Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede ble utsatt for en forsettlig overfallsvoldtekt. Tiltalte ble dømt til 3 år og 9 måneder i fengsel, samt å betale oppreisning til fornærmede med 175 000 kroner.
I straffesak avsa Haugaland tingrett 8. februar 2013 dom med slik domsslutning:
«1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf andre ledd bokstav a til fengsel i 3 – tre år og 6 – seks – måneder.
Varetekt kommer til fradrag med 174 – etthundreogsyttifire – dager.
2. A, født 0.0.1985 dømmes til å betale B 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner i oppreisning innen 14 – fjorten – [dager] fra dommens forkynnelse.»
A har rettidig anket dommen. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved beslutning av 15. mars 2013 har Gulating lagmannsrett henvist anken til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Rogaland har deretter fremmet den samme tiltalebeslutningen som for Haugaland tingrett.
Ved tiltalebeslutning av 6. november 2012 er A satt under tiltale for overtredelse av:
« Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
For ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Søndag 11. oktober 2009 ca kl. 04.30 i en park på X i Y, la han B ned i bakken ved å ta tak i hennes armer, la hånden sin over ansiktet hennes idet hun forsøkte å rope, skallet og slo henne i ansiktet, dro av henne tights og truse og holdt hendene hennes fast mot bakken for deretter å føre sin penis inn i hennes skjede, alt mens B sa nei gjentatte ganger, klemte bena sammen og forsøkte å komme seg bort.
Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede B forbeholdes nedlagt.»
Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsrett i Stavanger 13.-15. august 2013. Tiltalte møtte og ga forklaring. Retten hørte fire ordinære vitner samt ett sakkyndig vitne i tillegg til fornærmede. Ellers ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte oppgir at han heter A og er født 0.0.1985. Videre oppgir han å være kurder fra Irak. Det er truffet endelig vedtak om at A skal utvises fra Norge. Siden pågripelsen i nærværende sak, har han sittet varetektsfengslet i Y fengsel. Han har ingen yrkesutdannelse, er uten forsørgelsesbyrde og sier seg uformuende.
A erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.
Lagretten fikk seg forelagt følgende spørsmål:
« Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(for å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie, ved å ha forholdt seg slik:
Søndag 11. oktober 2009 ca kl. 04.30 i en park på X i Y, la han B ned i bakken ved å ta tak i hennes armer, la hånden sin over ansiktet hennes idet hun forsøkte å rope, skallet og/eller slo henne i ansiktet, dro av eller ned hennes tights og truse og/eller holdt hendene hennes fast mot bakken for deretter å føre sin penis inn i hennes skjede, alt mens B sa nei gjentatte ganger og/eller klemte bena sammen og/eller forsøkte å komme seg bort?»
Lagretten har svart ja på spørsmålet. Lagmannsrettens fagdommere har akseptert svaret. Lagrettens svar legges følgelig til grunn for sakens videre behandling.
A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jfr. annet ledd bokstav a.
Lagmannsrettens vurderinger
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at A ble dømt for voldtekten også da saken ble behandlet i Haugaland tingrett. For lagmannsretten har han ikke kommet med én eneste ny anførsel eller ett eneste nytt bevis sammenlignet med da saken ble behandlet for tingretten. Hans anførsel er at han aldri var sammen med fornærmede angjeldende natt, men han utelukker ikke at han kan ha truffet henne en eller annen gang mens de begge har oppholdt seg i Y. Han sier at han under sitt opphold i Norge (fra 2008) har hatt frivillig sex med to kvinner (en polsk og en annen norsk enn fornærmede), han har aldri hatt et samleie utendørs, og han har aldri brukt illegale rusmidler. Han sier at han overhode ikke kan begripe hvordan hans DNA er kommet på begge hennes bryst blant annet.
Om skyldspørsmålet skriver tingretten:
«Ut fra prinsippet om at all rimelige og fornuftige tvil skal komme tiltalte til gode har retten funnet følgende forhold bevist ut over enhver rimelige og fornuftige tvil:
B, heretter omtalt som fornærmede, var lørdag 10. oktober 2009 på byen i Y sentrum. Hun hadde drukket noe alkohol før hun gikk til Y sentrum. Hun var ikke overstadig beruset. Blodprøve tatt av henne søndag 11. oktober 2009 viste at hun hadde en promille på 0,68.
Hun gikk på utestedet —. Da utestedet stengte, ca. kl. 0300, gikk hun rundt i gatene i Y sentrum på jakt etter noen som skulle på nachspiel. Hun traff noen gutter som skulle ha nachspiel og hun satte seg inn i bilen til guttene. Det ble for mange i bilen og fornærmede måtte forlate bilen. Gutten[e] stakk av imidlertid avgårde med fornærmedes veske. Hun ble svært lei seg fordi hun mistet vesken sin med penger og mobiltelefon.
Hun møtte deretter en jente og noen gutter. Hun spurte dem om de skulle på nachspiel og om de kunne skaffe hasj.
