Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 18.03.2013 satt A, født 0.0.1975, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf tredje ledd bokstav b, jf. strl §49
for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang på en særlig smertefull eller krenkende måte og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Lørdag 29. september 2012 ca. kl. 15.30 på et toalett på Akershus festning i Oslo, holdt han B fast og dro ned buksen hennes for deretter å forsøke å føre sin penis inn i hennes vagina. Da B gjorde motstand tok han kvelertak på henne, dyttet papir i munnen hennes, slo henne gjentatte ganger i ansiktet, brystet og i magen, slik at hun ble påført brudd i høyre underkjeve, kutt over høyre øye og brudd i tre ribben på venstre side. Han lyktes ikke i sitt forehavende fordi vitner kom til stedet.
II Straffeloven § 229 første straffalternativ jf § 232
for under særdeles skjerpende omstendigheter, å ha skadet en annen på legeme. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har karakter av mishandling
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet. Volden var uprovosert og hadde karakter av mishandling.
III Straffeloven § 202a bokstav a jf annet ledd
for å ha skaffet seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å ytet eller avtalt vederlag og den seksuelle omgang eller handling har skjedd på en særlig krenkende måte
Grunnlag:
Rett forut for det i post I beskrevne forhold, mottok han seksuelle tjenester fra B etter avtale om betaling.
Oslo tingrett avsa 19. april 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1975, dømmes for overtredelse av strl § 192 første ledd bokstav a), jfr annet ledd bokstav a), jfr tredje ledd bokstav b), jfr strl § 49, strl § 229 annet straffalternativ og strl § 202 a bokstav a), jfr strl § 62 første ledd og strl § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag i straffen går i alt 206 – tohundreogseks – dager for utholdt frihetsberøvelse.
2. Han pålegges innen 2 – to – uker å betale kr 120 000,- etthundreogtyvetusen0/00 kroner – til B, født 0.0.15 -1966.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningen post I, straffutmålingen og oppreisningserstatningen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 8. mai 2013 ble anken henvist til ankebehandling i sin helhet.
Ankeforhandling er holdt 19. til 21. juni 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og 5 vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen post I stilt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende adferd, og den seksuelle omgang var samleie?
Grunnlag:
Lørdag 29. september 2012 ca. kl. 15.30 på et toalett på Akershus festning i Oslo, holdt han B fast og dro ned buksen hennes mens han forsøkte å føre sin penis inn i hennes vagina. Da B gjorde motstand slo han henne en eller flere ganger. Han lyktes ikke i sitt forehavende fordi B øvet motstand og/eller fordi vitner kom til stedet.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Ble forsøket på voldtekten i spørsmål 1 begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte?
Hovedspørsmålet ble besvart med nei. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Ankeforhandlingen fortsatte deretter for behandling av anken over straffutmålingen, jf. tiltalen post II og III, samt spørsmålet om oppreisningserstatning til fornærmede.
Aktor la ned påstand om at tiltalte frifinnes for tiltalen post I, og at han dømmes til fengsel i 1 år og 10 måneder for de øvrige forhold han ble domfelt for ved tingrettens dom.
Bistandsadvokaten har med henvisning til at det er andre beviskrav for tilkjenning av oppreisningserstatning enn for straff, anført at det skal gis oppreisningserstatning for forsøk på overtredelse av straffeloven § 192 (voldtekt) i tillegg til legemsbeskadigelsen. Det er vist til at tingretten har vurdert oppreisningsspørsmålet korrekt både med hensyn til vilkår og utmåling. Den formelle påstand er imidlertid at det utmåles oppreisning etter rettens skjønn.
Forsvarer har anført at aktors straffepåstand er for streng, og herunder er det anført at det ikke er grunnlag for å anvende straffeloven § 232. Han har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte. Når det gjelder oppreisning, har tiltalte akseptert at det er grunnlag for oppreisning for legemsbeskadigelsen med 50 000 kroner. Tiltalte har imidlertid ikke akseptert at det er grunnlag for oppreisning for forsøk på voldtekt, og forsvarer viser her til at han ble frifunnet for forholdet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Nærmere om tiltalen post I:
Lagretten svarte nei på spørsmålet om forsøk på overtredelse av straffeloven § 192, og kjennelsen er lagt til grunn. A skal på bakgrunn av dette frifinnes for overtredelse av tiltalen post I.
Nærmere om tiltalen post II og III:
I tingretten ble A også domfelt for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter (straffeloven § 229 annet alternativ jf. § 232), samt for overtredelse av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester (straffeloven § 202a bokstav a). For disse poster er det kun anket over straffutmålingen. Herunder er det anført at det ikke er grunnlag for anvendelse av straffeloven § 232.
