En mann ble dømt til 2 år i fengsel for forsøk på voldtekt til seksuell omgang. Handlingen ble avbrutt ved at forbipasserende grep inn. Fornærmede ble tilkjent 90 000 kroner i erstatning for voldtekten.

 

A, er født 0.0.1992 i Irak. Han kom til Norge som asylsøker i 2009, og har vært varetektsfengslet siden 1. desember 2012 med for tiden opphold i Trondheim fengsel. Han er ugift og har ikke barn.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Trøndelag statsadvokatembeter 22. mars 2013 ble han satt under tiltale ved Sør-Trøndelag tingrett for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. § 49
for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang
Grunnlag:
Lørdag 1. desember 2012 kl. 22.44 i Dronningensgate 10 i Trondheim, prøvde han å kysse B på halsen, hun vred seg bort og sa hun ikke ville. Han dyttet henne, tok et hardt tak i håret hennes og tok en hånd foran hennes munn og nese. Han forsøkte videre å dra henne ned i bakken. Deretter tok han hånda ned i buksen og en finger inn i rumpesprekken hennes. Han forsøkte å skaffe seg seksuell omgang, men måtte oppgi forsøket da forbipasserende grep inn.
Sør-Trøndelag tingrett avsa 19. april 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. § 49, til en straff av fengsel i 2 – to – år. Til fradrag kommer 143 dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale erstatning til B med 749 – sjuhundreogførtini – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 90 000 – nittitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
A anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 13. mai 2013. Tiltaltes begjæring om ny behandling av de sivile rettskravene ble tatt til følge.
Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus 7.- 9. oktober 2013. Tiltalte møtte og forklarte seg. Det ble i tillegg til fornærmede avhørt fire vitner, og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagretten fikk seg forelagt ett hovedspørsmål om voldtektsforsøk som ble besvart med ja. Lagmannsretten godtok lagrettens kjennelse. Etter dette blir tiltalte å domfelle for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a), jf. § 49.

Aktor la ned slik påstand:
A, f. 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf § 49, til fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 315 dager for utholdt varetekt (pr. 9.10.2013).

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
1. A dømmes til innen 2 – to – uker å betale erstatning til B med kr 749,-.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 120 000,-.

Forsvareren la ned slik påstand:
A anses på mildeste måte.

