Fornærmede ble utsatt for forsøk på overfallsvoldtekt, men klarte å komme seg løs. Tiltalte ble dømt til 3 års fengsel, samt til å betale 120 000 kroner i oppreisning.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 8. mai 2012 satt A, født 0.0.1976 under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. strl §49
for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:
Lørdag 17. desember 2011 ca. kl 04.00, ved –veg 00 i Oslo, forsøkte han å tiltvinge seg samleie med B ved å dytte henne i bakken, holde henne fast, dra ned strømpebuksen hennes og gripe henne i skrittet under trusa, for deretter å åpne sin egen bukse. Han lyktes ikke i sitt forsett, idet B klarte å rive seg løs og fikk kontaktet en beboer på adressen.

Oslo tingrett avsa 4. september 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 49 til en straff av fengsel i 3 – tre – år.
Varetekt kommer til fradrag med 260 – tohundreogseksti – dager.
2. A dømmes til å betale oppreisning på 90 000 – nittitusen- kroner til B innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Anken er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt over tre dager i tidsrommet 4. – 6. desember 2012 i Borgarting lagmannsretts hus. A og syv vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og etttilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang?
Grunnlag:
Lørdag 17. desember 2011 ca. kl 04.00, ved –vei 00 i Oslo, forsøkte han å tiltvinge seg seksuell omgang med B ved å dytte henne i bakken, holde henne fast og gripe henne i skrittet, for deretter å åpne sin egen bukse. Han lyktes ikke i sitt forsett, idet B klarte å rive seg løs og fikk kontaktet en beboer på adressen.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?
Spørsmålene ble besvart med ja.
Lagmannsrettens fagdommere har ikke sett noen punkter som krever noen nærmere begrunnelse for bevisvurderingen under skyldspørsmålet i forhold til tiltalen. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
A blir følgelig å domfelle i samsvar med tiltalen.
Aktor har nedlagt slik påstand:
A, f. 0.0.1976 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a, jf straffeloven § 49 til en straff av fengsel i 3 – tre – år.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 355 dager.
Bistandsadvokaten for fornærmede B har nedlagt slik påstand:
Oppreisningserstatning fastsettes etter rettens skjønn.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
1. Tiltalte anses på mildeste måte.
2. Oppreisningserstatningen fastsettes etter rettens skjønn.

Lagmannsretten bemerker:
Sakens bakgrunn
Faktum som er gjengitt i tingrettens dom er – med de reservasjoner som fremgår nedenfor – ikke bestridt. Om hendelsesforløpet siteres følgende fra dommen:
Fredag 16. desember 2012 [skal være 2011 (lagmannsrettens bem.)] var B (fornærmede), født 0.0.1992, sammen med to venninner på besøk i Oslo. De tre venninnene kommer alle fra Kristiansand, og de var ikke spesielt godt kjent i Oslo. Under helgeoppholdet bodde de på et hotell på Frogner. Om kvelden den aktuelle fredagen bestemte de seg for å gå ut på byen. De var først på vorspiel hos noen venner på Frogner og her delte de tre venninnene en kartong med vin. Fornærmede dro fra vorspielet sammen med kun en av venninnene; C. Hun hadde imidlertid skrevet opp telefonnummeret til den andre venninnen, D, på armen sin.
Da de to venninnene kom frem til Oslo sentrum, viste det seg vanskelig for dem å komme inn på noe utested som følge av at de begge var under tyve år. Til slutt fant de et utested hvor de likevel kom inn. Dette var baren Massao hvor det spesielt ferdes mange personer med opprinnelse fra Nigeria. En kvinne i baren fulgte de to venninnene bort til et bord hvor det satt flere menn, deriblant tiltalte A og hans venn E. De er begge nigerianske statsborgere. De to venninnene fikk plass ved bordet, og de ble sittende sammen med mennene i en lengre periode. Venninnene var begge berusede på dette tidspunktet. Det er noe usikkert hvor mye alkohol de inntok på utestedet, men de konsumerte i hvert fall noe alkohol. Det var god stemning rundt bordet, og de to venninnene synes det var morsomt å få praktisert engelsk. Det ble også tatt et bilde av tiltalte og fornærmede sammen med Cs telefon. Det er enighet om at det ikke var romantikk i luften mellom tiltalte og fornærmede.
Da klokken nærmet seg 0200, ble det besluttet at samtlige rundt bordet skulle gå. Det var mange mennesker i baren, og på vei ut mistet fornærmede venninnen sin. Hun så etter henne utenfor baren, uten hell. Fornærmede hadde lagt sitt bankkort og sin mobil i venninnens veske, og hun var således uten både penger og mobil da C ble borte.