Faktisk bakgrunn
Lagmannsretten legger til grunn at A kom til Norge fra Romania i mai 2012. I tiden fram til 29. september 2012 overnattet han i ulike parker med videre og livnærte seg blant annet ved å plukke tomflasker.
Han har forklart at han natt til lørdag den 29. september 2012 hadde samlet to søppelsekker med tomflasker, og at han derfor hadde en del penger. På ettermiddagen tok han kontakt med fornærmede på «strøket», og avtalte med henne at hun skulle utføre seksuelle tjenester for ham mot betaling. De gikk sammen til Akershus festning, og inn i et av avlukkene i et herretoalett i nærheten av Hjemmefrontmuseet. Han har erkjent at han slo til fornærmede gjentatte ganger i hodet, etter eget utsagn fordi han trodde at hun stjal penger fra ham mens hun utførte oralsex. Slagene startet inne i avlukket, men både tiltaltes og fornærmedes forklaringer, samt tekniske bevis i form av blodspor og hårtjafser, viser at de har beveget seg ut av avlukket og rundt i rommet utenfor. To danske turister på vollen ovenfor og en norsk familie et stykke unna hørte skrik og jammer fra toalettet. Etter noe tid gikk vitnet C inn for å sjekke hva som foregikk, og voldshandlingene ble da avbrutt. Vitnet fant fornærmede blodig og forslått, og observerte også at hun snublet og slo hodet inn i en flislagt vegg. Samtidig så han også tiltalte som forsøkte å stikke av. Tiltalte ble imidlertid stanset av vitner/vaktsoldater utenfor, og holdt igjen til politiet kom på stedet og pågrep ham. Fornærmede fikk hjelp inne på toalettet, og ble etter hvert hentet av ambulanse og kjørt til legevakta og videre til akuttmottaket på Ullevål.
Fornærmede er liten og spinkel. Det fremgår av den rettsmedisinske undersøkelsen at hun er 158 cm høy, og at hun på undersøkelsestidspunktet veide ca. 42 kilo. Hun har brukt narkotika over en lengre periode, og finansierte dette delvis gjennom prostitusjon. Av den samme undersøkelsen samt av opplysninger fra sykehuset, fremgår det at hun var påført brudd i tre ribben på venstre side, brudd i underkjeven, hevelse/blodansamling rundt høyre øye og i pannen, høyre kinn og lepper. Hun har hatt kutt som er sydd både ved høyre øyebryn og nedenfor høyre øremusling, samt sårskorper i og like ved munnen. I tillegg er det konstatert en rekke merker/misfarging av huden. Bilder fra åstedet og av fornærmede på akuttmottaket viser at hun har blødd kraftig. Undersøkelsen konkluderer med at skadene skyldes stump vold, og at de alle «kan passe med å være oppstått i forbindelse med den beskrevne hendelsen den 29. 09.12».
Straffutmålingen
Tingretten har referert en erklæring fra 4. april 2013 hvor dr. Skjelbred ved Ullevål sykehus har bekreftet at fornærmede ville vært sykmeldt 100 % i fire uker dersom hun hadde vært i arbeid. Fornærmede har for lagmannsretten forklart at kjevebensbruddet har ført til varig skade i form av vansker med å kunne åpne munnen og med å svelge. Opplysningen stemmer med det man kunne observere i retten, men det er ikke fremlagt noen nærmere dokumentasjon. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at skadene faller inn under straffeloven § 229 annet alternativ, idet det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å kunne konstatere betydelig skade på legeme eller helbred etter tredje alternativ, jf. straffeloven § 9.
Fornærmede har vært i en situasjon hvor hun var innelukket sammen med tiltalte i et trangt avlukke, sittende foran han på doskåla og med døra ut blokkert, da hun første gang ble slått. Deretter har tiltalte fortsatt å slå henne inne i avlukket og i rommet utenfor, som også er av begrenset størrelse. Lagmannsretten finner det klart at hun var i en forsvarsløs posisjon i forhold til tiltalte.
De medisinske undersøkelsene har avdekket omfattende skader i form av brudd på ribben og kjeveben, blødende kutt og sår samt slagmerker. Fotografiene fra åstedsundersøkelsen viser i tillegg til blodflekkene også flere hårtuster som er dratt ut av fornærmedes hodebunn. Lagmannsretten legger også til grunn fornærmedes forklaring om at det ble puttet papir i munnen hennes for å hindre henne i å skrike, og at tiltalte tok kvelertak på henne. Etter lagmannsrettens oppfatning er voldsutøvelsen så massiv at den har preg av mishandling. Volden har også pågått over et visst tidsrom, jf. forklaringene fra vitnene om at de hørte lyder og vurderte hva som skulle gjøres, før en av dem gikk inn på toalettet. Noe av hodeskadene kan skyldes at fornærmede slo hodet i veggen da hun snublet og falt idet vitnet C kom inn på toalettet og avbrøt mishandlingen. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at hun på det tidspunkt allerede var sterkt forslått og blødende, og at de eventuelle tilleggsskader fallet har medført også er en følge av de legemsskader hun på forhånd var påført.