Tiltalte, som var en av personene i gruppen, sa at han kunne skaffe fornærmede hasj og at han hadde noen kjente som hadde nachspiel. Fornærmede ble med tiltalte. Tiltalte og fornærmede gikk over Xbroen. Klokken var da ca. kl. 0430 søndag 11. oktober 2009.
Da de kom til en park like over Xbroen, spurte tiltalte om de skulle ha sex. Fornærmede svarte at det ikke var aktuelt. Tiltalte tok da tak i armene til fornærmede og dyttet til fornærmede slik at hun falt i bakken. Tiltalte la seg over henne og tok tak i armene til fornærmede og holdt dem fast.
Fornærmede gjorde motstand og ba tiltalte om å holde opp. Hun forsøkte å skyve bort tiltalte. Tiltalte slo til fornærmede i ansiktet. Fornærmede forsøkte å rope. Tiltalte tok da hånden sin over ansiktet/munnen hennes for å hindre henne i å rope. Fornærmede følte at det var vanskelig å puste.
Fornærmede klarte å skyve bort tiltalte og reiste seg opp og forsøkte å løpe fra stedet. Hun klarte å løpe noen meter før tiltalte tok henne igjen. Tiltalte tok tak i foten hennes og dro henne ned. Det ble et basketak mellom tiltalte og fornærmede mens de lå på bakken. Tiltalte slo fornærmede i ansiktet med åpen hånd. Han lå over fornærmede og skallet henne i ansiktet.
Tiltalte kysset og tok på fornærmedes kropp. Fornærmede kunne ikke i retten huske nøyaktig hvor han tok og kysset på henne, men mener å huske at han kysset henne i ansiktet. I følge fornærmedes forklaring på voldtektsmottaket fortalte fornærmede at tiltalte dro opp toppen hennes og kysset henne på brystene. I avhør av 11.10.09, tatt like etter hendelsen, fortalte fornærmede at tiltalte prøvde å ta henne i skrittet og på brystene. Retten finner å legge dette til grunn, da dette er forklaringer som fornærmede gav like etter hendelsen fant sted.
Tiltalte forsøkte å spre bena til fornærmede og fornærmede forsøkte å knipe bena sammen. Tiltalte ble sint og truet med å utøve vold hvis hun ikke gjorde som han sa. Fornærmede gjorde motstand, men følte at hun ikke hadde noen sjanse til å overvinne tiltalte.
Fornærmede hadde på seg en svart tights, en mørk tunika, brun/sort skinnjakke og sorte joggesko med rosa ullsokker.
Tiltalte dro av fornærmede tightsen, trusen, skoene og sokkene. Han dro ned buksen og trusen sin og førte deretter penisen sin inn i hennes skjede. Tiltalte brukte ikke kondom. Tiltalte holdt på en stund og beveget penis inn i hennes skjede. I følge fornærmede kunne hun i retten ikke huske om tiltalte fikk utløsning. I avhør like etter hendelsen forklarte hun at tiltalte laget en lyd og så trakk han seg ut av henne, og at hun derfor trodde at han fikk utløsning.
Fornærmede hadde menstruasjon da dette skjedde. Mens hun lå på bakken, dro hun i panikk ut en tampong fordi hun var redd for at tiltalte kom til å skyve den lengre inn i hennes skjede da han trengte inn i henne.
Fornærmede fant klærne sine som lå like bortenfor og tok dem på seg. Hun gikk deretter fra stedet. Tiltalte kom ikke etter henne. Hun gikk over Xbroen til fastlandssiden.
Hun fikk tak i en taxi. Fornærmede hadde hatt minibankkortet sitt i jakkelommen. Da hun skulle betale taxisjåføren fikk hun ikke kortet til å virke. De kjørte derfor rundt i Y sentrum en stund for å forsøke å ta ut penger i minibanker eller i butikker uten å lykkes. Fornærmede ble deretter kjørt til Y politistasjon.
Hun oppsøkte Y politistasjon og anmeldte at hun var blitt utsatt for voldtekt. Hun ble avhørt umiddelbart og avhøret startet kl. 0630.
Det ble tatt imot anmeldelse fra fornærmede og fornærmede ble kjørt til voldtektsmottaket, hvor det ble foretatt undersøkelser av fornærmede og prøver samt at fornærmedes klær ble sikret.
Fornærmede påviste etterpå overfor politiet åstedet, og det ble foretatt sikring av spor på åstedet søndag 11. oktober 2009 kl. 1030.
I følge kriminaltekniker Johannes Simonsen ble det på åstedet funnet to øredobber som tilhørte fornærmede. Det ble funnet en lighter og en tyggegummi. Det ble også påvist at gresset var flatt på et område på 2×4 meter.
Det ble sikret DNA ved undersøkelser av fornærmede. Det ble foretatt en undersøkelse opp mot DNA-registeret uten at det ble gjort noen treff.
Det ble foretatt etterforskning i saken uten at politiet klarte å finne noen gjerningsmann og straffesaken ble henlagt 29.09.10.
