fbpx

LG-2012-172350: Erstatning etter kvinnemishandling og trusler

Sist oppdatert 7. april 2018 av Advokat Eirik Teigstad

Etter å ha blitt utsatt for kvinnemishandling og trusler fra sin ektefelle, valgte fornærmede å anmelde mannen sin. Det har i perioder foreligget besøksforbud. Fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om erstatning. Gjerningspersonen ble dømt til 1 år i fengsel, samt til å betale sin ektefelle 60 000 kroner i oppreisning.

 

Saken gjelder familievold.
Fjordane tingrett avsa 09.07.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd til fengsel i 9 -ni- måneder.
2. A, født 0.0.1969, dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B med 7 480 -sjutusenfirehundreogåtti- kroner.
3. A, født 0.0.1969, dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 50 000 -femtitusen- kroner.
4. A, født 0.0.1969, dømmes til å betale sakskostnader til det offentlige med 10 000 -titusen- kroner.

A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen, oppreisningserstatningen og sakskostnadsavgjørelsen. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 31.10.2012 ble anken henvist. Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede, fremmet krav om erstatning for lidt tap og oppreisningserstatning.
Ved tiltalebeslutning av 10.01.2012 utferdiget av Statsadvokatene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er A satt under tiltale ved Fjordane tingrett, og nå Gulating lagmannsrett for overtredelse av:
«Straffeloven § 219 første ledd
for gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin ektefelle/samboer.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden fra januar 2008 til 23. september 2010, på X i Y eller på annet sted i riket, øvet han vold og trusler mot sin ektefelle B, ved å slå henne med knyttet og flat hånd mot ansiktet og kroppen, knipe i munnen, lugge i håret, vri hennes armledd og fremsette trusler, også mens hun var gravid, blant annet slik:
Lørdag 15. mars 2008 slo og sparket og kløp han B på baken, lårene og armene, slik at hun ble påført blåmerker og knipemerker, og hadde vansker med å sitte.
Helgen 28. til 30. mars 2008 slo og sparket han B på siden av ryggen, slik at hun ble påført et blåmerke.
I løpet av år 2008 i Z, tok han tak i håret til B og dro henne ned fra en stol hun satt på, slik at stolen ble ødelagt. Like i etterkant slo han B mot kroppen. Senere samme kveld, slo han B gjentatte ganger med flat hånd mot baken, som da var bar.
Natt til søndag 21. desember 2008, etter at han og B hadde feiret sitt eget bryllup, sparket han B gjentatte ganger ut av sengen.
I påsken 2009, mens han og B oppholdt seg på en strand på XX, tok han tak i B, løftet henne opp og bar henne ut i vannet, for så å dra henne under vann slik at hun ikke fikk puste. Da B senere prøvde å rømme fra stedet i bil, tok han bilnøklene fra henne.
I løpet av sommeren 2010, slo han B i ansiktet med knyttet hånd, slik at hun ble påført et blåmerke rundt øyet.
Under Countryfestivalen på Æ sommeren 2010, forsøkte han å skremme B ved å kjøre mot henne med bil.
Lørdag 18. september 2010 dyttet han B slik at hun falt overende på gulvet.
Ved en anledning i perioden, mens han kjørte bil og B var passasjer, uttalte han at ‘dersom eg hadde dumpa deg ut i fjorden hadde ingen funne deg’.
I hele perioden forsøkte han å kontrollere hvem B var sammen med, ved stadige telefonoppringinger for å kartlegge hvor hun var, samt sletting av Facebook-kontakter og telefonnummer lagret på hennes mobiltelefon, mot hennes vilje.»
For tingretten var det konkretisert ytterligere to tilfeller i tiltalen, som under lagmannsrettens behandling ble utelatt ved at aktor rettet tiltalebeslutningen.
Hovedforhandling ble holdt i Bergen i tidsrommet 27.05.2013 til 04.06.2013, totalt seks rettsdager. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer, advokat Heidi Ysen, og ga forklaring. Fornærmede, møtte sammen med sin bistandsadvokat, advokat Jarle Gjengdal, og ga forklaring. Det ble i tillegg til fornærmede, avhørt 28 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
A har adresse —vegen 00, 0000 Ø. Han er samboer og har tre barn på hhv 6 måneder, 3 år og 11 år. De to eldste barna, har han bidragsplikt for. Han er skipper, har utdanning som kystskipper og innen fiskeoppdrett og opplyser å ha en brutto inntekt pr år stor kr 500 000 og ingen formue eller gjeld. Han erklærte seg ikke skyldig etter tiltalen.
Aktor nedla slik påstand:
1. A, f. 0.0.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd til fengsel i 1 -ett- år og 3 -tre- måneder.
2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
1. A vert dømd til å betale erstatning til B med kr 9.215,-.
2. A vert dømd til å betale oppreisningserstatning til B fastsett etter rettens sitt skjøn avgrensa oppover til kr 80.000,-
3. A vert ilagt kontaktforbod mot B i 6 månader fra domstidspunktet.
Forsvarer nedla slik påstand:
1. A frifinnes, subsidiært ansees på mildeste måte.

