Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 4. mars 2013, rettet av aktor under ankeforhandlingen, satt A født 0.0.1978 under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf andre ledd bokstav a, jf tredje ledd bokstav a og c, jf § 205
for i fellesskap med andre ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den skyldige tidligere er straffet etter denne bestemmelsen
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Natt til lørdag 8. oktober 2011 eller søndag 9. oktober s.å, i Slottsparken i Oslo, skaffet flere personer seg seksuell omgang med B, ved at hennes hode ble presset ned mot deres penis og den inn i hennes munn. Deretter ble hun presset ned mot benken med makt, de dro av henne truse og tights og forsøkte å føre penis inn i hennes anus. Hun ble så snudd rundt og en eller flere av dem førte penis inn i hennes vagina. Enkelte av de tilstedeværende masturberte seg selv til sædavgang på hennes lår og/eller rygg. A medvirket ved at han var til stede og beveget sin erigerte penis i nærheten av hennes skritt, der han fikk sædavgang.
Oslo tingrett avsa 21. mars 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf tredje ledd bokstav a, og bokstav c, jf § 205 til en straff av fengsel i 6 -seks- år og 6 -seks- måneder.
2. A, født 0.0.1978 dømmes til å betale oppreisning til B med kroner 300.000,- -trehundredetusen- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
3. Varetekt kommer til fradrag med 253 -tohundreogfemtitredager.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. A har også begjært ny behandling av oppreisningskravet.
Ankeforhandling er holdt 19.-21. juni 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og fire vitner, herunder fornærmede, har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:

Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang eller medvirket til dette?
Grunnlag:
Natt til lørdag 8. oktober 2011 eller søndag 9. oktober s.å, i Slottsparken i Oslo, skaffet flere personer seg seksuell omgang med B, ved at hennes hode ble presset ned mot deres penis og den inn i hennes munn, og/eller hun ble presset ned mot benken og en eller flere personer forsøkte å føre penis inn i hennes anus og/eller førte penis inn i hennes vagina. A var til stede og beveget sin erigerte penis i nærheten av hennes skritt, der han fikk sædavgang.

Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?

Spørsmål 3 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun bevares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er den i spørsmål 1 nevnte overtredelse begått av flere i fellesskap?
Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf straffeprosessloven § 40 første ledd.
Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf andre ledd bokstav a, jf tredje ledd bokstav a og c, jf § 205.
Aktor la ned slik påstand:
A, f. 0.0.1978 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192, første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav a og c, jf. § 205 til fengsel i 7 – syv – år.
Til fradrag i straffen kommer 346 – trehundreogførtiseks – dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A, født 0.0.1978, dømmes til å betale oppreisningserstatning til fornærmede B nærmere fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til 375 000 – trehundreogsyttifemtusen – kroner, innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.
Forsvarer la ned slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten legger ved straffutmålingen følgende faktiske forhold til grunn:
Den 9. oktober 2011 på formiddagen oppsøkte fornærmede, B, Kirkens bymisjons «24/7» i Oslo sentrum. Hun forklarte at hun hadde blitt utsatt for gruppevoldtekt i Slottsparken, og at voldtekten hadde funnet sted enten natt til lørdag 8. oktober eller natt til søndag 9. oktober 2011. Fornærmede er rusmisbruker og hadde kort tid forut for hendelsen blitt utskrevet fra Evangeliesenteret, hvor hun hadde fått rusbehandling. I frustrasjon over at hun ikke fikk forlenget oppholdet, hadde hun etter utskrivning ruset seg på amfetamin og muligens hasj. Fornærmede forklarte for lagmannsretten at hun hadde oppnådd maksimal amfetaminrus, fordi det var lenge siden hun hadde ruset seg. På grunn av rusen hadde hun problemer med å gjøre rede for tidspunktet for voldtekten, ut over at det hadde skjedd på natten en av de nevnte dager. Hun hadde etter overgrepet gått rundt i byen, men er ikke kjent i Oslo og kunne ikke redegjøre for hvor hun hadde vært før hun gikk til Kirkens bymisjon.