Fornærmede har tidligere hatt et rusproblem, men flyttet til Y våren 2009. Hun fikk da jobb i en stall ved Z som praktikant og hun ruset seg ikke noe særlig. Alt gikk svært godt og hun trivdes godt i jobben.
Etter hendelsen har hun slitt psykisk og hun begynte å ruse seg igjen. Hun flyttet tilbake til Æ utenfor Ø, der hun kom fra, like etter hendelsen. Hun ble henvist til psykiater og gikk i noen måneder til behandling ved voksenpsykiatrisk avdeling ved Ø sykehus. Hun gikk deretter til behandling hos en psykiater i Æ. Hun slet med å følge opp timene. Hun slet også med å følge opp i forhold til arbeid. Hun flyttet tilbake til Y september 2012 og får i dag oppfølging ved Haugaland DPS. Hun går til behandling ved Haugaland DPS en gang i uken. Hun er i dag uten fast arbeid og sliter sosialt. I følge fornærmede sliter hun med å stole på andre personer som følge av hendelsen.
Fornærmede søkte voldsofferkontoret om oppreisning og det ble i juli 2012 fattet vedtak hvor fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning på kr 150 000,- Beløpet er utbetalt fornærmede.
Tiltalte i saken ble påtruffet i et hus hvor det ble beslaglagt narkotika og måtte i den forbindelse avlegge DNA-prøve.
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt fikk ved brev av 30.07.12 fra KRIPOS melding om DNA-profilene i prøvene som ble tatt i voldtektssaken stemte overens med tiltaltes DNA-profil.
Tiltalte ble pågrepet og har sittet varetektsfengslet siden 21.08.12.
Tiltalte har i retten nektet straffeskyld for å ha voldtatt fornærmede. I følge tiltalte har han aldri truffet fornærmede. Han benekter at han var i Y sentrum på tidspunktet da voldtekten fant sted. I politiavhør av 21.08.12 benektet tiltalte at han overhode hadde truffet fornærmede.
Tiltalte forklarte først i retten at han natt til søndag 11. oktober 2009 jobbet svart ved en pizzeria i Å. Han nektet i retten å oppgi navnet på arbeidsgiveren da han ikke ville at han skulle komme i vansker fordi tiltalte jobbet svart for ham. I følge tiltaltes forklaring i retten ble han kjørt fra Å til Y sentrum av en person som han ikke ønsker å oppgi navnet på. Han kom til Y sentrum kl. 2300 og reiste tilbake til Å ca. kl. 0100. Pizzeriaen var åpen til kl. 0400 og han måtte tilbake på jobb. Han tok pirattaxi tilbake til Å. Han vet navnet på vedkommende som kjørte, men ønsker ikke å oppgi navnet på ham da han er redd for at han skal bli bøtelagt av politiet. Etterpå fortalte tiltalte at han var ikke sikker på om det var den aktuelle kvelden han var i Y sentrum.
Han har ikke noen forklaring på hvorfor hans DNA er funnet på fornærmede. Han kan ikke huske å ha truffet på fornærmede, men kan ha truffet henne på et utested i sentrum i 10 til 15 minutter og at han i tilfelle kan ha kysset og tatt på henne. Han kan imidlertid ikke huske at det har skjedd. Det er bare noe han antar.
Retten har ved bevisvurderingen ikke funnet å legge tiltaltes forklaring til grunn om at han aldri har truffet fornærmede og at han ikke har voldtatt henne. Tiltaltes forklaring fremstår fullstendig uten troverdighet og står i sterk kontrast til bevisene i saken. Tiltalte har ikke villet oppgi navnene på de angivelige personene som skulle gi han alibi og han har endret forklaring. Tiltaltes forklaring fremstår for retten kun som er forsøk på å unndra seg straff.
Retten har ved bevisvurderingen funnet å legge fornærmedes forklaring til grunn i sin helhet. Fornærmede har gitt en detaljert, nøktern og troverdig forklaring om hendelsesforløpet denne kvelden. Hun har fastholdt sin forklaring over tid og har i all hovedsak gitt sammenfallende forklaringer om hendelsesforløpet i politiavhør, ved voldtektsmottaket og i retten.
Fornærmede har i retten med oppimot 100 % sikkerhet plukket ut tiltaltes som gjerningsmannen. Hun mente at hun kjente igjen tiltaltes øyne, ganglag og kroppsbygning. Hennes beskrivelse av gjerningsmannen til politiet er forenlig med tiltalte.
Fornærmede hadde inntatt alkohol den aktuelle kvelden, men var i følge egen forklaring ikke overstadig beruset. Undersøkende lege ved voldtektsmottaket krysset av for at fornærmede var lett påvirket under undersøkelsen. Fornærmede har i detalj gjengitt hva som skjedde. Fornærmede kjente ikke tiltalte fra før og retten kan ikke se at hun skulle ha noe motiv for å forklare seg uriktig. Selv om fornærmede nå over tre år etter hendelsen fant sted ikke i detalj kunne huske alle hun snakket med på utestedet og noen små detaljer, har hun likevel gitt en detaljert forklaring om selve hendelsesforløpet når voldtekten fant sted.