 
Lagmannsrettens syn på saken:

Lagmannsretten legger ved sin avgjørelse til grunn at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.
Tiltalte og fornærmede, B, traff hverandre i mai 2007 og innledet et forhold sommeren 2007. Tiltalte bodde da i Å, hvor han disponerte rom hos familie, og arbeidet på taretråler. Han hadde fra tidligere forhold, som tok slutt i 2005, en sønn. Sønnen og tidligere samboer har senere flyttet til —. Utpå høsten 2007 flyttet tiltalte inn hos fornærmede. De giftet seg 20. desember 2008, og fikk et barn 28.2.2010. B bodde i egen bolig på X. Hun har fra et tidligere ekteskap tre barn, hvorav den yngste var født i 1991. Deres far, C, bodde like i nærheten. Fornærmede hadde i en 9-års periode, frem til mars 2007 vært samboer med D. Forholdet mellom tiltalte og fornærmede var intenst og turbulent.
Fornærmede har forklart at tiltalte fra kort tid ut i forholdet utøvde vold mot henne i form av særlig kraftig lugging, klyping mot overarmene som ga merker, og vriding av hender. I tillegg har hun forklart seg om en episode der hun ble dradd ut i sjøen og holdt under vann til hun «ga opp», at hun ble sparket hardt ut av sengen gjentatte ganger bryllupsnatten, blitt urinert på, bl a på bryllupsnatten, blitt slått med hånd og belte i forkant av seksuell omgang. Ved noen anledninger har hun blitt slått med knyttet hånd i ansiktet, sparket og hun har blitt utsatt for psykisk trakassering i form av bl a kontroll, sletting av kontakter på telefon og facebook osv. Hun forklarte at tiltalte ofte var alkoholpåvirket og da svinget humøret mer. Voldsepisodene varte lenger om han var påvirket, enn når han ikke var alkoholpåvirket. Hun er usikker på omfanget, men forklarte at det skjedde noe så å si hver gang tiltalte var hjemme. Han jobbet turnus med to uker på jobb, og to uker fri. Lugging anslår hun til i alle fall mer enn 10 ganger. I den perioden hun var gravid, høsten 2009 og starten av 2010, opphørte den fysiske mishandlingen, men den psykiske mishandlingen økte i denne perioden. Hun forklarte at hun etter hvert ble mer og mer kuet, men samtidig var forelsket og håpte at forholdet skulle bedre seg. Hun har forklart at tiltalte under en kjøretur langs fjorden uttalte at om han druknet henne her, ville ingen finne henne. Hun ble svært redd. Ved en annen anledning skal han ha truet med å kjøre henne ned ved å ruse motoren og flere ganger kjørte han bort i henne slik at hun falt. Hun tok abort i mai 2008, uten at tiltalte var kjent med dette. I forkant av aborten, fortalte hun sin fastlege at samboeren var voldelig. I oktober 2009 ble hun henvist til — psykiatrisenter, der hun fra 19.10.2009 og frem til i dag, har hatt til sammen 44 konsultasjoner med psykiatrisk sykepleier K. Fra første samtale har fornærmede forklart at tiltalte hadde problem når han drakk sprit, og hun fortalte om kontrollerende atferd og vold fra hans side. Fornærmede forklarte i retten, at den fysiske volden i form av lugging og slag tok seg opp igjen utover våren/sommeren 2010, og det siste tilfellet skal i følge fornærmede ha skjedd i midten av september 2010 da tiltalte skubbet henne slik at hun falt, mens deres sønn, som da var ca 6 måneder gammel, så på.
Tiltalte har benektet at det det ble utøvet vold utover at fornærmede ønsket at de skulle ha SM-sex der han skulle slå og binde henne. Dette var det hun som ønsket og tok initiativ til, og han hadde ikke selv noen interesse for dette. Dette skal ha skjedd til sammen fire ganger, og det ble i felleskap kjøpt inn maske med bind for øyne og bissel og pisk. Han har i denne sammenheng slått «veldig lett» med belte på baken hennes. Masken hadde noen ganger gitt blåmerker rundt øynene pga at han hadde strammet den for hardt. Han forklarte at han selv var måteholden med alkohol, men at fornærmede kunne bli veldig beruset og utagerende. Tiltalte har gitt uttrykk for at det er et mønster hos fornærmede å