Fornærmede ble tatt med til Voldtektsmottaket ved Oslo legevakt, hvor hun samme dag ble undersøkt. Det ble 7. mai 2012 opprettet rettsmedisinsk protokoll for undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep. Av protokollen fremgår at hun som gjerningsmenn oppga 4-5 ukjente menn av utenlandsk opprinnelse, «antatt somaliere». Det fremgår videre at mennene holdt henne fast, mens de dro ned hennes truse og bukse. Flere av mennene skal ha gjennomført inntrengning med penis i hennes skjede. Hun mente også at de forsøkte å trenge inn i endetarmsåpningen, uten å lykkes. Det heter videre at en eller flere hadde inntrengning av penis i hennes munn. Hun trodde flere av mennene hadde sædutløsning, men er usikker på hvor. Fornærmede opplyste at hun var svært redd og ikke turde gjøre motstand.
Materiale sikret fra fornærmede på Voldtektsmottaket ble oversendt Folkehelseinstituttet til analyse. Av sakkyndig uttalelse vedrørende undersøkelse av biologiske spor datert 9. mai 2012, fremgår at det er gjort funn av DNA fra sæd i skrittet på fornærmedes tights. Det ble funnet DNA fra fire forskjellige menn. To DNA-profiler ble kontrollert mot DNA-registeret ved Kripos, og det fremgår av brev fra Kripos 14. juni 2012 at tiltaltes DNA ble funnet i registeret.
Etter dette ble tiltalte pågrepet, og han har sittet varetektsfengslet siden. Ingen øvrige gjerningsmenn er identifisert.
Tiltalte ble etter pågripelsen avhørt av politiet, og han benektet ethvert kjennskap til fornærmede og hendelsen. Han benektet også at han på noe tidspunkt hadde hatt seksuell kontakt med noen utendørs. Han fastholdt dette også 12. juli 2012, etter å ha blitt konfrontert med DNA-funnet. Den 24. juli 2012 avga tiltalte ny forklaring for politiet.
Hovedtrekkene i denne forklaring, som han har opprettholdt for lagmannsretten, er at han en gang i oktober/november 2011 ca i 23-tiden ble oppsøkt av en ukjent mann ved Nationaltheatret stasjon og forspurt om han var interessert i å ha sex. Tiltalte fulgte med mannen til en benk i Slottsparken, hvor det satt en kvinne. Mannen sa at tiltalte kunne gå bort til kvinnen og «gjøre hva han ville». Kvinnen var delvis avkledd, ved at toppen var trukket opp og benklærne trukket ned. Hun hadde på seg truse.
Kvinnen, som tiltalte hevder er fornærmede, tok tiltaltes penis i sin munn. Tiltalte har forklart at han ikke ønsket sex med kvinnen og ville trekke seg tilbake. Kvinnen holdt ham imidlertid fast i genseren og med sitt ben bak hans. Kvinnen sa han kunne gjøre hva han ville for 400 kroner. Tiltalte ønsket å ha sex med henne, og forklarte at hun så sliten og ruset ut. Han onanerte imidlertid til sædavgang foran kvinnen. Sæden kom på kvinnen, men tiltalte er ikke sikker på hvor. Etter dette ga tiltalte kvinnen ca 160 kroner som han hadde i lommen, og sa at han skulle gå til en minibank og ta ut penger. Mens han gjorde dette så han personen som hadde ført ham til kvinnen ta en annen mann med til samme sted. Han så deretter at en del romfolk samlet seg og gikk opp til henne. Han observerte at disse sto og satt rundt kvinnen mens de pratet. Etter dette gikk han fra stedet.
Fornærmede har for lagmannsretten forklart at hun til tid som nevnt ovenfor befant seg på en benk i Slottsparken sammen med en bekjent. De hadde kjøpt hasjisj som de skulle røyke. Da den bekjente gikk for å kjøpe papir til røyken, kom en fremmed person og satte seg ved siden av henne på benken. Kort tid etter kom det flere ut fra buskene bak henne. De kommuniserte med hverandre på et språk hun ikke forsto. Hun er usikker på mennenes nasjonalitet, men ingen var norske. De var ikke veldig mørke i huden, men hadde svart hår. Den hun anså som den eldste av mennene, beskriver hun som skallet og litt tykk. En annen av mennene hadde lue. Det var til sammen fire eller fem menn, og de fremsto for fornærmede som venner eller bekjente, idet de pratet sammen og lo. Fornærmede mener å gjenkjenne tiltalte som en av gjerningsmennene, men kan ikke si dette med sikkerhet.