Retten har også sett hen til vitneforklaringen til politibetjent Gullichsen-Larsen, som tok imot anmeldelsen like etter, og overlege Urnes ved voldtektsmottakets forklaringer, som begge forklarte at fornærmede etter at hendelsen fant sted fremsto som preget av hendelsen og smågråt mens hun fortalte om hendelsen.
Vitner C bekreftet i retten at han hadde truffet på fornærmede i Y sentrum og han hadde fra bopelen sin sett tiltalte gå av gårde med fornærmede en stund etter at utestedene stengte i Y sentrum. Vitnet var i retten sikker på at det var tiltalte og fornærmede han hadde sett sammen. Vitnet C er et uavhengig og nøytralt vitne som ikke har noen tilknytning til verken tiltalte eller fornærmede. Retten kan ikke se at han skal ha noe motiv for å forklare seg uriktig.
Fornærmedes forklaring om er også underbygget av det faktum at det er funnet DNA- profiler som er sammenfallende med tiltaltes fire steder på fornærmede, både på høyre og venstre bryst, samt rundt lepper/munn og under neglene på fornærmedes venstre hånd. Prøve 0-7 på fornærmedes høyre bryst og 0-8 på fornærmedes venstre bryst gav to fullstendige DNA-profiler som er sammenfallende med tiltaltes. I følge vitneforklaringen til Hellerud ved Folkehelseinstituttet var kvaliteten på prøvene fra brystet av en så god kvalitet ved at det ble observert så mange celler at de vanskelig er forenlig med at fornærmede skulle ha fått tiltaltes DNA på ført ved sekundærkontakt. Det må også ses hen til at tiltaltes DNA er funnet på fire ulike steder på fornærmedes kropp, noe som ikke er forenlig med sekundærkontakt. At det er funnet tiltaltes DNA på brystet er ikke forenlig med at tiltalte eventuelt skal ha danset eller kysset med fornærmede på et dansegulv. I følge Hellerud er tiltaltes DNA-type svært sjelden. Den DNA-typen er ikke registrert noen andre steder tidligere.
Fornærmedes forklaring er også støttet opp av det faktum at det i følge kriminaltekniker Simonsens forklaring er funnet smuss på fornærmedes klær som er forenlig med jord på fornærmedes tights på knærne, i skrittet og bak på tightsen. Det ble også funnet smuss på fornærmedes topp/tunika. Dette har også retten sett med selvsyn i foto inntatt i illustrasjonsmappe av fornærmedes klær. På bilde nr. 8 fremgår det to parallelle streker som i følge kriminaltekniker Simonsen er sammenfallende med at to tilsmussede fingre er dratt over baken. Dette er en vurdering som retten er enig i.
I følge kriminaltekniker Simonsen ble det påvist rester av gress og løv på fornærmedes sokker. Det ble i tillegg påvist frø fra trær på fornærmedes sokker som er forenlige med frø fra trær på åstedet.
Bilder tatt av fornærmede i forbindelse med anmeldelsen viser at fornærmede hadde e[t] løvblad i håret.
I følge Simonsen ble det på åstedet oppdaget at gresset var lagt flatt på et område 2×4 meter. I følge Simonsen undersøkte han om dette kunne skyldes regn, noe han mente det ikke hadde, da gresset da burde vært lagt flatt også andre steder. Dette er slik retten ser det forenlig med at det var her tiltalte la fornærmede i bakken.
På åstedet ble det av politiet under åstedsbefaringen funnet to øredobber tilhørende fornærmede. Disse ble funnet i åpen posisjon, hvilket er forenlig med at de har falt av i et basketak. Disse ble i følge Simonsen funnet 5 til 10 meter fra steder hvor gresset var lagt flatt. Dette er med på å underbygge fornærmedes forklaring om at det var et basketak og at hun forsøkte å rømme fra stedet, men at tiltalte tok henne igjen etter få meter og la henne i bakken på nytt.
Retten finner det bevist ut over enhver rimelige og fornuftige tvil at tiltalte utøvde vold mot fornærmede og at det ble gjennomført et samleie.
Retten har funnet å legge til grunn fornærmedes forklaring i sin helhet både når det gjelder at det ble brukt vold, og når det gjelder at det faktum at det fant sted et samleie.
Retten kan ikke se at fornærmede skulle ha noe motiv for å forklare uriktig om dette og det vises til fornærmedes reaksjoner etter hendelsen og de vurderingene som er gjort ovenfor vedrørende hennes troverdighet.
Det vises videre til de funn som er gjort på åstedet med åpne øredobber som er forenlige med at de har falt av i et basketak. Selv om det ikke ble funnet skader på fornærmedes klær, vises det til at klærne til fornærmede er påført smuss. Hvis fornærmede hadde til hensikt å ha frivillig samleie med tiltalte, finner retten det lite trolig at hun en kald oktober kveld skulle velge å gjennomføre samleie på en kald og møkkete bakke istedenfor å vente til hun kom til nachspielet.