Summen av disse forhold gjør at lagmannsretten er enig med aktor og tingretten i at straffeloven § 232 kommer til anvendelse.
Det skal etter dette utmåles en straff for overtredelse av straffeloven § 229 annet alternativ jf. straffeloven § 232, samt for et tilfelle av overtredelse av straffeloven § 202a bokstav a (kjøp av seksuelle tjenester). Med hensyn til straffenivået etter den skjerpelse som fant sted ved lovendringen i 2010, finner lagmannsretten veiledning i dommen gjengitt i Rt-2011-1751 som også gjaldt § 229 annet alternativ jf. § 232. Det ble der uttalt at en straff på fengsel i ett år og seks måneder ville vært passende for dette forhold isolert sett (avsnitt 21).
Kjøpet av seksuelle tjenester er erkjent, og ville isolert sett gitt en bot. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det ikke utmåles en bot, men at forholdet isteden betraktes som en skjerpende omstendighet, jf. straffeloven § 63 annet ledd.
I skjerpende retning trekker grovheten av volden, og de omfattende skader fornærmede ble påført. I skjerpende retning trekker også at A tidligere er domfelt for vold i Romania. Han har i sin forklaring bekreftet opplysninger i et brev fra rumensk politi om at han ble dømt til fengsel i 1 år og 8 måneder for voldsutøvelse i 2009 pluss at han har noen dommer for vinningsforbrytelser. Han har forklart at han har sonet ca. 1 år og 3 måneder av voldsdommen før han ble prøveløslatt. Det foreligger imidlertid ikke nærmere opplysninger om omstendighetene rundt dette straffbare forholdet og heller ikke om forholdet mellom norsk og rumensk strafferettspraksis. Lagmannsretten legger derfor begrenset vekt på dette forholdet.
Summen av de skjerpende omstendighetene tilsier etter lagmannsrettens mening en straff på ca. to års fengsel. Tiltalte ble tatt på stedet, og hans erkjennelse av sexkjøpet og delvise erkjennelse av voldsutøvelsen, har derfor begrenset betydning. Et visst fradrag skal likevel gis, og lagmannsretten har blitt stående ved at fengsel i ett år og ti måneder er passende, slik også aktor har lagt ned påstand om.
Varetektsfradraget er på domstidspunktet 273 dager.
Straffedommen er enstemmig.
Kravet om oppreisningserstatning.
Kravet om oppreisningserstatning fra fornærmede er behandlet av de juridiske fagdommerne alene.
Det er uomstridt at tiltalte har krav på oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Mens tiltalte har anført at slik erstatning bare skal gis for legemsskaden (tiltalen post II), har fornærmede gjennom sin bistandsadvokat anført at erstatningen skal bygge på at hun er forsøkt voldtatt. I tingrettens dom ble det gitt oppreisning på 120 000 kroner, og det er anført at tingretten har vurdert både vilkårene for og utmålingen av oppreisningen på korrekt måte.
Selv om tiltalte ble frifunnet for tiltalen post I i straffesaken, er ikke frifinnelsen til hinder for at skadelidte kan tilkjennes oppreisning basert på overtredelse av straffeloven § 192 jf. § 49. Ved krav om oppreisning gjelder nemlig mindre strenge krav til bevisene enn ved krav om straff. Mens enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode i en straffesak, er det ved krav om oppreisning for forsøk på voldtekt tilstrekkelig at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte forsettlig eller grovt uaktsomt har utsatt fornærmede for en slik krenkelse. Dette følger av Høyesteretts dom gjengitt i Rt-2003-1671, og er gjentatt blant annet i Rt-2008-1292.
Etter en samlet vurdering av bevisene i saken, finner lagmannsretten (ved de tre fagdommerne) at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har forsøkt å voldta B slik som beskrevet i tiltalen post I, i tillegg til den legemsbeskadigelsen som er beskrevet i post II og som han er straffedømt for.
