Bistandsadvokat etter ran

Den som har blitt utsatt for ran vil ha krav på voldsoffererstatning og vil i mange tilfelle ha krav på bistandsadvokat dekket av det offentlige under etterforskningen og selve straffesaken.

Den som har blitt utsatt for væpnet ran, eller har blitt skadet i forbindelse med ranet, vil ofte få oppnevnt bistandsadvokat betalt av retten. Dette er fordi grove ran er ansett som alvorlige forbrytelser.

Bistandsadvokaten vil bistå med informasjon under etterforskningen og under straffesaken. Videre vil bistandsadvokaten forberede erstatningskrav til straffesaken og bistå med å kreve inn dette av Kontoret for voldsoffererstatning i etterkant. Dersom straffesaken er henlagt eller avgjort, kan en få oppnevnt bistandsadvokat til å kun søke om voldsoffererstatning. Ransofferet vil ha krav på å få dekket sitt økonomiske tap dekket av Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg vil en ha krav på oppreisning, noe som ofte er betydelig høyere i saker om ran enn i saker om vold. Ved varig skade kan en i tillegg ha krav på menerstatning.

 

Advokat Eirik Teigstad

Skrevet av Advokat Eirik Teigstad

  • +(47) 932 83 220
  • teigstad@advokat-teigstad.no

Se eksempler på erstatningssaker om ran.

Retten til bistandsadvokat etter ran kom på spissen i Rt. 2006 1021:

(1)

Saken gjelder oppnevnelse av bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107a første ledd andre punktum.

(2)

A, født 0.0.1957, ble ved Stavanger tingretts dom 10. mars 2006 dømt til fengsel i 17 år for grovt ran. A har anket til Gulating lagmannsrett, og ankesaken er berammet til 4. september 2006.

(3)

På vegne av to av de fornærmede – B og C – ba advokat Pål Behrens i brev 17. februar 2006 om å bli oppnevnt som bistandsadvokat for dem etter straffeprosessloven § 107a første ledd andre punktum. Ved lagmannsretten beslutning 24. juli 2006 ble begjæringen tatt til følge og advokat Behrens oppnevnt som bistandsadvokat for B og C.

(4)

A har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse, og det er i hovedsak anført:

(5)

Vilkåret for å få oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107a første ledd andre punktum er at den fornærmede har fått en «betydelig skade på legeme eller helbred» som følge av den straffbare handling. Dette vilkåret er ikke oppfylt. Den beskrivelsen som gis av diagnosen «posttraumatisk stresslidelse» i sakkyndig erklæring av 2. november 2005 av professor Roald A. Bjørklund, er dekkende for de fleste ofre for alvorlig kriminalitet. B forventes å ha redusert funksjonsevne både arbeidsmessig, sosialt og personlig i 2007. C forventes å ha stabilisert funksjonsevne både arbeidsmessig, sosialt og personlig i 2007. Begge har diagnosen posttraumatisk stresslidelse, men ingen av dem oppfyller vilkåret om «betydelig skade». A har nedlagt slik påstand:

«1.

Oppnevningen av bistandsadvokat for B oppheves.

2.

Oppnevningen av bistandsadvokat for C oppheves.»

(6)

B og C er kjent med kjæremålet, men har ikke inngitt merknader.

(7)

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

(8)

Da den angrepne beslutning er truffet av lagmannsretten som første instans, har kjæremålsutvalget full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.

(9)

Kjæremålsutvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.

(10)

Straffeprosessloven § 107a første ledd andre punktum fastsetter:

«I andre saker kan retten på begjæring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.»

(11)

Det som det er spørsmål om i denne saken, er om vilkåret om «betydelig skade på … helbred» er oppfylt.

(12)

I forarbeidene til straffeprosessloven § 107a er det for den nærmere fastleggelse av uttrykket «betydelig skade på legeme eller helbred» vist til definisjonen i straffeloven § 9, se Ot.prp.nr.33 (1993-1994) side 50. Straffeloven § 9 første ledd lyder:

«§ 9. Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psykisk skade.»

(13)

Det alternativ i denne definisjonen som er relevant for denne saken, er alternativet «alvorlig psykisk skade».

(14)

I forarbeidene til straffeloven § 9 heter det (Ot.prp.nr.20 (1991-1992) kapittel 3.7.3):

« Departementet vil bemerke at det er riktig som påpekt av Riksadvokatens at begrepet «alvorlig psykisk skade» i utgangspunktet er noe upresist, og at det ikke tilsvarer noen kjent medisinsk eller rettsmedisinsk diagnose eller juridisk uttrykk. Departementet ser likevel ikke dette som noen avgjørende innvending mot forslaget. Det er ikke mulig å gi en fullstendig avklaring av begrepets innhold verken i lovteksten eller i motivene. Departementet tar likevel sikte på å gi noen utgangspunkter for tolkningen, jf spesialmotivene i kapittel 10. Det nærmere innholdet i den rettslige standarden må avklares gjennom rettspraksis.»

(15)

I spesialmotivene til § 9 uttaler departementet:

«Departementet foreslår at uttrykket «sindssyg» erstattes med uttrykket «påført alvorlig psykisk skade». I dette ligger en realitetsendring. Etter gjeldende rett omfatter begrepet «sindssyg» bare psykisk sykdom som er så alvorlig at den kan betegnes som en psykose.

I arbeidsgruppens utredning er alvorlig psykisk skade forklart slik (s 22):

«Med alvorlig psykisk skade siktes, foruten psykoser, til slike tilstander som alvorlige og langvarige depresjoner, tvangs- og angstnevroser, spiseforstyrrelser og lignende. Derimot er uttrykket ikke ment å omfatte slike tilstander som lettere depresjoner, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og letter angsttilstander.»