anklage tidligere samboere urettmessig for vold og trusler etter at forhold tar slutt. Under episoden i Z, var fornærmede full, og han løftet henne under armen og støttet henne. Han har aldri lugget henne. Han har ikke holdt henne under vann og forklarer at ved episoden på XX ble fornærmede sjalu fordi han danset med E. Fornærmede forsøkte da å kjøre bil i fylla, og han måtte ta fra henne bilnøkkel. Etterpå badet han mens hun satt på land og så på. Han bar henne ut i sjøen og inn på land igjen, uten at hun ble våt på klærne. Bryllupsnatten var hun så full at hun falt ut av sengen en gang, og han har aldri urinert på henne. Hun var også interessert i trekantsex, og de to hadde flere ganger trekantsex med E, det hadde de hver gang de møtte E. At E benekter dette, er del av et komplott mot ham der hun og andre venninner av fornærmede gir uriktige forklaringer for å sverte ham.
Lagmannsretten finner det enstemmig bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalen. Fornærmede har gitt en etter forholdene omfattende og sterkt preget forklaring om det som har skjedd. Etter lagmannsrettens syn er det ikke holdepunkter for at fornærmede har beskyldt tiltalte for noe som ikke har skjedd, eller har overdrevet alvor eller omfang. Forklaringene fra tiltalte fremstår som oppkonstruerte. Ved bevisvurderingen legges det bl a vekt på at fornærmede har holdt fast på sin forklaring over lang tid, alt fra hun fortalte om vold til sin fastlege nesten 2,5 år før forholdet tok slutt, og i behandlingssamtaler fra oktober 2008.
Ved bevisvurderingen legger lagmannsretten også en del vekt på observasjoner fra andre, enten dette er direkte observasjon av vold, av merker, eller observasjoner om hvordan fornærmede endret seg. F, som har vært en god venninne med fornærmede i 20 år, forklarte om hvordan fornærmede endret seg fra å være livsglad og med stor kapasitet til å bli psykisk nedbrutt, tappet for energi og at hun isolerte seg. Fornærmede ringte ofte til F og fortalte gråtende om lugging og kniping. F observerte stadig blåmerker, spesielt på overarmen. F var sammen med flere andre vitne til episoden i Z i 2008 og observerte at tiltalte tok tak i håret til fornærmede, lettet henne fra stolen og dro henne etter håret inn i et annet rom, før han slapp. Få timer senere hørte F klynkelyder fra soverommet til tiltalte og fornærmede, og observerte at tiltalte slo hardt mot fornærmedes nakne bak. Da F ba tiltalte om å stoppe, sa han at «ulydige piker må få sin straff», eller noe lignende. F var klar på at det ikke var noen sexlex hun var vitne til, men mishandling. I 2008 viste fornærmede blåmerker på overarm og lår til venninnen G, og fortalte at det var tiltalte som hadde forårsaket disse. G gikk til politiet med disse opplysningene, men saken ble henlagt da fornærmede ikke ville forklare seg. Flere tidligere kolleger forklarte at de flere ganger observerte blåmerker på fornærmedes overarmer, en tidligere kjæreste til en av sønnene til fornærmede, H, observerte også et tilfelle av lugging mens fornærmede og tiltalte kranglet. Ved den anledningen begynte fornærmede å gråte.
Tiltaltes opptreden i forhold til tidligere samboere og kjærester, er også egnet til å styrke fornærmedes forklaring om tiltaltes tilbøyelighet til aggresjon og kontrollerende adferd. Hans tidligere samboer, I, som han har en sønn med, forklarte at tiltalte skubbet henne ofte, men ikke slo. Etter bruddet prøvde tiltalte i beruset tilstand å trenge seg inn til henne. Politiet ble tilkalt og hun fikk voldsalarm. Hun flyttet senere til Tyskland og ga uttrykk for at hun er glad hun bort langt borte fra tiltalte. J, som tiltalte var sammen med på slutten av 90-tallet, har forklart om en episode med lugging og vriding av hånd mens tiltalte var beruset, samt at han en gang sparket henne ut av sengen. Etter bruddet var han så pågående, bl a med stadige telefoner med nedsettende snakking, at hun måtte ta det opp med tiltaltes mor.
