuell omgang.
Seksuelle overgrep mot barn har fått økt oppmerksomhet de senere år og straffenivået for slike overgrep er også blitt skjerpet, senest ved lovendring 25. juni 2010, da minstestraffen i § 195 ble hevet fra 2 til 3 år. Av forarbeidene til denne lovendringen, inntatt i Prop.97 L (2009-2010) fremgår at lovgiver ville gi retningslinjer for straffutmålingen og normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper. Det fremgår blant annet at normalstraffenivået ikke er ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk, og at det angir «utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte, men at straffen fortsatt skal fastsettes etter en konkret vurdering.»
Ellers fremgår at departementet «mener straffenivået for seksuell omgang med barn under 14 år bør skjerpes», og at det i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse «bør være rundt fengsel i 4 år.» Videre fremgår at«[d]et er vanskelig å angi noe normalstraffenivå i saker som ikke omfattes av minstestraffen, siden det kan være stor forskjell mellom dem. Departementet mener imidlertid at det ikke skal gå noe markert skille i straffenivå mellom saker som er omfattet av minstestraffen og andre saker. At minstestraffen ikke kommer til anvendelse er ikke til hinder for at domstolen utmåler like streng eller strengere straff som i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse Der den seksuelle omgangen ligger nær opp til handlinger som omfattes av minstestraffen,bør dette også gjenspeiles i straffenivået. Dette kan blant annet gjelde visse tilfeller av inntrengning med fingre eller oralsex som ikke omfattes av minstestraffen».
Foreliggende sak gjelder nettopp et tilfelle som ligger nær opp til handlinger som omfattes av minstestraffen, nemlig oralsex, og med utgangpunkt i ovenstående legger lagmannsretten til grunn at dette må gjenspeiles i straffen som utmåles.
I saken her foreligger også en rekke skjerpende omstendigheter av betydning for straffeutmålingen. Ved siden av at det dreier seg om en krenkelse av et barn på 12 år ligger den, som nevnt, nær opp til handlinger som likestilles med samleie. Tiltalte brukte også makt overfor fornærmede, som først ble holdt nede og deretter tilbake, da han forsøkte å komme seg løs og gå ut. Dessuten skjedde det på et offentlig badeanlegg, der det både forventes og forutsettes at barn skal være sikret mot å bli utsatt for overgrep av noen art. Fornærmede, som ofte benyttet badeanlegget hadde derfor med rette krav på å kjenne seg trygg der. Lagmannsretten legger videre til grunn at fornærmede ble svært redd, og han har i ettertid slitt med problemer som følge av dette. Ifølge foreldrene har gutten sluttet å gå til badeanlegget, til tross for at han – på grunn av en skulderskade – hadde stor nytte av å svømme. Etter overgrepet har han også gått til behandling hos psykolog, der han fortsatt går to ganger per måned, og fått diagnosen Posttraumatisk stresslidelse.
På den annen side må det ses hen til at overgrepet var kortvarig og at forholdet derfor ikke er helt sammenlignbart med forholdene som er beskrevet i dommene som er framlagt av aktor og forsvarer. Dette må også til en viss grad gjenspeiles i straffutmålingen.
Lagmannsretten kan ellers ikke se at det det foreligger formildende omstendigheter av betydning for straffutmålingen. For så vidt gjelder forsvarers anførsel om at sakens alder må anses som et formildende moment, bemerkes at dette bare tillegges begrenset vekt siden ca. halvparten av tidsforløpet skyldes bruk av rettsmidler. Det vises her til Rt-2005-755.
Etter lagmannsrettens syn bør tiltalte straffes strengt og straffen bør ligge nærmere 4 år, som ellers ville vært normalstraffenivået for handlingen dersom den var omfattet av minstestraffen. Lagmannsretten finner ut fra en samlet vurdering at straffen må settes høyere enn 2 år, slik aktor har lagt ned påstand om, og at den passende kan settes til fengsel i 3 år. Tiltalte skal i medhold av straffeloven § 60 ha fradrag for 5 dager utholdt varetekt.
Sivilt rettskrav
Fornærmedes bistandsadvokat har i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 jf § 3-3 lagt ned påstand om at fornærmede skal tilkjennes oppreisingserstatning med kr 100.000. Da tiltalte er dømt for overtredelse av straffeloven § 195, er vilkårene for å idømme slik erstatning til stede. I motsetning til det som gjelder for voldtekt mot mindreårige, hvor det er satt en veiledende norm på kr 175.000, er det ikke fastsatt noe standard oppreisningsnivå for seksuelle overgrep som det foreliggende, samtidig som rettspraksis bare gir begrenset veiledning siden sakene varierer sterkt i alvor og omfang. Det er imidlertid klart at avgjørelsen må bero på en helhetsvurdering, der det særlig må ses hen til overgrepets objektive grovhet, skadevolders subjektive skyld, samt fornærmedes opplevelse av handlingen og konsekvensene den har fått for ham i ettertid.
I dette tilfellet dreier det seg om et alvorlig overgrep der fornærmede nærmest ble overfalt og ikke hadde mulighet for å komme seg unna den ukjente, eldre mannen. Overgrepet skjedde også i badstuen på et offentlig svømmeanlegg, der fornærmede hadde krav på å kjenne seg trygg. Lagmannsretten har også sett hen til at tiltalte kynisk har utnyttet et barn til å tilfredsstille egne seksuelle lyster. Videre legges det til grunn at fornærmede ble svært redd. At overgrepet pågikk over kort tid har i denne sammenheng liten betydning, da det legges til grunn som bevist at det har fått store fått konsekvenser for ham i ettertid. Det vises da til at gutten, ifølge foreldrene, har endret seg; han er blitt mistenksom, føler seg utrygg og er bl a redd for å gå ut alene etter at det blitt mørkt. Dessuten ble han i april 2011 henvist til BUP, der han fortsatt behandles og han har som nevnt over fått diagnosen Posttraumatisk stresslidelse.
Når det gjelder selve utmålingen, bemerkes at lagmannsretten finner at normen som er satt for voldtektssaker gir en viss veiledning i saken her. Overgrepet er riktignok ikke klassifisert som voldtekt, men det ligger som nevnt nær opp til slike handlinger. Dette bør etter lagmannsrettens syn også gjenspeiles ved utmåling av oppreisningen. Lagmannsretten finner etter dette at oppreisningen passende kan settes til kr 100.000.
Saksomkostninger
Aktor la ned påstand om saksomkostninger, og lagmannsretten finner at vilkårene for å idømme dette i medhold av straffeprosessloven § 436 er til stede. Det vises til at tiltalte ikke har fått medhold i anken og da» i regelen bør dømmes til å erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken». Tiltalte, som har inntekt, har også økonomisk evne til å betale saksomkostninger, jf straffeprosessloven § 437, og lagmannsretten finner at tiltalte skal dømmes til å betale deler av saksomkostningene med kr 5.000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1949, dømmes for overtredelse av strl § 195 første ledd første straffalternativ til en straff av fengsel i 3 -tre- år. Til fradrag ved soning av dommen kommer 5 – fem – dagers varetektsfengsel.
2. Han dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kroner 100.000 -etthundretusen- innen 2 -to- uker etter at dommen er forkynt.
3. Han dømmes til å erstatte det offentliges omkostninger ved saken med kroner 5.000 -femtusen -.