Fornærmede hadde menstruasjon da hendelsen fant sted, og retten finne det lite sannsynlig at hun i en slik situasjon skulle ha gjennomført noe frivillig samleie ute på en åpen mark.
Retten kan heller ikke se at det faktum at det ikke er påført noen rifter i underlivet eller lignede, endrer denne bevisvurderingen, da det ikke er slik at alle voldtekter etterlater skader. Det vises videre til vitneforklaringen til overlege Urnes om at undersøkelsen av fornærmedes underliv i forhold til skader, også ble vanskeliggjort av at hun hadde en pågående menstruasjon og at det således kom friskt blod.
Retten har videre sett hen til at selv om det ikke ble påvist sædceller i fornærmedes vagina, er det i følge Hellerud påvist epitelceller i ulike mengder. Prøvene gav indikasjoner på både sædvæske og blod.
Fornærmede er ikke påført noen skader som følge av volden, men heller ikke det endrer rettens bevisvurdering. Det vises til at fornærmede ble undersøkt like etter hendelsen og det er ikke alltid at merker blir synlige før det har gått en stund. Det er også slik at noen personer tåler mer før de blir påført hevelser og blåmerker.
Det er ikke funnet noe tampong eller truseinnlegg på åstedet, men til det finner retten å bemerke at åstedet sto ubevoktet fra hendelsen fant sted til politiets åstedsundersøkelse fant sted kl. 1030. Det er således mulig at vind, hunder el. kan ha fraktet dette av gårde.
Retten finner å legge til grunn fornærmedes forklaring i sin helhet.
Retten finner etter dette det bevist at tiltalte objektivt har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. Tiltalte ved vold har skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgangen var samleie og retten finner at han objektivt har overtrådt straffelovens § 192 første ledd bokstav a jf andre ledd bokstav a.
Retten finner videre at tiltalte har handlet forsettlig. Det vises til at dette var en villet og bevisst handling fra tiltaltes side som pågikk over en viss tid. Fornærmede gav uttrykk for at hun ikke ville gjennomføre noe samleie og forsøkte å komme seg bort fra stedet. Tiltalte tok tak i henne og brukte vold samtidig som han førte penis inn i hennes skjede.
Retten finner etter dette både de objektive og de subjektive vilkårene for straff oppfylt og tiltalte skal dømmes i tråd med tiltalebeslutningen for overtredelse av straffelovens § 192 første ledd bokstav a.»
Alle tekniske bevis i saken og alle vitneforklaringer støtter fornærmedes fremstilling av saken. A er dessuten svar skyldig med hensyn til hvordan fornærmede skulle kunne være påført hans DNA slik hun var, dersom hans forklaring skulle kunne legges til grunn. Det finnes kort sagt ingen alternativ forklaring som kan erstatte fornærmedes.
Lagretten har, som tingretten, svart ja på skyldspørsmålet; og på bakgrunn av en langt på vei parallell bevisvurdering til den som tingretten har foretatt, har også lagmannsrettens tre fagdommere funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at A må dømmes for det lovbruddet som er forelagt lagretten til avgjørelse av skyldspørsmålet.
Det vil si at A blir å domfelle for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jfr. annet ledd bokstav a.
Om straffutmålingen heter det i tingrettens dom:
«Tiltalte er tidligere ustraffet.
Tiltalte kom til Norge som asylsøker i 2008. Han har bodd ved Haugaland mottakssenter.
Tiltalte er uten fast arbeid og har ingen tilknytning til Norge.
Tiltalte skal her dømmes for voldtekt. Det er her tale om voldtekt til samleie.
Det må ved fastsettelsen av straffen legges vekt på at tiltalte her har skallet og slått fornærmede i ansiktet for å oppnå det han ønsket. Selv om voldsutøvelsen ikke har vært av den groveste, har den likefult overmannet fornærmede til tross for at hun gjorde motstand og forsøkte å fly[k]te fra stedet.
Fornærmede var alene i sentrum og var beruset. Hun var her kun 19 år da det straffbare forholdet fant sted. Tiltalte fikk her med seg fornærmede ved å utgi at han kunne skaffe fornærmede hasj og således utnyttet hennes tillit og hennes sårbarhet. Selv om det her ikke er tale om noen overfallsvoldtekt, må det likevel ses hen til at voldtekten skjedde plutselig og uten noen forvarsel ute i friluft mens fornærmede trodde at de var på vei til et nachspiel. Den har således et preg av overrumpling.
Voldtekten skjedde mens fornærmede hadde menstruasjon og skjedde uten bruk av kondom, med den frykt for uønsket graviditet og smitte av kjønnssykdommer som det medfører.