Det er ikke holdepunkter for tiltaltes synspunkt om at fornærmede har som modus å rette uriktige anklager mot sine partnere etter samlivsbrudd. Det var ikke fornærmede som ønsket å anmelde A, men helsesøster som slo alarm til barnevernet. Tingrettens vurdering av en anmeldt og henlagt episode som skal ha funnet sted i badekaret da det ble slutt med hennes tidligere samboer i mars 2007, bygger på at fornærmede i tingretten dysset ned den episoden hun anmeldte den gang. Hun endret da forklaring fra at han hadde holdt henne under vann, til å bekrefte hans versjon. For tingrettens fremsto det da slik at fornærmede tidligere hadde rettet uriktige anklager mot sin tidligere samboer. I lagmannsretten har hun gitt en tilforlatelig forklaring på hvorfor hun forklarte seg slik i tingretten, ved at hun ga uttrykk for at hun synes synd på sin tidligere samboer. Uten at lagmannsretten trenger å gå nærmere inn på detaljer, bemerkes at også den aktuelle samboer, D, i lagmannsretten har forklart at fornærmede ved den aktuelle episode bøyde hodet ned og begynte å gråte. Lagmannsretten vurderer ellers tiltaltes påstander om trekantsex og fornærmedes interesse for smsex, som forsøk på å svekke fornærmedes og vitnet E sine forklaringer, samt bortforklare merker. Det er heller ikke holdepunkter for noe slikt komplott som tiltalte har forklart seg om.
Lagmannsrettens finner det klart at forholdet objektivt sett rammes av straffeloven § 219 første straffalternativ, og må anses som et sammenhengende straffbart forhold. At tiltalte har handlet forsettlig er ikke tvilsomt.
Ved straffutmålingen viser lagmannsretten til fremstillingen ovenfor, samt fornærmedes forklaring som er gjengitt kortfattet foran. Det legges til grunn som bevist at det jevnlig har vært voldsepisoder i form av lugging, klyping hardt i overarm, samt enkelte tilfeller av urinering mot fornærmedes kropp/ansikt, noen tilfeller av slag med knyttet hånd mot ansikt og noen tilfeller av slag mot naken kropp i forkant av sex. Hva angår det siste har lagmannsretten festet seg ved fornærmedes forklaring om at hun forholdt seg passiv i håp om at det gjerne kunne bli bra etterpå, og det kan ikke utelukkes at tiltalte ved noen av disse anledningene har trodd at fornærmede samtykket. Dette gjelder imidlertid ikke episoder med avstraffing, som den F ble vitne til i Z. I den samlede straffeutmåling vil dette likevel ikke få nevneverdig betydning. Enkelte episoder har vært svært skremmende for fornærmede, der hun har fryktet for sitt liv. På XX i påsken 2009 dro han fornærmede etter håret ut i sjøen og holdt henne under vann til hun oppga motstand og trodde hun skulle dø. Det har vært psykisk trakassering og kontroll gjennom hele perioden i form av bl a stadige oppringinger, sletting av kontakter på telefon og facebook og svært dominerende atferd som har virket nedbrytende på fornærmede. Tiltalte var klar over at fornærmede tidligere hadde hatt det vanskelig, med bl a innleggelser på grunn av psykiske problemer.
Aktor har påstått at straffen settes til ubetinget fengsel i 1 år og 3 måneder. Etter lagmannsrettens syn er dette noe for strengt i forhold til rettspraksis, og viser i denne sammenheng særlig til Rt-2007-1537. Den økningen i straffenivået som er en følge av lovendring i juni 2010 vil ha begrenset betydning i denne saken, på grunn av at mesteparten av det straffbare forhold, herunder de mest alvorlige enkeltepisoder, er begått før nevnte lovendring. Lagmannsretten fastsetter straffen til fengsel i 1 år.
Bistandsadvokaten har nedlagt påstand om kontaktforbud for seks måneder fra domsavsigelse. Retten kan ikke se at det det er behov for slikt kontaktforbud. Det har ikke vært besøksforbud siden våren 2011 og det ikke fremkommet opplysninger om at tiltalte urettmessig har kontaktet fornærmede denne perioden. Begjæringen om kontaktforbud tas dermed ikke til følge.
 