Departementet viser til dette.»

(16)

Professor Roald A. Bjørklund har i sin sakkyndige erklæring av 2. november 2005 konkludert med at både B og C tilfredsstiller diagnosen «F 43.1 Posttraumatisk stresslidelse» i diagnosesystemet ICD-10. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning kan ikke alle former for lidelser som går inn under denne diagnosen, anses som «alvorlig psykisk skade» i forhold til definisjonen i straffeloven § 9. Spørsmålet må vurderes konkret på bakgrunn av alvorlighetsgrad og varighet.

(17)

På det tidspunkt det er aktuelt å oppnevne bistandsadvokat, kan det ofte være vanskelig å si noe om varigheten av psykiske plager. I forarbeidene til straffeprosessloven § 107 a heter det om dette (Ot.prp.nr.33 (1993-1994) side 50):

«Hvorvidt fornærmede faktisk vil bli påført betydelig skade på legeme eller helbred, er ofte uklart på det tidspunktet det kan være aktuelt å oppnevne bistandsadvokat. Det må derfor være nok at det er grunn til å tro at slik skade vil inntreffe. Retten bør normalt kreve at det legges fram dokumentasjon, f.eks en legeerklæring, om utsiktene når det gjelder fornærmedes helsetilstand.»

(18)

For B har professor Bjørklund gitt følgende beskrivelse av ransopplevelsen og de problemer hun har hatt i ettertid:

«Stemplet inn i Nokas-bygningen kl. 07.51. Oppholdt seg i underetasjen (UE) i samme rom hvor ranerne rettet anslag mot vindu. Satt plassert nær vinduet. Løp deretter opp trapp til mesaninetasjen sammen med D. Frykt for at bygningen skulle rase sammen. Oppholdt seg på kontor til E. Talte antall ranere i bakgården. Så arbeidskolleger komme gående mot personalinngangen til Nokas. Løp senere ut gjennom personaltrappene og ut til Hennes & Mauritz bygningen. Oppfattet kuler på nær avstand mens hun løp oppover Kirkegata. Opplevde panikkreaksjoner flere ganger under ranshendelsen.

Funn: I ettertid økt aktsomhet, skvettenhet, gjentatte påtrengende synsinntrykk og påtrengende tanker fra hendelsen, utviklet mer mistro til mennesker. Søvnen har blitt dårligere i etterkant av ranet. Blitt svært var for plutselige lyder. Plaget av uttalt gråt. Engstelig for arbeidskapasitet som driftsleder, med ansvar for andre kollegaer. Uten sammenligning mest belastende livshendelse. Resulterte i flere sykefravær. Avspilling av lydopptak på radio september 2005 forverret plagebildet.

Påregnelig plagebilde i 2007 : Forventes å ha redusert funksjonsevne både arbeidsmessig, sosialt og personlig.»

(19)

For C har Bjørklund gitt følgende beskrivelse:

«Stemplet inn Nokas-bygningen kl 07.33. Tok heis opp i 3. etg. Leste mail fra forrige uke hvor advarsel om å være ekstra årvåken var sendt fra avd. dir. G. Tar sammen med D heisen ned til underetasjen (UE). I UE utfører hun arbeidsoppgaver nær heisen. H har kjørt transportvogn inn i heisen. H roper «Ran – se». RF så opp mot vinduene ut mot bakgården og observerte en person som holdt en slegge samt 5 andre personer. RF gikk deretter inn i heisen. Heisen beveget seg oppover samtidig som de hørte en voldsom støy. Det fortsatte å støye mens heisen beveget seg oppover. RF opplevde redsel for at heisen skulle falle ned i heissjakten. I 4. etg. gikk heisdøra opp. Hun kjente en ukjent lukt og roper til andre i etasjen at det er ran. Etter en del aktivitet i 4. etg. går hun opp trappa opp til 5. etg. Hun erindrer i denne fasen voldsomme lydinntrykk. Var i 5. etg. fra kl. 08.05 til ca. kl. 09.00. I etasjen var også E, I og J. Oppholdet i 5. etg. var en betydelig belastning. Opplevde uttalte akutte plager.

Funn: I ettertid økt aktsomhet, skvettenhet, gjentatte påtrengende synsinntrykk og påtrengende tanker fra hendelsen, utviklet mistro til enkelte mennesker. Blitt var for plutselige lyder og opptatt av sikkerhet på arbeidsplassen. Forsøker å unngå å tenke på hendelsen, men tankene kommer tilbake og ødelegger konsentrasjonsevnen. Har fått mindre livsglede i forhold til tidligere.

Påregnelig plagebilde i 2007 : Forventes å ha stabilisert funksjonsevne både arbeidsmessig, sosialt og personlig.»

(20)

På bakgrunn av en samlet vurdering av alvorlighetsgrad og antatt varighet finner kjæremålsutvalget det relativt klart at de psykiske plager som B er blitt påført, må anses som «betydelig skade på helbred», og at det derfor bør oppnevnes bistandsadvokat for henne. Utvalget har derimot vært noe mer i tvil om de plager C er blitt påført, kan anses som slik skade. I motsetning til det som er tilfellet for B, forventes funksjonsevnen for C å være stabilisert i 2007. Under en viss tvil er utvalget likevel kommet til at også hun må anses å være påført en betydelig skade på helbred som følge av ranet, og bør få bistandsadvokat.

(21)

Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes.

(22)

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens beslutning stadfestes.