Det er ubestridt at fornærmede og tiltalte så tok en taxi sammen og at de etterhvert kom frem til –vei ved X/Y, hvor tiltalte hadde opphold. Forklaringene fra fornærmede og tiltalte er forskjellige om det som skjedde her, og retten vil komme tilbake til dette nedenfor. Det er uansett sikkert at tiltalte og fornærmede oppholdt seg lenge utenfor boligkomplekset og at også tiltaltes venn, E kom til og var på stedet en stund. Det er også sikkert at fornærmede på et tidspunkt bestemte seg for å begynne å gå i retning byen og at tiltalte da gikk like bak henne. Det er videre uomstridt at fornærmede på en eller annen måte falt i bakken og ble tilgriset av gjørme.
En gang mellom kl 0400 og kl 0430 ringte fornærmede på døren til F i –vei 00. Da F åpnet døren ropte fornærmede: «Slipp meg inn, slipp meg inn – han vil voldta meg». F kunne se en mann av utenlandsk opprinnelse stå like bak fornærmede. Det var ingen kommunikasjon mellom fornærmede og denne mannen eller mellom F og mannen. Fornærmede ble sluppet inn til F, og hun falt da sammen i entreen. Hun ba F ringe politiet, og det ble gjort. Sistnevnte beskrev i retten fornærmede som skrekkslagen og hikstende. Fornærmede var videre tildekket av gjørme over hele seg. Fornærmede forklarte til F at hun var blitt overfalt av en mann som hadde fulgt etter henne. Han hadde forsøkt å voldta henne. …
Politiet kom til leiligheten i –vei rundt kl 0500 den aktuelle natten. Fornærmede lå sammenkrøpet og gråtende i entreen da de kom til stedet, og hun hadde innledningsvis problemer med å snakke som følge av sin gråt. …
Fornærmede ble kjørt av politiet til voldtektsmottaket i Oslo. … Medisinsk undersøkelse ble utført fra kl 0830 om morgenen 17. desember 2011 av dr. Gerd Jorunn M. Delaveris. …
Det er i undersøkelsen funnet at fornærmede hadde to steder med hudmisfarging på henholdsvis rygg og sete, samt en overfladisk hudskade med fersk sårflate på venstre ytre kjønnsleppe. …
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at tiltalte, da han tilbød fornærmede plass i drosjen som skulle kjøre dem fra utestedet i sentrum, sa at han skulle hjelpe henne med å finne venninnen hennes. Drosjen kjørte imidlertid til Z (ikke til –vei på X/Y, slik det står i tingrettens dom), hvor tiltalte disponerte en leilighet. Dette er et sted som er helt ukjent for fornærmede, som ikke var kjent i Oslo. Hun ba tiltalte om å ringe etter en taxi. De ble sittende en lang stund i inngangspartiet i boligblokken sammen med en av tiltaltes bekjente, uten at det kom noen drosje. Hun ble vist en leilighet eller et rom hvor hun fikk tilbud om å hvile, men hun avslo med det samme hun så inn i rommet, hvor hun ikke kunne se annet enn en seng. Hun skjønte at det ikke ville komme noen drosje og følte seg lurt. Hun bestemte seg for å gå i retning sentrum og gikk over et jorde eller en fotballbane e.l. for å komme til en trafikkert vei. Da merket hun at tiltalte fulgte etter henne uten å si noe. Han tok henne igjen, tok tak rundt nakken hennes, la henne på ryggen mot bakken, prøvde å ta ned strømpebuksen hennes og tok henne hardt i skrittet. Han holdt henne nede med én hånd samtidig som han begynte å åpne sin egen bukse, men fornærmede klarte å komme fri og løp i retning av noen boligblokker mens han kom etter. Hun ringte på flere dørklokker før en av beboerne åpnet og slapp henne inn.
Tiltalte skal straffes for forsøk på voldtekt til samleie, jf straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 49.
Straffutmåling
Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i hvilken straff som ville blitt resultatet om en fullbyrdet voldtekt var begått med de eventuelle straffeskjerpende momenter som er knyttet til forsøkshandlingen, jf. Rt-2011-1017 avsnitt 22.
Den straffbare handling er foretatt 17. desember 2011, altså etter at minstestraffen for voldtekt ble endret fra to til tre år ved lovendring 25. juni 2010. Det innebærer at det ved straffutmålingen må velges et utgangspunkt som samsvarer med retningslinjene i forarbeidene til straffeloven 2005, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) sidene 19 og 41 og Rt-2012-1084 avsnitt 9 og 10. Straffutmålingen for voldtekt til samleie hvor det hverken foreligger spesielle skjerpende eller formidlende omstendigheter angis til ikke mindre enn fire års fengsel. Det er understreket at det kreves særlige formildende omstendigheter for å kunne fravike dette utgangspunktet. Når det foreligger skjerpende omstendigheter er det forutsatt at straffenivået ikke bør være under fengsel i fem år.