Fornærmede har her blitt påført traumer som følge av tiltaltes handlinger. Hun sluttet i jobben som praktikant i en stall og flyttet like etter hendelsen tilbake til Æ utenfor Ø hvor hun kom fra. Hun har slitt med å arbeide. Hun har over lengre tid fått oppfølging hos psykiater og går i dag, over tre år etter hendelsen, til ukentlig oppfølging ved Haugaland DPS. I følge fornærmede sliter hun sosialt og har problemer med å stole på folk.
Allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt på den meget samfunnsskadelige kriminalitet en her står overfor. Straffen må settes tilstrekkelig høyt til at den har en preventiv effekt.
Det straffbare forhold er begått for tre år siden. På tidspunktet for det straffbare forhold lå ikke tiltaltes DNA inne i DNA-registeret. Det var således ikke mulig for politiet å finne tiltaltes DNA. Etter at tiltaltes DNA ble lagt inn og en fikk treff på tiltaltes DNA opp mot denne saken, har saken vært etterforsket med tilstrekkelig hurtighet.
Retten kan ikke se at det foreligger øvrige formildende omstendigheter i saken.
Lovgiver har den senere tid skjerpet straffen for voldtekter. Ved lovendring av 25.06.10 ble straffen for voldtekt vesentlig skjerpet, lovendringen ble iverksatt umiddelbart. Minstestraffen for voldtekt til samleie ble hevet fra to åt til tre år fengsel. I prp. 97 L (2009-2010) ble normeringen av straffenivået uttalt i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) til ny straffelov av 2005, hvor det ble uttalt at straffeutmålingen for voldtekt til samleie ble satt til fengsel i 4 år, fulgt opp.
De straffbare handlingene er her foretatt før lovendringen [lov] 25. juni 2010 nr. 46 ble vedtatt og det følger da av de prinsipielle uttalelsene i storkammeravgjørelsen i Rt-2009-1412 at en ikke allerede i vår sak kan ta hensyn til den ytterligere straffskjerpingen som forarbeidene til lovendringen i 2010 gir anvisning på.
Det følger imidlertid av avgjørelse inntatt i Rt-2011-1017 at I storkammersaken ble det imidlertid forutsatt at den vedtatte lovendring først ville tre i kraft 1. januar 2012. Som følge av lovendringen 25. juni 2010 nr. 46, ville det høyere straffenivå få anvendelse fra et tidligere tidspunkt enn forutsatt. For å søke å unngå et uønsket sprang i straffutmålingspraksis, har dette ført til at Høyesterett i flere saker har lagt til grunn at den økning i straffenivået som fulgte av Ot.prp.nr.22 (2008-2009), nå måtte gjennomføres raskere, jf. Rt-2010-1243, Rt-2010-1340 og Rt-2011-172 .
I vår sak ble den straffbare handling begått bare seks uker før det nye straffenivået får full anvendelse. Det følger da at det ved straffutmålingen må velges et utgangspunkt som ikke er mye lavere enn det som følger av normeringen i forarbeidene til straffeloven 2005, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009). Det er de normeringer som er gitt i denne proposisjonen, som er relevante for straffutmålingen i saken her.
I avgjørelsen inntatt i Rt-2011-1017 utmålte Høyesterett på bakgrunn av dette en straff av fengsel i 3 år og 3 måneder for forsøk på voldtekt i eget hjem. Høyesterett la vekt på at voldtektsforsøket hadde preg av et overfall og at det skjedde etter at tiltalte hadde trengt seg inn i fornærmedes bolig mot hennes vilje. Det var lagt særlig vekt på at fornærmede var påført betydelige fysiske plager av volden som ble utført.
Retten har ved fastsettelsen av straffen sett hen til at handlingen her skjer noe lengre før lovendringen og at voldsutøvelsen i vår sak ikke er så omfattende. I vår sak står en imidlertid overfor en fullbyrdet voldtekt til samleie, der tiltalte har gjennomført samleiet uten bruk av kondom med den frykt for uønsket graviditet og frykt for smitte av kjønnssykdommer det medfører. En fullbyrdet voldtekt skal bedømmes strengere enn forsøk på voldtekt og retten finner på bakgrunn av dette at straffen må settes noe høyere enn i Rt-2011-1017.
Retten finner på bakgrunn av dette at straffen passende kan settes som foreslått av aktor til fengsel i 3 år og 6 måneder.»
Den samlete lagmannsretten har funnet at straffen bør settes til minimum fengsel i tre år og ni måneder.
Lagmannsretten finner ikke at det foreligger noen formildende hensyn i saken, men derimot at det foreligger straffeskjerpende omstendigheter.
Lagmannsretten finner det bevist at A har hatt et klart forsett i saken. Dette kom kanskje allerede til uttrykk da han nettopp var kommet i kontakt med fornærmede. Vitnet C (se også ovenfor under tingrettens vurdering av skyldspørsmålet om dette vitnet) opplevet at det var noe ved As kroppsspråk da vitnet så ham i Y sentrum sammen med fornærmede før de gikk til Xbroen, som virket urovekkende. Dette fikk vitnet til å tipse politiet om A da han leste i avisen om voldtekt med ukjent gjerningsmann den aktuelle natten. Vitnet hadde også festet seg ved at avisomtalens angivelse av tidspunktet for overgrepet, stemte med vitnets egne observasjoner. Vitnet kjente imidlertid ikke As navn da, men han ga en politiforklaring. Forklaringen samsvarer med fornærmedes forklaring om situasjonen før voldtekten.