Borgerlige rettskrav:

Det foreligger nødvendig ansvarsgrunnlag, jf drøftelsen ovenfor. Etter lagmannsrettens syn er det klar årsakssammenheng mellom handlingene og at fornærmede har blitt påført utgifter knyttet til behandling. Utmålingen er ikke bestridt, og det tilkjennes kr 9.215,- til dekning av lidte utgifter. Vilkårene for oppreisningserstatning er klart til stede. Også for dette spørsmålet, legger lagmannsrettens betydelig vekt på avgjørelsen i Rt-2007-1537 og utmåler oppreisningserstatningen til kr 60 000,-.
Aktor har videre påstått sakskostnader for lagmannsretten. Sett hen til at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede, har bidragsforpliktelser for flere barn og at han ble dømt til å betale sakskostnader i tingretten, idømmes ikke ansvar for sakskostnader i lagmannsretten. Lagmannsretten finner derimot ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse.
Bistandsadvokaten har i tillegg påstått at det nedlegges forbud mot å referere intime detaljer, slik tingretten besluttet. Retten finner det tilstrekkelig at dommen kun kan gjengis i anonymisert form.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f. 0.0.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd til fengsel i 1 -ett- år.
2. Begjæring om kontaktforbud tas ikke til følge.
3. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 9.215,- kronernitusentohundreogfemten-. Oppfyllingsfristen er 2 -to- uker etter at dommen er forkynt.
4. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 60.000,- kronersekstitusen-. Oppfyllingsfristen er 2 -to- uker etter at dommen er forkynt.
5. Anken over tingrettens sakskostnadsavgjørelse forkastes. Det idømmes ikke sakskostnader for lagmannsretten.

Les mer om retten til bistandsadvokat etter familievold, eller kontakt en av våre Osloadvokater ved å benytte skjemaet.

Les mer om klage og reklamasjon på bilkjøp her.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!