Noen av mennene begynte å kle av seg, og den eldste mannen sto foran henne og sa på gebrokkent norsk at det «ikke var farlig». I alle fall to av mennene, herunder den eldste, holdt så etter tur hodet hennes og dro det ned mot skrittet sitt og presset penis inn i hennes munn. Fornærmede mener det var flere enn de to som presset penis inn i hennes munn. På en av de andres penis merket hun noe som hun tror er kjønnsvorter, og forklarte at hun i ettertid selv har fått påvist dette. Fornærmede forklarte videre at den eldste la henne ned på benken mens klærne delvis ble revet av henne. Flere av mennene forsøkte deretter å penetrere henne analt. Fornærmede beveget seg og strammet musklene for å hindre at noen trengte inn i henne. Hun unngikk å bli penetrert i anus, men forklarte at forsøkene på å trenge inn gjorde vondt. Hun mener at hun ble penetrert vaginalt mens hun lå på magen. Fornærmede merket at flere av mennene fikk utløsning. En av disse fikk utløsning inne i hennes vagina. Etter dette ble fornærmede snudd rundt på ryggen. Hun betegnet det som å bli «slengt rundt». Mens hun lå på ryggen ble hun penetrert av en eller flere menn. Ingen av gjerningsmennene brukte kondom. Etter dette forlot mennene parken.
Fornærmede forklarte at hun hadde dødsangst under overgrepet. Hun fryktet at hun aldri ville se barna sine igjen.
Det følger av lagrettens kjennelse at tiltalte forsettlig har medvirket til gruppevoldtekt til samleie. Slik spørsmålsskriftet er utformet, herunder ved bruk av «og/eller», må lagmannsretten ta stilling til de nærmere omstendigheter ved overtredelsen. Denne vurdering skal foretas ut fra de alminnelige prinsipper for bevisbedømmelse i straffesaker.
Lagmannsretten finner bevist utenfor rimelig tvil at minst to menn førte sin penis inn i fornærmedes munn mens de holdt hodet hennes. Likeledes finnes bevist at minst to menn forsøkte å føre sin penis inn i hennes endetarmsåpning, men uten å lykkes. Forsøk på inntrengning i anus anses isolert sett som seksuell omgang. Til sist finnes bevist at minst to menn førte sin penis inn i fornærmedes vagina. Lagmannsretten bygger på fornærmedes forklaring for retten med hensyn til hvilke handlinger som ble utført mot henne. Det legges til grunn at forklaringen har vært konsistent i dette henseendet fra hun avga sin første politiforklaring i anmeldelsen 17. oktober 2011. Forklaringen er også i hovedsak overensstemmende med det som er gjengitt fra hennes forklaring ved ankomst Voldtektsmottaket. Forklaringen underbygges også av at det er funnet DNA i sæd fra tre menn, i tillegg til tiltalte, i hennes benklær, jf ovenfor.
Lagmannsretten skal så utmåle straff for medvirkning til gruppevoldtekt til samleie. Det dreier seg om en graverende forbrytelse, hvor det som klar hovedregel skal reageres med ubetinget fengsel av betydelig lengde. Minstestraff for forbrytelsen er etter endringslov 25. juni 2010 nr 46, fengsel i tre år.
I Prop. 97 L (2009-2010) side 19 heter det at normalstraffen for voldtekt som omfattes av minstestraffen ikke bør være under fire år, og ikke under seks år dersom det foreligger skjerpende omstendigheter. Videre heter det på side 20:
For voldtekter som pådømmes etter §192 tredje ledd hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør normalstraffnivået ikke være under fengsel i 5 år. Dette gjelder uansett om voldtektene rammes av §191 bokstav a, b eller c. Det bør tillegges markert straffskjerpende betydning om tiltalte tidligere er straffet for seksuallovbrudd.
Lagmannsretten legger ut fra det ovenstående til grunn at gruppevoldtekt til samleie i normaltilfeller ikke skal straffes med fengsel under fem år. Dersom det foreligger skjerpende omstendigheter, skjerpes straffen betydelig, jf det som er uttalt ovenfor om overtredelser av § 192 andre ledd. I nærværende sak ville det etter lagmannsrettens syn vært grunnlag for å gå betydelig over normalnivået, selv om det ses bort fra den tidligere domfellelse for voldtekt. Når også dommen tas i betraktning, skal denne tillegges markert straffskjerpende betydning, jf ovenfor.