A tok fornærmede med seg til et øde område der han forgrep seg på henne. Åstedet er en liten park på X nær et stort verftsområde. Parken begynner nærmest ved brofestene på øysiden – broen forbinder øyen med Y sentrum. Parken har vegetasjon på begge sider av selve åstedet som nærmest er en passasje mellom en basketballbane og en lekeplass. Det ligger en representasjonsbolig like ved, men den sto da som nå ubebodd. Det var nattestid og stupmørkt. Fornærmede klarte å komme seg vekk fra A én gang. Men, idet hun ville springe bort grep han fatt i den ene foten hennes og fikk henne ned på bakken igjen. Han utøvet vold mot henne ved å skalle og slå mot ansiktet hennes så det gjorde vondt. Verre var det at han la hånden sin over ansiktet hennes da hun forsøkte å rope om hjelp, slik at hun følte at hun ikke fikk puste. Ett er at også det er vondt, noe annet at det kan være direkte livstruende og det er det ikke godt å vite om det er eller ei når det pågår. Området for basketaket er ikke helt lite og fornærmede opplevet at hun kjempet imot lenge (om det varte 15 til 20 minutter som anslått av fornærmede, er mindre viktig i denne sammenheng). Det sentrale er at A hadde en rekke anledninger til å gi opp sitt forsett og respektere hennes absolutte nei.
Voldtekten skjedde en sen natt, det var 11. oktober, høst og trærne hadde mistet mange av sine blad. Det var med andre ord kaldt nok til at fornærmede hadde en fullstendig heldekkende påkledning, ullsokker og lavhælte sko. Bortsett fra ansikt og hender var ingen del av kroppen hennes bar. Klær ble revet ned og eller av, skoene var av. Hun kom til voldtektsmottaket med vissent løv i håret; gress, frø, barnåler og annet organisk materiale flere steder på klærne og sågar barnål og gress i vulva. Hun var skitten av jord og mark på betydelige deler av underkroppen, og – som nærmere beskrevet av tingretten – med mye av As DNA, blant annet på brystene.
Overgrepet rystet henne så hun straks avbrøt sitt rehabiliteringsopplegg i Y og reiste hjem til Nordland, etter å ha anmeldt voldtekten, vært undersøkt på voldtektsmottaket og ha vært i kontakt med advokat (senere hen hennes bistandsadvokat). Hun har hatt behov for langvarig psykisk oppfølging. Nå har hun til og med valgt å forlate Norge for å komme bort fra det hele – overgrepet og saken. Hun arbeider i — [land i Europa] på tremåneders turistvisum for en frivillig organisasjon som tar seg av hjemløse og vanskjøttete hunder. Hun har ingen lønn for arbeidet, men får dekket kost og losji. Hun ønsker å bli værende i — i ytterligere en tremåneders turistvisumsperiode. Hun ble stevnet til ankeforhandlingen mens hun oppholdt seg i —. Hun hadde derfor ingen møteplikt for lagmannsretten, men kom og bidro til sakens iretteføring selv om det kostet henne meget, ikke minst psykisk. Hun fremsto som særdeles lavmælt og beskjeden, og gjorde intet forsøk på å omtale A på noen nedverdigende måte selv om han bestred alt hun sa. Lagmannsretten antar at hennes behov for bistand til å overkomme voldtekten ikke er over. Hun er mer engstelig enn hun før var i relasjon til nye mennesker.
A kan ikke påberope seg – det har han heller ikke gjort – at fornærmede var særlig sårbar og at han derfor ikke kunne forutse at hun ville bli så hårdt rammet av overgrepet. Overgriper må ta ansvar for et offer slik vedkommende faktisk er, det er hans plikt å avstå fra denne typen krenkelse overfor enhver og det er hans risiko om skadene blir større enn han kanskje hadde tenkt seg.
Lagmannsretten deler ikke tingrettens beskrivelse av at voldtekten bare var overrumplende. Slik lagmannsretten vurderer det bevismessige helhetsbildet var dette en «godt» planlagt overfallsvoldtekt der A først sørget for å få med seg fornærmede til et avsides og mørkt sted der han lettere ville kunne gjennomføre sitt forsett enn om han hadde gått løs på henne ved å dra henne inn i første og beste bakgate eller gårdsrom.
A har vært varetektsfengslet siden han ble pågrepet, og varetekten kommer til fradrag ved soning av straffen. Per 16. august 2013 utgjør varetektsfradraget 363 dager.
Erstatning til fornærmede
Dette spørsmålet har rettens tre fagdommere tatt stilling til.
Skadeserstatningsloven § 3-5 fastsetter:
«Den som forsettlig eller grovt aktløst har
a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3,
kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven § 195, § 196 og § 200 tredje ledd, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.»