Det vises i den forbindelse særlig til at B har gitt en sammenhengende, konsistent og troverdig forklaring, som hun har fastholdt fra første avhør og gjennom to rettsinstanser. Troverdigheten av hennes forklaring underbygges av at det ved kjøp av seksuelle tjenester er vanlig at det avtales på forhånd hva slags tjeneste som skal ytes, og at det betales på forskudd. Dette stemmer med hennes forklaring om at det var avtalt en «sugejobb» for 400 kroner, at beløpet ble betalt og lagt i hennes lomme før de gikk inn i avlukket. Senere har politiet funnet nettopp 400 kroner pent sammenbrettet i hennes bukselomme. Beløpet består av fire femtilapper og to hundrekronesedler. Alle sedlene er brettet på samme måte, og det er ikke funnet blodsøl verken på sedlene eller på glidelås eller bukselomme for øvrig.
Tiltalte har forklart at han betalte 200 kroner, og at dette også skulle omfatte samleie. Slikt samleie ble først forsøkt, men da han mistet ereksjonen gikk de over til oralsex. Mens dette pågikk har han forklart at han så at hun hadde tatt ytterligere to hundrekronersedler som han hadde i sin bukselomme, og at hun hadde disse i hånden da han slo henne som reaksjon på tyveriet. Han mener at hun har brettet disse sedlene sammen med de øvrige enten mens hun ble slått, i ambulansen eller på sykehuset.
Lagmannsretten (de tre fagdommerne) finner ikke tiltaltes forklaring troverdig på dette punkt. For det første er beløpet som skulle være avtalt påfallende lavt, særlig hvis det skulle inkludere samleie. For det andre er det helt usannsynlig at B, i den tilstand hun var, kunne ha brettet hundrekronesedlene sammen med de øvrige på akkurat samme måte, og uten at det kom blodsøl på verken sedler eller glidelås/bukselomme.
Bs forklaring stemmer derimot overens med hva som er vanlig betaling og hvordan pengene ble funnet i ettertid. Da vitner kom til, hadde hun buksa trukket ned, noe som stemmer med at hun ble forsøkt voldtatt. Den nedtrukne buksa var for øvrig medvirkende til at hun snublet og slo hodet inn i veggen. Hennes forklaring om at det først var utført en «sugejobb» men at tiltalte ikke var fornøyd og krevde ytterligere tjenester, stemmer også med at det ble funnet et brukt kondom som inneholdt sædceller fra tiltalte inne på toalettet.
Summen av disse forhold innebærer at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte, i tillegg til legemsbeskadigelsen, også forsøkte å tiltvinge seg et samleie med henne ved hjelp av vold. Det foreligger da grunnlag for oppreisning for forsøk på voldtekt hvor den volden som ble anvendt var betydelig, jf. tiltalen post II.
For fullbyrdet voldtekt er det i rettspraksis fastlagt en norm for oppreisningserstatning som for tiden ligger på ca. 150 000 kroner. Det er ingen tilsvarende fast norm for forsøk, men gjennomgående synes nivået å ligge noe lavere. Det vises til Rt-2011-1017 (80 000 kroner), Rt-2011-1013 (100 000 kroner), LB 2012-149504 (120 000 kroner) og LA-2011-96935 (125 000 kroner).
Når det gjelder utmålingen av oppreisningsbeløpet, har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av lagdommer Ragnar Eldøy og tilkalt dommer Astrid Gjelsvik, finner at tingrettens har tilkjent et korrekt beløp når oppreisning er fastsatt til 120 000 kroner. Det bemerkes at den vold som er beskrevet anvendt fra tiltaltes side for å forsøke å tiltvinge seg seksuell omgang/samleie (tiltalen post I), er den samme som omfattes av tiltalens post II.
Mindretallet, lagdommer Inger Wiig, mener at voldtektsforsøket ligger nær opp til fullbyrdet voldtekt, og at den omfattende volden som er utøvd er et tilleggsmoment. Etter mindretallets vurdering vil voldtektsforsøket isolert sett kvalifisere for en oppreisning på 120 000 kroner. I tillegg til dette kommer voldsutøvelsen som tiltalte er skyldig i. Etter hennes oppfatning bør derfor oppreisningserstatningen settes til 150 000 kroner.
Oppreisningen utmåles etter dette i overensstemmelse med flertallets vurdering.
Sakskostnader er ikke påstått og idømmes ikke.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1975, frifinnes for tiltalen post I.
2. For de øvrige forhold A er domfelt for ved Oslo tingretts dom av 19. april 2013 utmåles en straff av fengsel i 1 – ett- år og 10 – ti – måneder i medhold av straffeprosessloven § 348 første ledd annet punktum. Ved soning fragår 273 dager for utholdt varetekt.
3. A, født 0.0.1975, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale 120.000 kroner i oppreisning til B.
Les mer om retten til bistandsadvokat etter voldtekt og om anmeldelse av voldtekt.