Det følger direkte av straffeloven § 51 at forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse, og det fremgår av rettspraksis at straffenivået for forsøk ligger «ikke ubetydelig lavere», jf. Rt-2011-1017 avsnitt 26. Det er lagt til grunn i Rt-2011-1017 avsnitt 21 at straffenivået for forsøk på voldtekt ikke skal unntas fra den generelle skjerpelse på dette området og at straffenivået for forsøkstilfellene skal økes i samme forhold som straffenivået ellers. Det foreligger imidlertid ingen veiledende normer for hvor mye lavere straffen skal være i forsøkstilfellene, jf. Rt-2011-1017 avsnitt 27.
Lagmannsretten har ved straffutmålingen særlig sett hen til følgende avgjørelser:
Rt-2011-1017:
Saken gjaldt forsøk på voldtekt i eget hjem, begått kort tid før endringen av straffeloven (seks uker før det nye straffenivået fikk full anvendelse). Straffen ble satt til fengsel i tre år og tre måneder. Høyesterett la vekt på at voldtektsforsøket hadde preg av overfall og at det skjedde etter at tiltalte hadde trengt seg inn i fornærmedes bolig mot hennes vilje. Fornærmede var påført betydelige fysiske plager av volden som ble utøvd.
Rt-2011-1013:
Saken gjaldt straffutmåling i en sak om forsøk på overfallsvoldtekt, begått etter lovendringen 25. juni 2010. Høyesterett tok utgangspunkt i at dersom voldtekten var blitt gjennomført, ville straffen blitt fem års fengsel. Selv om det dreide seg om forsøk, var mye av skaden ved en voldtekt allerede forårsaket. Det fremgår av beskrivelsen av hendelsesforløpet i dommen at tiltalte hadde fått av fornærmede buksen og trusen, og han tok også selv av seg buksene og prøvde å trenge inn i skjeden hennes mens han holdt henne liggende på ryggen. Da hun begynte å rope om hjelp, slo han henne flere ganger i ansiktet for å få henne til å tie stille. Han ga opp forsøket på voldtekt da en mann kom gående. Det fremgår av dommen at utgangspunktet, før virkningen av tilståelse, burde være en straff av fengsel i om lag fire år. Fordi domfelte valgte å melde seg selv for politiet og gi en uforbeholden tilståelse, ble straffen redusert til fengsel i to år og 10 måneder.
Rt-2012-1084:
Straffen for fullbyrdet voldtekt til samleie, begått etter lovendringen 25. juni 2010, ble fastsatt til fengsel i fire år og seks måneder. Det ble pekt på at voldtekten strakk seg over lengre tid, at den omfattet flere ulike former for seksuell omgang og samleier, og at voldsbruken var så pass omfattende at den måtte tillegges vekt i straffeskjerpende retning. Det fremgår av lagmannsrettens dom i saken at fornærmede ble slått i ansiktet, trusen ble revet i stykker, og hun fikk blåmerker på innsiden av begge lår. Det hele pågikk i ca to timer og 45 minutter.
Når det gjelder måten voldtektsforsøket er gjennomført på, er det grunn til å fremheve at forsøkshandlingen – i likhet med saken i Rt-2011-1017 – har preg av et overfall. Da fornærmede forlot — til fots, fulgte han etter henne, tok henne igjen, tok nakketak på henne og tvang henne i bakken. Lagmannsretten vil også vise til at tiltalte ikke ga seg da fornærmede hadde kjempet seg fri, men at han tok opp forfølgelsen og prøvde å ta henne igjen. Det må ha vært en svært skremmende opplevelse. For øvrig er det etter lagmannsrettens vurdering ikke knyttet spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter knyttet til selve overgrepshandlingen. Til forskjell fra saken i Rt-2011-1017 er fornærmede ikke blitt påført fysiske plager, og tiltalte kom ikke så langt i forsøket på samleie som tiltalte i saken i Rt-2011-1013, hvor tiltalte hadde fått av både sine egne og fornærmedes bukser og prøvde å trenge inn i skjeden hennes. Selv om mye av skaden allerede er skjedd når han legger henne ned, holder henne fast og åpner sin egen bukse, må dette vektlegges ved straffutmålingen. Og til forskjell fra saken i Rt-2012-1084 legger lagmannsretten til grunn at voldtektsforsøket i vår sak pågikk i forholdsvis kort tid.
A er ikke straffet tidligere, bortsett fra to bøter fra 2011 for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd, som ikke tillegges noen vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten finner etter dette at straffen, dersom voldtekten hadde blitt fullbyrdet, ville ha gitt en straff på noe i overkant av fire år. Straffen for den utførte forsøkshandlingen finnes passende å kunne settes til fengsel i tre år, slik også tingretten kom til (men med et noe høyere utgangspunkt dersom det hadde vært en fullbyrdet voldtekt).