I nærværende sak er det krevet erstatning til fornærmede etter bestemmelsen i første ledd bokstav b. Bestemmelsen gir retten en fakultativ adgang til å utmåle erstatning. Men dette må nå på grunnlag av rettspraksis oppfattes slik at når vilkårene for oppreisning er innfridde, har skadelidte krav på oppreising. Likevel slik at kravet kan settes til null der dette er rimelig, og der det heller ikke vil stride mot prejudikatprinsippet om at like tilfeller skal bedømmes likt.
Vilkårene etter første ledd bokstav b er at «[tiltalte] forsettlig eller grovt aktløst» har «tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3 [overfor fornærmede]». I nærværende sak har tiltalte forsettlig voldtatt fornærmede. Det foreligger dessuten årsakssammenheng mellom det seksuelle overgrepet og skadefølgene. Loven stiller intet tilleggskrav om at det eller de straffebud som tiltalte er dømt for overtredelse av, også skal inneholde et vilkår om skadefølge. Erstatningsbestemmelsen er en sivilrettslig konsekvens av den skadevoldende handlingen. Se eksempelvis Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2006-743 som gjaldt overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd.
Sentralt ved utmålingen av erstatningen står art, grad og omfang av den tort og smerte eller krenkelse som det er tale om. Dels objektivt sett, og dels fornærmedes opplevelse av det. Skadevolderens skyld og klanderverdige adferd ut over minstekravet for ansvar er viktig, blant annet bør nyansen mellom forsett og grov uaktsomhet avspeiles. I flere dommer er det uttalt at selv om krav på oppreisning fremdeles har et preventivt og strafferettslig formål, er den fornærmedes kompensasjonsbehov i dag det fremtredende elementet.
På bakgrunn av det som ovenfor er sagt om de særegne omstendighetene i nærværende sak og den store belastningen som den har vært og fortsatt er for fornærmede, skjønner flertallet av lagmannsrettens juridiske dommere – lagmann Greve og sorenskriver Ree – at oppreisningserstatning til fornærmede passende kan settes noe høyere enn standardbeløpet på 150 000 kroner, det vil si til 175 000 kroner. Lagdommer Strøm finner at standardnivået kan anvendes også i nærværende sak selv med de straffeskjerpende omstendighetene som gjør seg gjeldende.
Om oppreisningserstatningen heter det ellers i tingrettens dom:
«Straffesaken ble opprinnelig henlagt da politiet ikke lyktes med å finne en gjerningsmann. Fornærmede søkte på bakgrunn av dette, gjennom sin bistandsadvokat, om oppreisning gjennom voldsofferkontoret.
Fornærmede fikk ved vedtak i juli 2012 utbetalt kr 150 000,- i oppreisning etter forskrift om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling.
Bistandsadvokaten har etter å ha konferert med voldsofferkontoret lagt ned påstand om at oppreisingserstatningen blir fastsatt etter retten skjønn, men at det skal gjøres fradrag for den oppreisningserstatningen som allerede er utbetalt.
I denne saken er den oppreisingserstatning som retten har fastsatt, sammenfallende med den oppreisingsutbetaling som allerede er utbetalt av voldsofferkontoret. Fornærmede har ikke krav på dobbeltdekning, både fra tiltalte og voldsofferkontoret.
Retten viser imidlertid til uttalelse inntatt i Rt 2001 274 hvor det fremgår: ‘Det er opplyst at den ankende part har fått utbetalt 100 000 kroner i oppreisning etter forskrift om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling. Denne forskrift bestemmer i § 7 første ledd at erstatningssøker skal gi skriftlig erklæring om at krav mot skadevolder går over på staten i den utstrekning staten utbetaler erstatning etter forskriften. Lagmannsretten har i domsslutningen om oppreisning gjort fradrag for de forskutterte 100 000 kroner. Jeg finner at domsslutningen i forhold til den domfelte må gjelde hele beløpet’.
Retten finner etter dette at tiltalte også i domsslutningen må dømmes til å betale hele oppreisningsbeløpet og at det i slutningen ikke er riktig å gjøre fradrag for det forskutterte beløpet. Det er likevel ikke slik at fornærmede har krav på dobbeltdekning da det i følge forskriftens § 7 er slik at erstatningssøkeren i en skriftlig erklæring skal signere på at krav mot skadevolder går over til staten.»
Lagmannsretten gir sin tilslutning til disse anførslene fra tingretten.
Saksomkostninger
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes heller ikke.
Dommen er enstemmig med unntak for den dissens som det er redegjort for vedrørende oppreisningserstatningen.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jfr. annet ledd bokstav a til fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder.
Varetekt kommer til fradrag fullt ut. Per 16. august 2013 utgjør varetektsfradraget 363 – trehundreogsekstitre – dager.
2. A, født 0.0.1985, dømmes til å betale B 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner i oppreisning.
Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Les mer om bistandsadvokatordningen og erstatning etter seksuelle overgrep.