Straffutmåling:
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist:
Fornærmede B, som er født 0.0.1983, var om kvelden lørdag 1. desember 2012 sammen med en venninne på utestedet Bar Circus i Olav Tryggvasons gate i Trondheim sentrum. Da hun noe etter kl. 22.00 gikk ut for å ta seg en røyk, kom hun i snakk med tiltalte. De var ukjente for hverandre. Etter en kort stund begynte de å bevege seg oppover Nordre gate. Lagmannsretten legger til grunn at de fortsatte å gå østover Thomas Angells gate og etter hvert sydover i Apotekerveita, en distanse på noen få hundre meter. Tiltalte begynte å klenge seg innpå fornærmede og ville kysse henne. Fornærmede svarte at hun var gift og prøvde å dytte bort tiltalte.
Lagmannsretten nevner at DNA-analyser viser at det foreligger biologiske spor fra tiltalte på fornærmedes kinn/hals som er forenlig med at han har kysset fornærmede, men dette funnet kan naturligvis ikke si noe om når sporene er avsatt og om den fysiske kontakten var frivillig fra fornærmedes side.
På fortauet i Apotekerveita, ikke langt fra krysset mot Dronningens gate, begynte tiltalte å bli voldelig ved at han slo eller dyttet fornærmede i bakhodet og tok et hardt tak i håret hennes, presset eller dyttet henne i bakken, holdt henne nede og stakk en hånd ned i buksen hennes innenfor trusen og førte én finger inn i rumpesprekken. Fornærmede begynte å rope høyt om hjelp, noe som førte til at tiltalte la hånden over munnen hennes for å hindre henne i å rope. Fornærmede bet tiltalte i hånden.
Fornærmedes rop ble raskt oppfattet av to personer i nærheten, politihøyskolestudent C og renovatør D som hver for seg gikk østover Dronningens gate på vei til sine respektive arbeidssteder. C observerte at tiltalte sto lent over fornærmede. Han ropte at tiltalte skulle stoppe og småløp bort til stedet. Der fikk han etter hvert tiltalte bort fra henne. Tiltalte, som slo med knyttet hånd mot C og truet med å drepe ham, klarte å stikke fra stedet. C løp etter og tok igjen tiltalte noen kvartaler unna. D tok seg av fornærmede og ringte til politiet.
Fornærmede ble samme natt kjørt til overgrepsmottaket ved St. Olavs Hospital hvor hun ble undersøkt.
På grunnlag av lagrettens svar er det ført bevis for at tiltalte hadde til hensikt å oppnå seksuell omgang med fornærmede, men at han oppga sitt forsett fordi C og D kom til stede og grep inn. Dersom disse ikke hadde fått stanset tiltalte, legger lagmannsretten til grunn at han ville ha ført en eller flere fingre inn i fornærmedes skjede eller endetarmsåpning eller gnidd hånden mot hennes kjønnsorgan, masturbasjon.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte nokså umiddelbart fattet interesse for fornærmede og at han etter hvert fikk ønske om seksuell kontakt. Det er intet ved fornærmedes oppførsel, herunder at hun fulgte med bortover Thomas Angells gate og inn i Apotekerveita, som kunne gi ham grunn til å tro at dette ønsket var gjensidig. Overgrepet bærer derfor preg av et overfall.
Voldsbruken er betydelig. Det store håravfallet fra fornærmede viser at tiltalte har brukt stor kraft da han tok tak i håret hennes. Fornærmede har forklart at hun hadde dødsangst under overgrepet og at hun «aldri har vært så redd».
Fornærmede har i hele sitt liv slitt med stor angst og uro. Etter overgrepet er disse lidelsene blitt forverret, noe hennes fastlege forklarte seg om i retten. Fornærmede har måttet avbryte et arbeidstreningsopplegg i regi av NAV. Hun er henvist til psykologisk behandling.
Fornærmede har etter overgrepet hatt smerter i hode og nakke. MR-undersøkelse i juni 2013 har avdekket forandringer i tre brystvirvler. For lagmannsretten fremstår det imidlertid usikkert om det foreligger årsakssammenheng mellom overgrepet og de fysiske plagene hun har hatt etterpå.
Allmennpreventive hensyn krever streng straff for denne type overgrep. Det er viktig å forhindre at kvinner skal føle seg utrygge når de beveger seg alene ute om kvelden.
Høyesterett har i tre dommer fra juni 2013, Rt-2013-848, Rt-2013-853 og Rt-2013-856, uttalt at normalstraffen for fullbyrdet voldtekt til seksuell omgang bør være fengsel i tre år og tre måneder. Det følger av straffeloven § 51 at forsøkshandling straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse. Det framgår av rettspraksis at straffenivået for forsøk ligger «ikke ubetydelig lavere», jf. Rt-2011-1017 avsnitt 26. Av samme dom fremgår det imidlertid i avsnitt 21 at forsøk på voldtekt ikke skal unntas fra den generelle straffskjerpelse på dette området, jf. lovendring i 2010.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at straffen passende settes til fengsel i 2 år og 3 måneder.
Det er intet ved tiltaltes personlige forhold som tilsier en lavere straff. Han har fått avslag på sin søknad om asyl, og UDI traff i september 2012 vedtak om utvisning. At han har vært varetektsfengslet i anledning saken siden 1. desember 2012 bør ikke føre til reduksjon av straffen.
Varetektsfradraget er på 315 dager.

Erstatning og oppreisning
Tiltalte har erkjent erstatningsansvar for fornærmedes ødelagte sko og drosjeregning fra overgrepsmottaket på til sammen 749 kroner. Det gis dom for erstatningskravet etter skadeserstatningsloven § 3-1.
Vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, noe tiltalte ikke har bestridt. Oppreisningsbeløpet skal fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor de sentrale momenter er art, grad og omfang av krenkelsen, både objektivt sett og basert på fornærmedes opplevelser.
Lagmannsrettens juridiske dommere viser til de momenter som er nevnt i avsnittet om straffutmåling.
Høyesterett har i Rt-2011-743 fastsatt en veiledende norm på 150.000 kroner i oppreisningserstatning ved fullbyrdet voldtekt til samleie. Det er ikke fastsatt normbeløp for forsøk på voldtekt til seksuell omgang. Utmåling av oppreisning for voldtekt til seksuell omgang er imidlertid behandlet i Rt-2012-1129.
Etter en konkret vurdering er lagmannsretten i likhet med tingretten kommet til at oppreisningserstatningen settes til 90.000 kroner.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a), jf. § 49, til fengsel i 2 – to – år og 3 – tre – måneder.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 315 – trehundreogfemten – dager.
2. A dømmes innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B erstatning med 749 -sjuhundreogførtini – kroner og oppreisningserstatning med 90.000 – nittitusen – kroner.

bistand til å anmelde voldtektsforsøk av våre bistandsadvokater i Oslo.