Oppreisningserstatning
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav a kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person dømmes til å betale den fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art». Høyesterett har i Rt-1988-532 lagt til grunn at det bør gjelde en veiledende norm for oppreisning etter voldtekt, og den veiledende normen ble da satt til 30 000 kroner. Ved Rt-2003-1580 ble normen justert til 100 000 kroner, og ved Rt-2011-743 (dom av 19. mai 2011) ble den veiledende normen oppjustert til 150 000 kroner. Det er forutsetningen at den veiledende normen bare fravikes der det foreligger særlige grunner, jf. Rt-2003-1590 avsnitt 39.
Skadeserstatningsloven § 3-5 omfatter ikke bare fullbyrdede forbrytelser, men også forsøk, jf. Rt-2011-247, som gjaldt forsøk på overtredelse av straffeloven § 195. Det er imidlertid ikke trukket opp faste normer for forsøk på voldtekt.
I saken i Rt-2011-1017 (referert ovenfor i forbindelse med straffutmålingen) hadde tingretten fastsatt oppreisningen til 80 000 kroner. Utmålingen av oppreisningen ble ikke påanket.
I en dom av Agder lagmannsrett fra 2010 (LA-2009-194786), som ble avsagt før normen for oppreisning ved fullbyrdet voldtekt ble oppjustert fra 100 000 til 150 000 kroner, ble oppreisningen til fornærmede i en sak om forsøk på voldtekt fastsatt til 85 000 kroner. Voldtektsforsøket hadde preg av overfallsvoldtekt.
I en sak om forsøk på voldtekt til samleie som ble pådømt av Borgarting lagmannsrett i 2010 (LB-2009-132115) ble oppreisning tilkjent fornærmede med 90 000 kroner. Også denne dommen er fra tiden da normen for oppreisning for fullbyrdet voldtekt var 100 000 kroner. Det ble vist til at det var et grovt voldtektsforsøk, at fornærmede hadde dødsangst under overgrepet og at overgrepet hadde hatt store negative konsekvenser for hennes livsutfoldelse.
I en dom av Gulating lagmannsrett fra 2011 (LG-2010-79299), som gjaldt straffutmåling og oppreisning i en sak om forsøk på voldtekt, ble oppreisningen fastsatt til 75 000 kroner. Denne dommen ble også avsagt før den siste oppjusteringen av normbeløpet. Det fremgår av dommen at saken hadde mange likhetstrekk med et forsøk på overfallsvoldtekt.
Vår sak har som nevnt også preg av en overfallsvoldtekt. Fornærmede er ikke påført noen fysiske skader av betydning. Hun var sykmeldt i tidsrommet 17. – 25. desember 2011. Av rapporten etter førstegangsundersøkelse ved Oslo legevakt samme morgen som hendelsen fant sted fremgår det at «Undersøktes reaksjonsmønster … er forenlig med at hun har vært utsatt for en traumatisk hendelse. Andre årsaker kan ikke utelukkes.» Fornærmede har opplyst – og lagmannsretten legger til grunn – at hun sliter med psykiske ettervirkninger av voldtektsforsøket og at hun er plaget av en generell utrygghet hun tidligere ikke har kjent.
Tingretten har fastsatt oppreisningsbeløpet til 90 000 kroner. Etter lagmannsrettens oppfatning bør oppreisningen opp på et noe høyere nivå, hensett til at de dommene som er nevnt ovenfor er fra tiden før normbeløpet for voldtekt ble økt fra 100 000 til 150 000 kroner. Det bør også tas i betraktning at tiltalte, ved å ta fornærmede med i drosje sent på natten til et for henne helt ukjent sted, uten praktiske muligheter for henne til å komme seg tilbake til hotellet hvor hun skulle overnatte under Oslobesøket, grovt har utnyttet situasjonen. Lagmannsretten finner at oppreisningsbeløpet passende kan settes til 120 000 kroner.
Sakskostnader
Aktor har ikke påstått idømmelse av sakskostnader, og lagmannsretten finner heller ikke grunnlag for å idømme sakskostnader av eget tiltak. Det vises til at tiltalte er uten inntekt og at han er idømt en lengre fengselsstraff og er dømt til å betale oppreisning.
Dommen er enstemmig. Ved behandlingen av kravet om oppreisning har bare de juridiske fagdommerne deltatt.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 49 til en straff av fengsel i 3 – tre – år.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 356 dager.
2. A dømmes til å betale 120.000 – etthundreogtjuetusen – kroner som oppreisning til B innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.

Les mer om erstatning etter voldtekt, voldsoffererstatning og retten til bistandsadvokat etter voldtekt.