Det skal ved straffutmålingen ses hen til at tiltalte dømmes som medvirker til gruppevoldtekt, og ikke som hovedmann. Ved denne vurdering må det imidlertid etter lagmannsrettens syn tas utgangspunkt i overgrepets objektive grovhet.
Tiltalte har i denne saken psykisk medvirket til de øvrige gjerningsmenns handlinger, ved å styrke deres forsett om å gjennomføre voldtekten. Straffverdigheten av medvirkningshandlingen henger følgelig sammen med straffverdigheten av hovedmennenes handlinger. Det dreier seg her om et hensynsløst og brutalt overgrep begått av minst fire ukjente menn overfor en forsvarsløs kvinne, som dertil var i en svært utsatt og sårbar stilling. Hun ble utsatt for oral og vaginal penetrasjon og forsøk på anal penetrasjon av flere gjerningsmenn, hvorav i alle fall fire fikk utløsning på eller inne i henne. Ingen av gjerningsmennene brukte kondom, med den risiko for graviditet og sykdommer dette medførte. Det legges til grunn at fornærmede reelt fryktet smitte, og at hun under overgrepet fryktet for sitt liv.
Når det gjelder tiltaltes konkrete medvirkningshandlinger, legges i samsvar med lagrettens kjennelse til grunn at han var på stedet sammen med de øvrige gjerningsmenn og at han hadde sin penis i nærheten av fornærmedes skritt, der han fikk sædavgang. Det er ikke bevismessig grunnlag for å fastslå at tiltalte hadde seksuell omgang med fornærmede, men etter lagmannsrettens syn ligger straffverdigheten av hans opptreden så nær opptil straffverdigheten av de øvrige gjerningsmenns handlinger, at det ikke kan bli tale om noen større reduksjon av straffen, sammenlignet med hva straffen for hovedmennene ville blitt, jf straffeloven § 58.
I skjerpende retning legger lagmannsretten betydelig vekt på at tiltalte i desember 2006 ble dømt til fengsel i fire år for voldtekt til samleie. Det dreide seg om en overfallsvoldtekt i Oslo sentrum, hvor tiltalte overfalt en ukjent kvinne og penetrerte henne analt. Dette forhold medfører at straffeloven § 192 tredje ledd bokstav c kommer til anvendelse.
Lagmannsretten legger i skjerpende retning også noe vekt på at tiltalte gjennom sin forklaring fremstilte fornærmede som prostituert. Det er ingen holdepunkter i saken for at fornærmede på noe tidspunkt har prostituert seg, og beskyldningene må anses som en tilleggsbelastning for henne.
Formildende omstendigheter foreligger ikke.
Ved den konkrete straffutmåling har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, fagdommerne og meddommerne Johannessen og Paulgaard, er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i syv år og seks måneder.
Mindretall, meddommerne Haldsrud og Pound, er kommet til at straffen bør være fengsel i åtte år. Det legges særlig vekt på den tidligere voldtektsdommen.
Etter dette fastsettes straffen i samsvar med flertallets syn, jf straffeprosessloven § 35.
Varetekt kommer til fradrag med 346 dager.
Oppreisningskravet
Lagmannsretten er enig med tingretten i at det i dette tilfellet foreligger særlige grunner for å fastsette høyere oppreisningserstatning en normbeløpet fastsatt i Rt-2011-743, og at beløpet passende kan fastsettes til 300 000 kroner. Lagmannsretten viser til tingrettens grundige begrunnelse, som fullt ut er dekkende for lagmannsrettens syn.
Beløpet er i samsvar med bistandsadvokatens påstand for tingretten, og lagmannsretten finner ikke grunnlag for å øke beløpet i samsvar med påstanden nedlagt for lagmannsretten.
Ved behandlingen av oppreisningskravet, har kun fagdommerne deltatt.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:

1. A, født 0.0.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf andre ledd bokstav a, jf tredje ledd bokstav a og c, jf § 205 til fengsel i 7 – syv – år og 6 – seks – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 346 – trehundreogførtiseks – dager.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 300.000 – trehundretusen – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

Les mer om krav om erstatning etter voldtekt og anmelde av voldtekt eller andre overgrep.